Dyreriket deles inn i rundt 35 rekker og sopp deles gjerne inn i 5 divisjoner.[1][2] Systematisk inndeling i planteriket har tradisjonelt basert seg på å kartlegge familier, og det eksisterer ingen allmenn akseptert inndeling eller endog avgrensning av planter, slik at antall divisjoner varierer fra to til 12, og begrepet rekke eller divisjon brukes sjelden i botanikken.[3]Protister deles gjerne inn i 14 eller 16 rekker.[4]
Definisjoner
Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle rekke. Hos dyr henger inndelingen i rekker sammen med Haeckels idé om et Bauplan, den grunnleggende lesten et dyr er bygget over.[5] For eksempel er alle ryggstrengdyr basert på en brusk- eller beinstreng (ryggraden hos oss virveldyr) som strekker seg gjennom hele kroppen med et nervevrør på oversiden og en tarm på undersiden. Leddyr har den motsatte bygningen, med en gjennomgående tarm som ligger over sentralnervesystemet, og med et ytre skjelett. Flatormer på sin side har sentralnervesystemet fordelt som et stigeformet nettverk med hovedstammene på hver side av kroppen og en enkelt munn mitt under som ender i en mage uten endetarmsåpning.
Denne måten å se dyreriket på gir en fenetisk definisjon av rekker basert på bygning og utvikling, mens man alternativt kan se på rekker som organismer med grader av slektskap som kommer til uttrykk i enkelte viktige bygningstrekk (fylogenetisk definisjon).[6] Disse to måtene å definere rekker på gir likevel ingen dramatiske forskjeller i inndelingen av dyreriket, selv om noen rekker (svamper, flatormer) er parafyletiske.[7][8]
Historie
Tradisjonelt har dyreriket vært best undersøkt og der representerer en rekke en fundamentalt grunnleggende form for bygningstrekk. Uttrykket ble først lansert av Ernst Haeckel, basert på greskphylon (stamme eller type).[9] Den tyske botanikeren August W. Eichler tok opp Haeckels uttrykk og delte planteriket inn i 5 rekker.[10]
^Chase, Mark W. & Reveal, James L. (2009), «A phylogenetic classification of the land plants to accompany APG III», Botanical Journal of the Linnean Society161 (2): 122–127, DOI:10.1111/j.1095-8339.2009.01002.x
^Schultz, D.L. «Kingdom Protista»(PDF). General Biology II. Nicholls State University. Arkivert fra originalen(PDF) 19. august 2016. Besøkt 20. november 2016.
