Concordia-prisen (2012) Hannah Arendt-prisen (1995)[6] Goethemedaljen (2010)[7] Manès-Sperber-Preis (2017)[8] Széchenyi-prisen (1995) Æresdoktor ved universitetet i Innsbruck (2015) Honorary Doctorate of University of Buenos Aires (1997) Æresborger av Budapest (2008) Q118163089 (1996) Carl-von-Ossietzky-Preis für Zeitgeschichte und Politik (2012) Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden
Heller markerte seg som en av Viktor Orbáns tydeligste kritikere på grunn av Orbáns tendenser til antisemittisme, hvitvasking av Ungarns historie, for overstyring av universitetene og for nedbygging av demokratiet i Ungarn.[9][10][11]
Liv og virke
Bakgrunn
Ágnes Heller vokste opp i en jødisk middelklassefamilie i Budapest.
I 1944 ble hennes far deportert sammen med 450.000 andre ungarske jøder til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der han døde før krigen var slutt. Heller og hennes mor klarte å unnslippe nazisme.[9][10] Opplevelsene etterlot spor i hennes verker.[trenger referanse]
Hun studerte under Georg Lukács og begynte som en marxistisk filosof, men endret etter hvert fokus i en mer liberal og sosialdemokratisk retning. Hun var er en av de sentrale personene innen den såkalte Budapest-skolen.[12] Hun jobbet mye med historisk filosofi, moralfilosofi og teorier om modernitet.
Etter oppstanden i 1956 mistet hun stillingen som professor ved universitetet i Budapest på grunn av påstått «anti-statlig virksomhet».[10]
^ab«Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 | DW | 20.07.2019». Deutsche Welle (på engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. «Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.»
^abcdGenzlinger, Neil (30. juli 2019). «Agnes Heller, 90, Hungarian Philosopher and Outspoken Dissident, Is Dead». The New York Times (på engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «Agnes Heller was born on May 12, 1929, to a middle-class Jewish family in Budapest. Her father, Pal Heller, was a lawyer and writer who had been helping people escape Hungary and the Nazi sphere when he was sent to Auschwitz in 1944; he died there. She remained in Budapest with her mother, Angela Ligeti, expecting to be executed — an experience, she said, that stayed with her permanently.»
^Kingsley, Patrick (14. mai 2019). «A Friend to Israel, and to Bigots: Viktor Orban’s ‘Double Game’ on Anti-Semitism». The New York Times (på engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «For Agnes Heller, a Hungarian philosopher and Holocaust survivor, the quest for political hegemony explains not just Mr. Orban’s approach to anti-Semitism, but also his steady dismantling of Hungarian democracy.»
^Education, Paul Hockenos | The Chronicle Of Higher (8. desember 2013). «A Scholar Is Back Home and Defiant in Hungary». The New York Times (på engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «In 1977 she emigrated to Australia as a political exile. During the 1980s, Ms. Heller rethought her political views, becoming highly critical of orthodox Marxism.»