Mynt (via angelsaksiskmynet eller middelnedertyskmunte, fra latinmoneta, «myntverksted, mynt»)[1] er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.
En mynt er en liten gjenstand, vanligvis rund og flat, som hovedsakelig brukes som byttemiddel eller lovlig betalingsmiddel. De er standardisert i vekt, og produseres i store mengder på et myntverk for å lette handelen. De er oftest utstedt av en regjering. Mynter har ofte bilder, tall eller tekst.
Mynter har en forside og baksiden. Forsiden av en mynt kalles ofte hodet, ettersom den ofte viser hodet til en framtredende person, oftest i profil. Den som er ansvarlig for utstedelsen av myntene kalles myntherre. De to sidene kalles også advers (framside) og revers (bakside).
Mynter som bare er preget på en side kalles brakteater.
Historie
De eldste kjente myntene er for det meste knyttet til jernalderensAnatolia på slutten av 700-tallet f.Kr., og spesielt med kongeriket Lydia.[2][3] De første myntene ble preget i en naturlig forekommende legering av sølv og gull (vanligvis rundt 40–55 % gull) som ble kalt elektrum. Det var vekten på mynten som avgjorde verdien av den, myntene hadde en egenverdi. Senere mynter ble preget av rent gull eller sølv. I deres eldste stadium kan det ha blitt utstedt som rituelle gjenstander, som merker eller medaljer, av prester.[4] Uforutsigbarheten til sammensetningen av naturlig forekommende elektrum innebar at det hadde en variabel verdi, noe som i stor grad hemmet utviklingen.[5] De fleste av de eldste lydiske myntene var ikke preget skrift, kun et bilde av et symbolsk dyr. Derfor er dateringen av disse myntene først og fremst avhengig av arkeologiske bevis.
Myntslager slår dekorativ mynt.
Kong Kroisos av Lydia (omkring 560–546 f.Kr.) ble forbundet med stor rikdom i gresk historieskriving og senere, og på norsk blitt hetende Krøsus (etter hans latinske navn, Croesus). Han er kreditert for å ha utstedt en mynt kalt kroiseioi, preget i Sardis i enten gull eller sølv. De var første ekte gullmyntene med en standardisert renhet for generell sirkulasjon,[5] og således verdens første bimetalliske pengesystem ca. 550 f.Kr.[5]
De eldste sikre mynten som er utstedt i Norge, er for kong Olav Haraldsson. Han utstedte penninger i perioden 1024-1030, der han titulerer seg som konge (rex).[6]
Metallverdi
Metallverdien til kobbernikkel-myntene som er i daglig bruk er betydelig lavere enn pålydende verdi. For eksempel er metallet i den norske femkroningen og 20-kroningen verdt ca. 50 øre, mens metallet i tikroningen er verdt ca. 30 øre og kronestykket ca. 25 øre med dagens priser på kobber, nikkel og sink (2012). Når det gjelder mynter av edle metaller derimot, er metallverdien vanligvis langt større enn pålydende verdi. Den amerikanske Silver Eagle for eksempel som er en gangbar mynt i USA, har pålydende verdi en dollar, mens sølvet den består av er verdt 30 ganger så mye.
Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket Lydia rundt 600 f.Kr.
Fritidsinteressen omkring mynter kalles myntsamling eller numismatikk.[7]
Kroiseioi i gull, ca 561-546 f.Kr. Tung serie: 10,76 gram.
^Kroll, M. omtale av Le Rider, G. (2001): La naissance de la monnaie i Schweizerische Numismatische Rundschau80, s. 526.
^ Sear, David R. (1979): Greek Coins and Their Values Vol. 2, Seaby, London,, s. 317.
^Gardner, Percy (1883): The Types of Greek Coins (PDF), An Archaeological Essay, London, s. 42. Sitat: «Considering these and other facts it may be held to be probable, if not absolutely proved, that priests first issued stamped coin, and that the first mints were in Greek temples.»
._Heavy_series._Sardes_mint.jpg)
