Hallingdal og Valdres prosti

Hallingdal og Valdres prosti (Hallingdal og Valdres Provsti) er et tidligere prosti i Oslo bispedømme, som antas å ha eksistert fra tidlig kristen tid i Norge til delingen av prostiet i 1737. Prostiet omfattet distriktene Hallingdal og Valdres.

Historikk

Scavenius-kartet (tilskrevet biskop Laurits Clausen Scabo), trykt av Joan Blaeu og Cornelius Bleau i 1638, etter original fra 1618. Valdres (Walders) og Hallingdal ligger i øvre høyre del av kartet, tilhørende Stavanger stift.

Ifølge befolkningsteori ble de vestligste dalførene på Østlandet befolket fra Vestlandet. Følgelig ble landskapene Valdres og Hallingdal allerede fra middelalderen av tillagt Gulatingsloven og derved underlagt Bergen bispedømme i geistlig forstand. Etter delingen av bispedømmet i 1125 ble disse distriktene ganske upraktisk lagt til Stavanger bispedømme.

Etter reformasjonen ble det søkt å rydde opp i ulogiske geistlige inndelinger av landet, og ved kongebrev av 10. april 1631 ble således Hallingdal og Valdres prostier overført til Christiania stift, i bytte med at Øvre Telemark prosti ble overført fra Christiania til Stavanger stift.^[1][2]

..at vi naadigst have for godt anseet nogle Provstier og Gjælds Permutation [Ombytting] at forordne udi Oslo og Stavanger Stifter og Biskopdømmer [..], nemlig at øvre Thelemarken, som ellers kalles Skattelandet, bliver tillagt imod Hallingdals og Valders Provstier, som Oslo Stift skal annecteres. [..] Cum. inhib. sol. Fredriksborg 10 April 1631

Hvorvidt Hallingdal og Valdres var ett eller to prostier før dette tidspunkt varierer i de ulike kildene. Arkivverket angir perioden 1537-1737 for Valdres og Hallingdal prosti^[3], og på Scavenius-kartet, som man regner forelå i 1618 er Valdres og Hallingdal inntegnet som én enhet. I den samtidige Graagaas er de imidlertid oppført som to deler, Hallingdals Prouistij og Walders Prouistij^[4]. Det er derfor rimelig å anta at det var to prostier som ble overført fra Stavanger stift, og at disse to perifere distriktene i det store Christiania stift ble slått sammen til Hallingdal og Valdres prosti.

En annen kilde anfører at etter reformasjonen ble Numedal og Hallingdal slått sammen til Hallingdal og Numedal prosti, som allerede i 1561 ble delt, ved at Numedal ble lagt til Brunlanes prosti og Hallingdal til Hallingdal og Valdres prosti.^[5]

Dette prostiet ble den 20. april 1737 delt, hvorved Hallingdal ble tillagt Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti og Valdres tillagt Toten og Valdres prosti.^[6]

Administrativ inndeling 1620

Hallingdals Prouistij

(til Hardanger prosti 1608)

• Eidfjord prestegjeld
  • Eidsfiord

(inngikk i Valdres og Hallingdal prosti 1631)

• Aalls prestegjeld
  • Aalsz
  • Hoel
  • Thorpe
• Nees prestegjeld
  • Nees
  • Gorde
  • Flaa
  • Schodwen

Walders Prouistij

(inngikk i Valdres og Hallingdal prosti 1631)

• Aurdalls prestegjeld
  • Aurdall
  • Vlnes
  • Suenes
  • Schrottvold
  • Reinliid
  • Hedal
• Slirre prestegjeld
  • Slirre
  • Lummen
  • Hegge
  • Rogns och Blasij
  • Fyrrestraa
  • Øden
• Whangs prestegjeld
  • Whang
  • Øye eller Opdal
  • Haardem

Referanser

1. Norske Rigs-Registranter. xx: [s.n.] 1877. s. 309. 
2. Valdres bygdebok. no: Valdres bygdeboks forl. 1973. s. 148. ISBN 8299016622. 
3. Valdres og Hallingdal prosti Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine. fra Arkivverket: Statsarkivet i Oslo/arkivportalen
4. Graagaas : Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620
5. Solhjell, Kåre Olav (1992). Bygdehistorie for Nore og Uvdal. [Nore]: Nore og Uvdal kommune. s. 199. ISBN 8299264308. 
6. Reinton, Lars (1954). Folk og fortid i Hol. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl. s. 292. 

Autoritetsdata