Ruinene av Sais (Sa el-Hagar) i Egypt, kart tegnet av Jean-François Champollion under hans ekspedisjon i 1928.
Herodot skrev at Sais er stedet hvor graven til Osiris var lokalisert og at gudens lidelser ble framstilt som et mysterium om natten på en tilstøtende innsjø.[4]
Byens skytsgudinne var Neith hvis kult er bevitnet så tidlig som ved første egyptiske dynasti, ca 3100–3050 f.Kr.[3] Grekerne, som Herodot, Platon, og Diodorus Siculus (Diodoros), identifiserte henne med Athene og således postulerte en opphavelig forbindelse til athenerne. Diodorus skrev at Athene hadde bygget Sais før Syndfloden som etter sigende skal ha ødelagt Athen og Atlantis. Mens alle greske byer ble ødelagt under denne legendariske katastrofen, ble egyptiske byer, som Sais, ikke det.[5]
I Timaios og Kritias, skrevet rundt 395 f.Kr., forteller Platon om at 200 år tidligere hadde den greske poeten og lovmannen Solon besøkt Sais i 590 f.Kr., og hvor han fikk fra en egyptisk prest høre historien om Atlantis, om krigen mellom Hellas og Egypt, om Sais' nederlag og ødeleggelse ved en naturkatastrofe. Platon merket seg også at Sais var fødestedet for farao Amasis II.[6]
Plutark skrev at helligdommen til Athene, som han identifiserte med Isis, hadde i Sais inskripsjonen: «Jeg er alt det som har vært, og er, og skal være; og ingen dødelig har hittil løftet mitt slør.» [7]
Ruiner
Det er i dag ingen bevarte spor av denne byen fra forut det nye rike i Egypt (ca 1100 f.Kr.) på grunn av den omfattende ødeleggelsen av byen ved sebakhin, det vil si at bøndene har systematisk fjernet leirmursteiner for bruke dem som gjødsel på markene,[8] og etterlatt kun noen få blokker på stedet.[3]
Sais tempel hadde en medisinsk skole tilknyttet, hvilket også var tilfelle med mange andre egyptiske templer. Legeskolen i Sais hadde flere kvinnelige studenter og tilsynelatende også et kvinnefakultet, hovedsakelig i gynekologi (kvinnens forplantningssystem) og obstetrikk (behandlingen av mødre og fostre under graviditet og fødsel). En inskripsjon fra perioden er bevart og forteller at «Jeg kom fra medisinskolen ved Heliopolis og har studert ved kvinneskolen ved Sais hvor de guddommelige mødre har lært meg hvordan å lege sykdommer.» BibelensMoses og hans hustru Sippora skal etter sigende ha studert ved Heliopolis, og Sipporas erfaring med omskjæring, referert i Andre Mosebok 4:25,[9] kan indikere at hun hadde studert medisin.[10]
^Mish, Frederick C., sjefsred. (1985) «Saïs» i: Webster's Ninth New Collegiate Dictionary. 9. utg. Springfield, MA: Merriam-Webster Inc. ISBN 0-87779-508-8, ISBN 0-87779-509-6 (indeksert), and ISBN 0-87779-510-X (deluxe).
^abcShaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, British Museum Press, s. 250
^Luthi, Jean-Jacques (2005): En quête du français d'Égypte : adoption, évolution, caractères, Paris, Éditions L'Harmattan, poche, ISBN 978-2-7475-7806-6.
^Nettbibelen: Andre Mosebok 4:25 Sitat: «Sippora tok da en kvass stein og skar av forhuden på sønnen sin og berørte føttene hans...»
^Silverthorne, Elizabeth & Fulgham, Geneva (1997): Women Pioneers in Texas Medicine. Texas A&M University Press. ISBN 978-0-89096-789-8. s. xvii
