USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.
Også flere av USAs delstater har en lovgivende forsamling med et senat som ett av to kammere.
Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat. Ifølge grunnloven begynner senatorenes funksjonstid klokken 12 den 3. januar året etter et valg og varer i seks år. Grunnlovens krav er at man må være minst 30 år gammel, ha vært amerikansk statsborger i ni år og være bosatt i den delstaten man stiller til valg i.
Senatsvalgene rulleres, slik at en tredjedel av Senatet er oppe til gjenvalg hvert andre år.[1]
Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan gjenvelges.
Per 3. oktober 2023 har Senatet 49 republikanere, 48 demokrater, og tre uavhengige. De uavhengige Angus King, Bernie Sanders og Kyrsten Sinema deltar i demokratenes partigruppe.[2][3]
I senatsvalget 5. november i 2024 var 34 senatsseter på valg. Republikanerne gikk fram med fire seter, i Pennsylvania, Montana, Ohio og West Virginia.[4] De nye senatorene tiltrer 3. januar 2025.
Prosedyre
Den amerikanske visepresidenten er ifølge grunnloven den formelle formannen i Senatet, men har kun stemmerett ved stemmelikhet. I tillegg velges en president pro tempore (dvs. midlertidig leder), normalt den lengst sittende senator fra flertallspartiet. Fra januar 2023 er dette Patty Murray, en demokrat fra Washington.
President pro tempore er mest et representasjonsverv, men i henhold til Presidential Succession Act av 1947 er innehaveren nummer tre i suksesjonsrekken til presidentvervet (nest etter visepresidenten og talsmannen i Representantenes hus), dersom en president faller fra. Normalt styres imidlertid de daglige debattene på rundgang, ofte blant de ferskeste senatorene. Dette gjøres dels fordi disse har færre tyngre daglige oppgaver og dels som et ledd i opplæringen av nye medlemmer i de parlamentariske prosedyrene i Senatet.
En berømt del av Senatets prosedyre er den såkalte filibuster-taktikken. Dette vil si at en senator nekter å gi fra seg taleretten, i den hensikt å stoppe en avstemning fra å finne sted og dermed hindre en lov fra å bli vedtatt. Ifølge reglementet kreves det 60 stemmer for å avslutte en debatt («cloture»), og taktikken er derfor effektiv i mange saker. Et mindretall på 41 senatorer kan således hindre et lovforslag i å bli vedtatt. Filibustere kan imidlertid ikke anvendes i budsjettsaker.
Rekorden for lengste filibuster innehas av Strom Thurmond. Han leste blant annet opp valglovene til 47 amerikanske delstater før en sekretær hentet ham ned av helsemessige grunner. Da hadde han snakket i 24 timer og 18 minutter.
Offisielt er Senatet sidestilt med Representantenes hus, men i praksis anses det for å være overordnet. Kun Senatet har jobben med å godkjenne presidentens kandidater til verv som regjeringsmedlemmer og føderale dommere. Ved riksrett er det Representantenes hus som reiser tiltale, mens Senatet dømmer. Det kreves 2/3 flertall for å avsette f.eks. en sittende president eller en føderal dommer.
Historisk sett ble senatorer oppnevnt av delstatsforsamlingene, dette for å sikre delstatenes fortsatte innflytelse over sentralmakten. Direkte valg ble innført ved 17. grunnlovstillegg av 1913.
Viktige roller i Senatet
Innpiskere (whips)
Hver av partiene velger hver sin innpisker («whip»). Vedkommende har en meget viktig jobb. Innpiskeren har ansvaret for å påse at tilstrekkelig antall av partigruppens medlemmer møter opp ved voteringene, og at de følger partilinjen. Innpiskeren er nummer to i partigruppenes indre hierarki. Demokratenes innpisker per 2023 er Richard Durbin fra Illinois, mens republikanernes innpisker per 2023 er John Thune fra Nord-Dakota.[5]
Majoritetsleder og minoritetsleder
Videre velger republikanerne og demokratene en majoritetsleder og en minoritetsleder, avhengig av hvilket parti som har makten.[6] Majoritetslederen per 2021 er den demokratiske senatoren Chuck Schumer fra New York, mens minoritetslederen er republikanernes Mitch McConnell fra Kentucky.[7][8] Det er sedvanerett i Senatet at personen som styrer debatten gir ordet først til de to lederne.
Komiteer
Standing Committee on Agriculture, Nutrition, and Forestry
Standing Committee on Appropriations
Standing Committee on Armed Services
Standing Committee on Banking, Housing, and Urban Affairs
Standing Committee on Budget
Standing Committee on Commerce, Science, and Transportation
Standing Committee on Energy and Natural Resources
Standing Committee on Environment and Public Works
Standing Committee on Finance
Standing Committee on Foreign Relations
Standing Committee on Health, Education, Labor, and Pensions
Standing Committee on Homeland Security and Governmental Affairs
Standing Committee on Judiciary
Standing Committee on Rules and Administration
Standing Committee on Small Business and Entrepreneurship
