PROFILBARU.COM

William Howard Taft
Født	15. sep. 1857; Cincinnati
Død	8. mars 1930 (72 år); Washington metropolitan area
Beskjeftigelse	Dommer, advokat, aktor, pedagog, universitetslærer, politiker, statsmann, skribent
Utdannet ved	Yale College; University of Cincinnati College of Law; University of Cincinnati
Ektefelle	Helen Herron Taft (1886–1930) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Cincinnati)
Far	Alphonso Taft
Mor	Louise Taft
Søsken	Charles Phelps Taft; Henry Waters Taft; Horace Dutton Taft
Barn	Robert Taft; Helen Taft Manning; Charles Phelps Taft II
Parti	Det republikanske parti
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Æresgravlunden i Arlington (1930)
Medlem av	American Philosophical Society; American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser	Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
	USAs 10. høyesterettsjustitiarius
	11. juli 1921–3. februar 1930
Forgjenger	Edward Douglass White
Etterfølger	Charles Evans Hughes
	USAs 27. president
	4. mars 1909–4. mars 1913
Visepresident	James S. Sherman
Forgjenger	Theodore Roosevelt
Etterfølger	Woodrow Wilson
	USAs 42. krigsminister
	1. februar 1904–30. juni 1908
President	Theodore Roosevelt
Forgjenger	Elihu Root
Etterfølger	Luke Edward Wright
	Filippinenes 1. generalguvernør
	4. juli 1901–23. desember 1903
President	William McKinley
Forgjenger	Arthur MacArthur jr.
Etterfølger	Luke Edward Wright
	Signatur
	William Howard Taft på Commons

Kart som viser resultatet av presidentvalget i 1908. Blå stater stemte på demokraten William Jennings Bryan og røde på Taft, som seiret med 321 valgmannsstemmer, mot 162 til Bryan.

William Howard Taft (født 15. september 1857 i Cincinnati i Ohio, død 8. mars 1930 i Washington, D.C.) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 27. president 1909–1913 og senere høyesterettsjustitiarius 1921–1930, og er den eneste som har hatt begge disse vervene.

Liv og virke

Bakgrunn

William Howard Taft kom fra en ansett republikansk familie i Cincinnati. Hans far, Alphonso Taft, var en tid minister av president Grants administrasjon og ble så under president Chester A. Arthur sendemann til Østerrike-Ungarn og så til Russland. Moren var en kjøpmannsdatter fra Boston, og skulle senere forsøke å fraråde sønnen å søke presidentembedet.

Han studerte ved Yale University og ved Cincinnati Law School.

Tidlig karriere

For en kort tid var han advokat og rettsreporter. Så begynte en lengre periode med stilliner innen rettsvesenet. Han var ført blant annet assisterende statsadvokat i Hamilton County og så advokat i Cincinnati, og ble så sømmer i byen Cincinnatis Superior Court.

Taft var så statsadvokat i USAs høyesterett 1890–1892 og dommer i ankedomstolen for USAs 6. rettskrets 1892–1900.

I 1900 ble han utnevnt til den første sivile amerikanske generalguvernøren på Filippinene.

Minister

Fire år senere ble han krigsminister under president Theodore Roosevelt, et forsøk fra Roosevelt på å forberede sin daværende politiske allierte på å bli hans håndplukkede etterfølger som president. Taft viste sine evner som problemløser, og fungerte ved noen anledninger i rollen som utenriksminister.

President

Med Roosevelts popularitet bak seg vant Taft en overlegen seier i presidentvalget i 1908. De tilhørte begge den progressive fløyen i Det republikanske parti. Som president prioriterte Taft en utvidet antitrustlovgivning, konkurransetilsyn, reformer i føderal forvaltning, forbedring av posttjenestene og innføringen av føderal inntektsskatt (det 16. grunnlovstillegg). Utenrikspolitisk ønsket han å fremme økonomisk utvikling i Latin-Amerika og Asia gjennom «dollardiplomati». Han utviste besluttsomhet og beherskelse i møte med revolusjonen i Mexico. Den resultatorienterte Taft manglet forståelse for den folkelige mottagelsen av avgjørelsene hans, og støtet ifra seg velgere i viktige valgkretser.

Han led et stort tap i presidentvalget i 1912, der Taft måtte se seg slått av både Woodrow Wilson fra Det demokratiske parti og Roosevelt, som hadde tatt initiativ til Det progressive parti.

Taft var den tyngste presidenten, og veide ca. 150 kg.^[8] Etter tiden som president tilbragte han tiden med akademiske sysler, voldgiftsarbeid og fremme av verdensfred gjennom League to Enforce Peace.

Høyesterettsjustitiarius

Etter den første verdenskrig ble han i 1921 nominert til høyesterettsjustitiarius av president Warren G. Harding. Taft skjøttet dette vervet frem til måneden før sin død i 1930.

Sitater

«Ikke skriv sånn at du blir forstått, skriv sånn at du ikke kan bli misforstått».
«Anti-semittisme er et giftig ugress som bør bli røsket opp. Det har intet å gjøre i Amerika»
«Politikk, når jeg driver med det, gjør meg kvalm.»
«Presidenter kommer og går, men Høyesterett består.»
«Jeg er redd for at jeg stadig er en skuffelse for partiet mitt. Faktum, er at desto lengre jeg er President, dess mindre blir jeg en lojal partikollega.»^[9]

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Roglo, Roglo person ID p=william+howard;n=taft^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID williamhowardtaftw^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064894^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 3328, besøkt 2. mai 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage, The Peerage person ID p32345.htm#i323442, besøkt 16. desember 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ancexplorer.army.mil^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Sotos, John G. (2003). «Taft and Pickwick». Chest (på engelsk) (3): 1133–1142.
^ Quotes from William Howard Taft Arkivert 29. april 2009 hos Wayback Machine., Martin Kelly