Nobelprisen i litteratur (2006)[5][6] Offiser av Æreslegionen (2012)[7] De tyske bokhandlernes fredspris (2005) (taler: Joachim Sartorius)[8] Prisen for beste utenlandske bok (Frankrike) (2002) Independent Foreign Fiction Prize (1990) International Antalya Golden Orange Film Festival Award for Best Original Screenplay (1991) Premio Grinzane Cavour (2002) International IMPAC Dublin Literary Award (2003) Prix Médicis étranger (2005) Premiul Ovidius (2008) Norman Mailer-prisen (2010) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2007) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2007) Ricarda Huch-prisen (2005) Honorary doctor of Sofia University (2011) Æresdoktor ved det Amerikanske Universitet i Beirut Æresdoktor ved Universitetet i Tirana Honorary doctor of the Yale University (2010)[9][10] Æresdoktor ved Statsuniversitetet i St. Petersburg Erdal Öz Literature Award (2015) Deutsch-Türkischer Freundschaftspreis (2015) Q126416268 (2024)[11]
Ferit Orhan Pamuk (født 7. juni1952 i Istanbul i Tyrkia) er en framtredende tyrkisk forfatter.[12] Han er meget populær i sitt hjemland og har de siste åra fått et internasjonalt gjennombrudd.[13][14] I 2006 ble han tildelt nobelprisen i litteratur.[15][16] I tillegg har han mottatt en rekke litterære priser såvel i Tyrkia som internasjonalt. Flere av hans bøker er utgitt på norsk.
I 2005 ble det reist sak mot Pamuk for «fornærmelser mot det tyrkiske folk», etter at han i et intervju med en sveitsisk avis nevnte mordene på over en million armenere i 1915–1917 og undertrykkelsen av den kurdiske befolkningen i perioden fra opprettelsen av staten Tyrkia fram til i dag. Anklagene mot Pamuk ble avvist i et rettsmøte 22. januar2006.
Biografi
Pamuk ble født i en velstående familie, og han er utdannet ved den amerikanske skolen Robert College i Istanbul. Deretter studerte han arkitektur ved det tekniske universitetet i Istanbul, men i stedet for å fullføre arkitektstudiene tok han eksamen i journalistikk i 1977 og begynte på en karriere som forfatter.
Pamuk giftet seg med Aylin Turegen i 1982.[17] De to har ei datter som heter Rüya, men ble skilt i 2001. Pamuk bor fortsatt i Istanbul.[18]
Verk
Pamuk har gitt ut bøker som er oversatt til 60 forskjellige språk, også norsk.[13][16] Han begynte å skrive i 1974[19], men hans første roman, Lys og mørke, kom ut i 1979 og vant en tyrkisk litterær pris. Gjennombrudd hos det tyrkiske publikum kom med romanen Svart bok i 1990, som forelå i norsk oversettelse i 1994.Mitt navn er Karmosin fra 2000 gjorde ham endelig kjent for det internasjonale publikum. Snø fra 2002 er hans mest populære roman noensinne. Den drøfter konflikten mellom islamisme og modernisering i Kars, en kurdisk distriktsby i det østlige Tyrkia. Den første som ble oversatt til norsk var Det hvite slottet fra 1991.
Prosjektet Uskyldighetens museum begynte Pamuk å arbeide med midt på 1990-tallet. En kjærlighetshistorie fra Istanbul presenteres i form av en roman, og hovedpersonen i fortellingen skal ha bodd i huset som nå er museum. Romanen ble publisert i 2008, og museet åpnet i 2012 og fikk i 2014 prisen Årets museum i Europa.
Politisk strid
I 1995 deltok Pamuk i utgivelsen av en artikkelsamling som kritiserte Tyrkias politikk overfor kurderne, men det var først etter at han kritiserte sitt hjemland internasjonalt gjennom et intervju med det sveitsiske bladet Das Magazin, at han som så mange andre forfattere i Tyrkia, ble stilt for retten. Tyrkisk historie hadde delte meninger over dette.[20]
Det kontroversielle avsnittet i intervjuet lyder slik:[21]
Tretti tusen kurdere og en million armenere ble drept i dette landet, og ingen andre enn meg tør å snakke om det.
Under rettsmøtene i Istanbul ble Pamuk flere ganger angrepet av rasende demonstranter. Når anklagene mot ham til sist ble frafalt, skyldtes det først og fremst[trenger referanse] hans internasjonale renomme og en internasjonal kampanje til støtte for ham. Mange andre forfattere i Tyrkia som ikke har en slik støtte, blir fengslet for tilsvarende uttalelser.
Orhan Pamuk er også den første muslimske forfatter som har tatt offentlig avstand fra fatwaen mot Salman Rushdie.
Bibliografi
Romaner
Cevdet Bey ve Oğulları (1982) – På norsk som Herr Cevdet og sønnene hans, oversatt fra tyrkisk av Alf Storrud (Gyldendal, 2012)
Sessiz Ev (1983) – På norsk som Det tause huset, oversatt fra tyrkisk av Alf Storrud. (Gyldendal, 2008)
Beyaz Kale (1985) – På norsk som Det hvite slottet, oversatt fra tyrkisk av Trude Falch. (Gyldendal, 1991)
Kara Kitap (1990) – På norsk som Svart bok: roman, oversatt fra tyrkisk av Bernt Brendemoen. (Gyldendal, 1994)
Yeni Hayat (1995) – På norsk som Det nye livet, oversatt fra tyrkisk av Ayfer Erbaydar og Alf Storrud. (Gyldendal, 1998)
Benim Adım Kırmızı (1998) – På norsk som Mitt navn er Karmosin, oversatt fra tyrkisk av Bernt Brendemoen. (Gyldendal, 2003)
Kar (2002) – På norsk som Snø, oversatt fra tyrkisk av Ayfer Erbaydar og Alf Storrud. (Gyldendal, 2005)
Masumiyet müzesi (2008) – På norsk som Uskyldighetens museum, oversatt fra tyrkisk av Bernt Brendemoen. (Gyldendal, 2010)
Kafamda Bir Tuhaflık (2014) – På norsk som Noe fremmed i mitt sinn, oversatt fra tyrkisk av Bernt Brendemoen. (Gyldendal, 2016)
Kırmızı Saçlı Kadın (2016) – På norsk som Kvinnen med rødt hår, oversatt fra tyrkisk av Ingeborg Fossestøl. (Gyldendal, 2016)
Skuespill
Gizli Yüz (1992)
Essayistikk og sakprosa
Öteki renkler (1999) – På norsk som Andre farger: utvalgte essays og en novelle, oversatt fra tyrkisk av Alf Storrud og Cora Skylstad m.fl. (Gyldendal, 2009)
Istanbul (2003) – På norsk som Istanbul: byen og minnene, oversatt fra tyrkisk av Bernt Brendemoen. (Gyldendal, 2006)
Babamın Bavulu, taler, (2007)
Saf ve Düşünceli Romancı (2011) – På norsk som Den naive og den sentimentale romanforfatteren, oversatt fra engelsk etter The naïve and the sentimental novelist, av Cora Skylstad (Gyldendal, 2013)
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Orhan-Pamuk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]