Haug kirke er en enskipet langkirke av naturstein og opprinnelig reist i middelalderen, trolig omkring år 1200–1250.[1] Kirken ble reist ved Hokksund (navnet kan være avledet fra Haugsund[1]) i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. I 1323 nevner pave Johannes XXII kirken i et middelalderdokument og lover avlat til dem som på visse dager besøker Haug kirke «...som er reist til de samme apostlers Peters og Paulus' ære...».[2] Av middelalderens steinkirke, som besto av vesttårn, skip og kor med apside, er bare vesttårnet og skipets vestmur er bevart.
Bokverket «Våre kirker» daterer Haug kirke til år 1152,[4] men oppgir ingen troverdige kilder som kan sannsynliggjøre en slik datering. Det kan være en forveksling med oppdagelsene under de arkeologiske utgravningene i kirken i 1960-årene, men funnene derfra bekrefter ikke en så tidlig datering.[1]
Under de arkeologiske utgravingene i kirken ble det funnet spor etter seks jordgravde stolper i jordlaget under kirkegulvet i steinkirken, noe som vitner om at det sannsynligvis har stått en stavkirke der før steinkirken ble reist.[1] Stavkirken ble sannsynligvis reist midt på 1100-tallet.[1] Foruten sporene etter stavkirken ble det under utgravningene i 1962 også funnet mynter fra Håkon Håkonssons tid,[1] slik at man kunne datere steinkirken til første halvdel av 1200-tallet.[1]
Den første steinkirken var bygget i romansk stil. Byggematerialet var naturstein, og flere steder i tårnet er det fortsatt synlige rester av disse gråsteinsmurene. Denne kirken er sannsynligvis i all hovedsak den samme som er avbildet på et kart over prestegården mer enn 500 år seinere. Her ser en tydelig at taket er mye brattere og tårnhjelmen er høyere og spissere enn på dagens kirke, tårnet raget hele 50 meter over bakken. De arkeologiske utgravningene viser dessuten at den opprinnelige gråsteinskirken var noen meter kortere og litt smalere enn dagens.
Endringer
En oppmåling viser at tårnet måler cirka 10,75 cm fra øst til vest. Bredden i øst er cirka 10 m, mens den i vest er cirka 9,5 m. Høyden på tårnmuren er cirka 22 m over fundamentene. Skipets fundamenter viser at det målte cirka 17,5 x 10 m innvendig.[2] I vest er det utvendige målet 14,3 m, så murene er tykke. Koret har opprinnelig vært 5 x 5 m innvendig, og østmuren har hatt en cirka 4,3 m bred åpning mot en avsluttende apside. Fundamentene tyder på at apsiden har vært noe smalere enn åpningen, og at det har vært et sprang i åpningens sider som har gjort apsidemunningen.[2]
Apsiden ble revet i middelalderen og koret utvidet mot øst. Det beholdt trolig bredden, men ble forlenget med cirka 6 m til cirka 11 m innvendig. Nordmuren ble imidlertid cirka 50 cm lenger enn sørmuren, så østmuren ble skjev. Muren i koret var opprinnelig cirka 2 m tykk, men etter utvidelsen var muen cirka 1,4 m tykk.[2]
Inntil kirketårnet ligger det private gravkammeret som Jørgen von Cappelen lot bygge etter kona Magdalena Darjes døde i 1769. Det sto ferdig i 1771. Cappelen eide Fossesholm herregård og døde selv i 1786. Et såkalt «benhus» ble oppført der i 1802, men plasseringen er ukjent.[5]
Brannen i 1818
Lynet slo ned i tårnet på kirken den 14. juni1818 og middelalderkirken ble satt i brann. Alt inventar gikk tapt, utenom en døpefont av kleberstein fra 1300-tallet, som i dag står i våpenhuset. Altertavlen ble også reddet, men den var så ødelagt at man isteden valgte å få laget en ny altertavle. Den ble gjort av Peter Petersen. Maleriet i storfeltet er Korsfestelsen, malt etter Frederik Petersens alterbilde i Sandar kirke, og i gavlfeltet er det malt en sol.[6] Den gamle altertavlen ble benyttet i bedehuset i Vestfossen når det ble innviet til kapell i 1902. Først i 1975 ble altertavlen restaurert etter brannen, og når Vestfossen kirke ble bygget i 2010 ble den flyttet dit.
Det tok tid å gjenreise kirken etter brannen, og nye kirkeklokker kom først i 1824, Petersens altertavle var på plass i 1838, og først i 1860 tok en seg råd til å kjøpe inn et nytt orgel. Kirken har et kraftig tårn som var middelalderkirkens vesttårn. Murene som hadde blitt gjenreist var utført på rimeligste måte, og det viste seg å være en sparepolitikk som ble kostbar. I 1856 overtok allmuen eierskapet av kirken. Omkring 1860 var kirken rett og slett i ferd med å rase sammen, og det ble besluttet å gjennomføre omfattende reparasjoner både av koret og skipet.
Arkitekten Wilhelm Hanstein ga Haug kirke det karakteristiske eksteriøret som den har hatt siden, med et tårn som var 20 meter lavere enn det opprinnelige og et bredt kirkeskip med forholdsvis flatt tak. De cirka 2 m tykke murene i skipet og koret ble revet og et nytt og større skip og kor med 60–80 cm tykke teglmurer ble oppført.[5] Et sakristi som sto på nordsiden av middelalderkoret ble revet i 1861–1862 og erstattet av en nytt inntil østgavlen i det nye koret, slik at den samlede lengden på kirken ble cirka 46,5 m.[5] Innvendig fikk den nye kirken to gallerier, det ble forandret i 1962 da det var en ny ombygging. Det var Arnstein Arneberg som tegnet et interiør i ny-klassisistisk stil med kun et galleri. Korhimlingen er dekorert av Anders Ragnvald Andersen, som også var en av Arnebergs samarbeidspartnere når det gjaldt utsmykningen av Oslo rådhus.
Inventar og annet
Under de arkeologiske utgravningene i 1960-årene ble det avdekket flere gravkamre, der prominente eikværinger har ligget opp gjennom historien. De eneste levningene som lå på plass var imidlertid de av oberstløytnant Friderich Christian Richelieu, offiseren som på begynnelsen av 1700-tallet eide både Hassel Jernværk og Sem setegård.[1]
Utenfor kirken lå den såkalte «ridesteinen», en rundkamp (L 1,3 m, B 0,9 m, H 0,4 m) bestående av en gråaktig, lagdelt, skiferlignende bergart. Ved en kontrollregistrering av kulturminner i 2015 var imidlertid ridesteinen fjernet.[7]
Orgelet fra 1860 med 13 stemmer var laget av Eriksen og Svendsen. I 2004 ble det anskaffet et nytt Ahrend-orgel med 22 stemmer, organist siden 1997 er Abram Bezuijen.
Kirkesølv: Døpsfat 1963, to store lysestaker i messing, alterkalk 1676, oblateske 1706, dåpsfat i messing 1717, vannmugge i messing 1840, vinmugge og oblateske 1859.[1]
Kirkegården
Haug kirke har egen kirkegård med leggplass. Den middelalderske delen ligger i tilknytning til kirken og beskyttes av en mur mot vest og sør, for øvrig har den nettinggjerde (oppført i 1986). Leggplassen er utvide en rekke ganger, blant annet i 1857, 1879 og 1902. Den nyeste delen strekker seg fra nordsiden av Kirkeveien og nord-nordvestover langs østsiden av Kirkealeen til Haugveien.
Hans Cappelen: «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998, side 31-33
