PROFILBARU.COM

Folkehelseinstituttet
	NIPH, FHI
Offisielt navn	Folkehelseinstituttet, Norwegian Institute of Public Health
Type	Direktorat, nasjonalt folkehelseinstitutt
Virkeområde	Norge
Etablert	2002
Org.nummer	983744516
Hovedkontor	Oslo
Underlagt	Helse- og omsorgsdepartementet
Fokus	Folkehelse
Motto	«Bedre helse for alle»
Ansatte	Ca. 987 (2017)
Nettsted	fhi.no (nb); fhi.no (en)
Erstatter	Statens institutt for folkehelse
	; Folkehelseinstituttet; 59°56′00″N 10°44′39″Ø

Folkehelseinstituttet (FHI) er et norsk statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. FHI er en nasjonal kompetanseinstitusjon innen folkehelse i bred forstand og gir råd til myndigheter, helsetjeneste, politikere, media og publikum. FHI har hovedkontor i Oslo.

Instituttets hovedvirkeområder er helseovervåking, forskning og forebygging. Instituttets faglige virksomhet foregår i fagdivisjoner (betegnet «områder»): Område for psykisk og fysisk helse, område for smittevern, miljø og helse, område for helsedata og digitalisering samt område for helsetjenester.^[4]

Viktige fokusområder er beredskap innen smittevern og miljømedisin, psykisk helse, rusmiddelforskning, helsestatistikk, befolkningsundersøkelser, laboratoriebasert forskning, livsstil og helse, sosiale helseforskjeller, helseovervåking og registre, samt internasjonale helseproblemer. FHI har et omfattende samarbeid med Verdens helseorganisasjon.

FHI ble dannet i 2001 ved fusjon av Statens institutt for folkehelse og andre institusjoner og het offisielt Nasjonalt folkehelseinstitutt frem til 2016.^[5]^[6]

Historie

Kampen mot infeksjonssykdommer

Statens institutt for folkehelse (SIFF) ble grunnlagt i 1929 ved hjelp av en gave på én million kroner fra Rockefeller Foundation. Ideen om en offentlig instans med fokus på befolkningens helse så imidlertid dagens lys 50 år tidligere, og tanken om offentlig ansvar for forebyggende helsetiltak gikk enda lenger tilbake.

I begynnelsen hadde instituttet ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner og sera, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. Noen år senere satte instituttet i gang immuniseringsprogrammer, men i mange tiår var smittevern det primære virksomhetsområdet.

På 1970-tallet opprettet Statens institutt for folkehelse avdelinger for toksikologi og epidemiologi, og utvidet virksomheten til også å omfatte ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenesteforskning ble innlemmet på 1980-tallet.

Omorganisering og utvidelse

I 2002 og 2003 ble instituttet slått sammen med andre statlige institusjoner som Medisinsk fødselsregister, Statens helseundersøkelser, Statens rettstoksikologiske institutt, og Avdeling for legemiddelstatistikk og metodologi ved Norsk Medisinaldepot for å samle de fleste statlige ressurser for offentlig forebyggende helseomsorg i en organisatorisk enhet. Det nye instituttet fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre, unntatt Kreftregisteret, og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning.

Instituttet endret navn til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det engelske navnet, Norwegian Institute of Public Health, forble uendret. Som nasjonal koordinator på flere områder ble samarbeid med universitetene, sykehusene og andre forskningsinstitutter viktig, og en rekke nasjonale samarbeidsgrupper ble etablert.

I 2005 og 2006 utvidet Folkehelseinstituttet sitt faglige virksomhetsområde ved å legge mer vekt på sosiale ulikheter og helse, og ved å etablere en ny divisjon for psykisk helse. Instituttet fikk også ansvar for forebygging av helseskader og sykdom som følge av atferdsfaktorer som røyking, alkohol- og rusmisbruk, manglende fysisk aktivitet, fedme og ubeskyttet sex med ukjente partnere.

I 2011 ble Rettsmedisinsk institutt innlemmet i FHIs divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, men i 2017 ble oppgavene igjen skilt ut fra FHI til Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.

I 2016 ble Statens institutt for rusmiddelforskning og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten innlemmet i Folkehelseinstituttet. Fra 2018 inngår oppgavene til Kunnskapssenteret, inkludert Helsebiblioteket, i FHIs område for helsetjenester, og de ansatte har flyttet fra Pilestredet park til Myrens verksted i Oslo. I 2018 ble Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse en del av Folkehelseinstituttet.^[7]

Instituttets størrelse

I 1929 hadde Statens institutt for folkehelse 18 ansatte. I 2017 var antallet 987. Instituttets budsjett har i samme perioden økt fra 107 000 kroner til en årlig bevilgning over statsbudsjettet på rundt 1,6 milliarder kroner i 2018. Selv om vi tar kroneverdien med i betraktningen, var budsjettet i 1929 ekstremt lavt, og de fleste ansatte var frivillige som arbeidet uten lønn. Den betydelige budsjettøkningen fra 1929 til 2018 kan sees som et uttrykk for de enorme endringene i Norges økonomi i denne perioden. Økningen reflekterer også holdningsendringene i samfunnet og økt interesse for forebyggende folkehelsearbeid.

Direktører for Statens institutt for folkehelse og Folkehelseinstituttet

Einar Aaser (1929–1956)
Christian Lerche (1957–1983)
Bodolf Hareide (1984–2001)
Geir Stene-Larsen (2002–2012)
Camilla Stoltenberg (2012–2023)
Gun Peggy Knudsen (2023–2024)
Guri Rørtveit (2024–)

Organisering

Per 2018 er FHIs faglige virksomhet inndelt i fire områder.^[8] FHI består i tillegg av direktørens stab, instituttstab, kommunikasjonsavdelingen og sekretariatet for vitenskapskomiteen for mattrygghet. Organisasjonskartet er imidlertid i endring.^[4]

Konstituert direktør Gun Peggy Strømstad Knudsen er øverste leder for instituttet.

1. januar 2017 ble FHIs divisjon for rettsmedisinske fag overført til Oslo universitetssykehus,^[9] og i 2018 ble NAKMI(Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse) innlemmet i Folkehelseinstituttet.^{[trenger referanse]}

Samarbeid med Verdens helseorganisasjon

Folkehelseinstituttet har et omfattende samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), både innen operativ helseovervåkning, forskningsprosjekter og gjennom ulike utvalg. Folkehelseinstituttet omfatter to WHO Collaborating Centres og WHOs referanselaboratorium for meningokokker, nasjonalt influensasenter og WHO-akkreditert laboratorium for meslinger, røde hunder og polio er plassert ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet er også nasjonalt kontaktpunkt for WHOs internasjonale helsereglement, som gir retningslinjer for tiltak ved alvorlige hendelser som har betydning for internasjonal folkehelse. Folkehelseinstituttet bidrar også med ekspertise og personell til WHO. Folkehelseinstituttet er også involvert i å etablere et palestinsk folkehelseinstitutt i samarbeid med WHO. Folkehelseinstituttet er faglig rådgiver for norske myndigheter om saker som behandles i WHO. En rekke fagpersoner ved Folkehelseinstituttet er representert som eksperter og observatører i ulike WHO-nettverk, komitéer og møter.^[10]