Stavanger Capitels Jordebog... Graa-Gaas, forfatted udi Biscop Scauboe, v: Laurentii Scaven... for over 100 aar... ohngefær Aar 1626
Slik lyder forpermens tekst, som er ført i pennen omkring hundre år senere enn originalinnholdet som stammer fra 1620 eller 1624.[1] Graagaas er antakelig siden 1700-tallet innbundet i ett bind, men var opprinnelig to jordebøker med separat paginering. Den første delen utgjør Stavanger domkapitels jordebok, mens den andre utgjør stiftets jordebok. Begge jordebøkene inneholder også mange historiske og andre opplysninger som bakgrunn for de geistlige rettigheter.
Graagaas gir en detaljert oversikt over den samtidige administrative inndelingen av Stavanger stift ca 1620, hvilket var et knapt århundre etter reformasjonen i Norge. Det er likevel vanlig å anta at den representerer den kirkelige inndelingen i katolsk tid.
Stavanger stift ca 1620
Scavenius-kartet (tilskrevet biskop Laurits Clausen Scabo), trykt av Joan Blaeu og Cornelius Bleau i 1638, etter original fra 1618. Grensen for Stavanger stift er trukket mellom Kragerø og Langesund. «Tellemarck» er oppført som del av «Opslo stift». I Hallingdal er Stavanger stift angitt til midt på Krøderen, mens i Valdres er grensen trukket over Sperillen.
Stavanger stifts inndeling i prosti (Proustij) og prestegjeld omkring 1620.
Haffuer ickon denne enne sougen, Eidfiordtt, som alltid haffuer legget thill hallingdals probstij. Menn anno 1608 haffuer Jørgen Brockennhus, med samptt m. Anders Colding, biszpenn i Bergen, /:biszpenn aff Staffuanger:/ waffwiidendis, lagdtt det wnder pouisten i Hardanger
