«Tokjønnet» omdirigeres hit. For kjønnsidentiteten, se bikjønnet.
Hermafrodittisme eller tvekjønnethet er situasjonen der et individ har to sett kjønnsorganer, et for hvert kjønn. Et slikt individ kalles hermafroditt. Ordet er hentet fra navnet på det mytiske vesenet Hermafroditos, som var avkommet til Hermes og Afrodite.[1] Hos mennesker og andre pattedyr og hos fugler er hermafrodittisme svært sjelden og regnes som en sykdom.[2]
Tvekjønnede planter og dyr
Hos en god del dyr og mange planter er hermafrodittisme det normale. En grov beregning antyder at 65 000 av kjente dyrearter er tvekjønnede.[3] Om man regner med omkring 1,2 millioner beskrevne arter, er rundt 5% av dem tvekjønnede. Hermafrodittisme er imidlertid ikke kjent hos leddyr (som er den klart største dyregruppe), slik at blant de resterende litt over 30 rekkene er omkring en tredel tvekjønnede. De fleste tvekjønnede dyr kan befrukte seg selv, med selvbefruktningsrater son varierer fra 0 til 100%. Raten av selvbefruktning hos tvekjønnede dyr er tilsvarende den hos planter, noe som tyder på at de samme evolusjonære prosessene virker på selvbefruktning hos dyr og planter.[3]
I botanikken brukes begrepet hermafroditt til å beskrive en blomst som både har pollenbærere (hanlige) og fruktlegeme (hunlige) i samme blomst. Dette er ganske vanlig hos hageplanter. En annen situasjon som likner mer på tvekjønnethet slik det vanligvis forekommer i dyreriket er planter som er sambu, der adskilte hanlige og hunlige blomster vokser på samme plante. Slike planter er særlig vanlige hos bartrær, men forkommer bare hos 7% av blomsterplanter.[4]
Sekvensiell hermafrodittisme
Mange dyr fødes som et kjønn, men bytter kjønn når de blir eldre. vanligvis er de hanner som unge (slik som reker og mange akvariefisk), og blir først hunner når de har nådd en viss alder eller kroppsstørrelse.[5] Hos leppefisker slik som rødnebb/blåstål er derimot de fleste individene født som hunner, og den største i flokken bytter til hann.[6] Enkelte arter kan bytte kjøn begge veier, avhengig av den sosiale situasjonen.[7]
En samtidig eller simultan hermafroditt er et individ der et individ har begge kjønn samtidig.[9] Mange av de vanligste dyretypene er samtidige hermafroditter, slik som metemarker og mange snegler.
Både dyr og planter med slike systemer vil kunne befrukte seg selv. Hos den frittlevende rundormenCaenorhabditis elegans skjer nesten all formering ved selvbefruktning, med ikke mer en 1% foregår ved krysning med andre individer.[10] I den andre enden av skalaen finner vi havabbor-slekten Hypoplectrus der individene bytter på å spille rollen som hunn og hann, slik at befruktingen er mellom individer.[11]
^Kim, Kyu-Rae; Kwon, Youngmee; Joung, Jae Young; Kim, Kun Suk; Ayala, Alberto G.; Ro, Jae Y. (2002). «True Hermaphroditism and Mixed Gonadal Dysgenesis in Young Children: A Clinicopathologic Study of 10 Cases». Modern Pathology. 15 (10): 1013. PMID12379746. doi:10.1097/01.MP.0000027623.23885.0D.
^Molnar, Sebastian (17. februar 2004). «Plant Reproductive Systems». Evolution and the Origins of Life. Geocities.com. Arkivert fra originalen 22. oktober 2009. Besøkt 12. september 2009.
^Rodgers, E.W.; Early, R.L.; Grober, M.S. (2007). «Social status determines sexual phenotype in the bi-directional sex changing bluebanded goby Lythrypnus dalli». J Fish Biol. 70: 1660–1668. doi:10.1111/j.1095-8649.2007.01427.x.