For informasjon om hvordan lenke til dette systemet fra Wikipedia, se beskrivelsen av Mal:Cristin
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Current Research Information SysTem in Norway (CRIStin)[1] er datasystemet for det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge. Systemet er et rapporteringssystem over forskningspublikasjoner, forskerkatalog, prosjekter, forskningsenheter og årsrapportering.
Hensikten med systemet er å gi en sentral oversikt over forskningsresultater og forskningsformidling, noe som ikke har vært komplett registrert i systemer som BIBSYS. Registeret skulle også gi forskere insentiver til økt vitenskapelig produksjon, og føre til økt publiseringshyppighet i de mest anerkjente internasjonale forskningstidsskriftene. Et mål er å gjøre produktitivetssammenligninger pa tvers av faggrenser, noe bruken av bibliometriske metoder er ment å ivareta. CRIStin driftes og utvikles av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.
Rapportering i publikasjonsmodulen gir publiseringspoeng, som siden 2005 gir institusjonen bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Systemet er under utvidelse til å omfatte flere forskningsinstitusjoner (Universitet- og høgskolesektoren, helsesektoren og frittstående forskningsinstitusjoner). Norsk vitenskapsindeks (NVI).[2] I tillegg til å gi en sentral oversikt over forskningsresultater, benyttes publikasjonstelling av innrapporterte forskningsresultater i CRIStin til fastsette økonomiske bevilgninger. Foreløpig er det enkelte forskningsinstitutt som belønnes basert på antall publikasjonspoeng som forskere tilknyttet instituttet har produsert i løpet av året. Bevilgningene for publiseringspoeng tas fra en felles pott. Dermed er bevilgningene et nullsumspill, ettersom flere publiseringspoeng til et forskningsinstitutt fører til mindre bevilgninger til andre. Dette belønningssystemet omtales oftest som tellekantsystemet.
Det har vært fremmet flere forslag om premiering for publisering i ikke-vitenskapelige kanaler, det vil si forskningsformidling. Noen institusjoner har innført premiering for publiseringspoeng. Høgskulen i Volda og Universitetet i Agder hadde per 2010 innført premiering for forskningsformidling (formidlingspoeng).[3]
Hvor stor bevilgning hvert publiseringspoeng utløser varierer fra år til år. 1 publiseringspoeng har medført følgende bevilgning fra Kunnskapsdepartementet:
År
Bevilgning per publiseringspoeng
2007
40 030
2008
40 370
2009
38 540
2010
36 240
2011
34 201
2012
33 875
«Nivå 1» og «nivå 2»
Systemet med publiseringspoeng bygger på en inndeling av vitenskapelige publiseringskanaler (tidsskrifter og forlag) i to nivåer etter hvor høy prestisje disse publiseringskanalene har.[4] Nivåene betegnes som «nivå 1» og «nivå 2». «Nivå 1» er det lavere og vanligste nivået, mens «nivå 2» er det høyere nivået. Bare inntil de 20 % beste publiseringskanalene skal være klassifisert som «nivå 2». Publisering i tidsskrifter eller på forlag som er klassifisert som «nivå 2» gir betydelig flere publiseringspoeng. F.eks. gir en artikkel publisert i et «nivå 2»-tidsskrift tre ganger flere poeng enn en artikkel publisert i et «nivå 1»-tidsskrift og følgelig en tre ganger større bevilgning til instituttet.
Nivåene refererer til tidsskriftet eller, for bøker, til forlaget. CRIStin gir en oversikt over hvilke publiseringskanaler som klassifiserers som «nivå 1» og «nivå 2».[5][6]
Dersom det er flere forfattere, deles poengene. Eksempelvis vil en vitenskapelig artikkel med to forfattere i et nivå 1-tidsskrift, gi 0,5 poeng til hver av forfatternes institutter.
Teknologi
FRIDA ble utviklet av USIT med en Oracle-database og i javabiblioteket WebObjects fra Apple. Innmating av data og presentasjon skjer via vevgrensesnitt.[7]
Feilkilder i dataene
En stor del av dataene i CRIStin har blitt automatisk importert fra tidligere systemer (FRIDA – FORSKDOK). Mange personer har blitt feilkoblet fordi personer med samme etternavn ble antatt å være samme person. Mange feil har kunnet vedvare i flere år uten retting.[8]
Forskningsinstitusjoner som rapporterer via CRIStin
Språkvask: Opplistingen inneholder en rekke skrivefeil (feil bruk av Stor Forbokstav)
