American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa American Philosophical Society[9] American Academy of Arts and Letters Folkerettsinstituttet (1912–)
Utmerkelser
Nobels fredspris (1912)[10][11] Storkors av Kroneordenen Fellow of the American Statistical Association Æresdoktor Leiden universitet (1913)[12] Æresdoktor ved Sorbonne (1920)[13]
Som krigsminister sørget Root for å modernisere USAs armé og etablere en generalstab. Han forsvarte et hardt kolonistyre og undertrykkelse av opprør på Filippinene og Cuba, som USA hadde erobret i den spansk-amerikanske krigen. Samtidig bidrog han til overgangen til sivilt styre og tilbaketrekning av amerikanske militære styrker.[14]
Root ble utenriksminister i 1905 og sørget for at USAs konsulatvesen ble langt mindre preget av vennetjenester enn før. Han arbeidet for et godt forhold til de latinamerikanske landene og klarte å få Japan til å forhindre noe av sin store utvandring av ufaglært arbeidskraft til USAs vestkyst.[14] Han forhandlet frem 24 bilaterale avtaler om å løse internasjonale konflikter med voldgift, noe som førte til etableringen av Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag. For dette arbeidet ble han tildelt Nobels fredspris for 1912.[14][15]
Elihu Root var en av de ledende advokatene på Wall Street i New York. Finansmagnaten Andrew Carnegie var blant Roots klienter, og Root ble formann ved blant andre Carnegie Endowment for International Peace. Han la ned et stort arbeid i slike institusjoner, som forbandt politikken, næringslivet og militæret i USA.[14]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elihu-Root, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abcdCapozzola, Christopher (2013). «Root, Elihu (1845–1937)». I Lynch, Timothy J. The Oxford Encyclopedia of American Military and Diplomatic History (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. ISBN978-0-19-975925-5.