Angrepet på Bergen 1135 avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille. I Bergen ble Magnus tatt til fange og lemlestet av Haralds menn, og Harald var nå enekonge i Norge. Det var dette slaget som gav Magnus hans tilnavn «Blinde».
Bakgrunn
Harald og Magnus var henholdsvis halvbror og sønn av kong Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130. Etter Sigurds død krevde begge to den norske tronen. Konflikten mellom Harald og Magnus var starten på den 110 år lange borgerkrigstiden i Norge. Harald hadde mest støtte i Viken, mens Magnus hadde kontroll over Trøndelag og Vestlandet.[1] Etter nederlaget i Slaget ved Fyrileiv i 1134, vendte Harald Gille tilbake med støtte fra danske kong Erik Emune.[2]
Etter slaget ved Fyrileiv reiste Magnus til Bergen for å sitte der vinteren gjennom. Lendmennene hans rådet ham til å dele riket med Harald, ettersom Haralds styrker vokste.[3] Vinteren 1134–1135 ble ifølge Snorre kalt Muge-vinteren fordi store folkemengder sluttet seg til Harald Gilles parti mot den mindre populære kong Magnus.[4]
Slaget
De to samkongene møttes med hver sin hær i Bergen julen 1134. Harald Gille ville ikke slåss i julen som var en hellig tid og ventet til 7. januar1135. Harald kom inn i byen med styrkene sine, og Magnus' hær oppløste seg seg. Flere rømte, og Magnus og flere av mennene hans forsøkte å komme seg bort på kongens skip, men hele Vågen var stengt med en jernlenke, og de kom ikke av gårde. Kun få menn var igjen av Magnus' hær, og flere av mennene hans ble drept. Magnus selv ble tatt til fange.[5]
Harald avsatte Magnus som konge og overgav ham til trellene sine. Disse lemlestet Magnus ved å stikke ut øynene på ham, hogge av ham en fot og gjelde (kastrere) ham.[6] Dette gav ham tilnavnet Magnus Blinde. Magnus ble så plassert i Nidarholm kloster (nå Munkholmen) i Trondheim, og ble underholdt av inntektene fra gården Hernes på Frosta.[7]
