Wulfila (født ca. 311, død 383) var misjonsbiskop blant østgotere i sju år fra 341. Han var selv antagelig halvt gotisk, og hans forfedre hadde kommet som fanger fra Kappadokia til goternes land.
Wulfila var klart en tilhenger av arianismen, skjønt det kan synes som om hans egen kristologi faktisk ikke fullt ut dekket seg med den arianske. Wulfila anså Kristus som den «Gud og Herre» som var verdig menneskenes tilbedelse. Det er å gå lenger enn arianerne i vurderingen av Jesu Kristi guddom.
Han huskes mest for sin oversettelse av Bibelen til gotisk språk og det skriftspråk han skapte for dette formål, et gotisk alfabet som bygde primært på gresk skrift, men som også hadde innslag av latinsk skrift og runeskrift. For gammelgermansk språkforskning er denne av stor betydning.
Wulfilabibelen var den tidligste bibeloversettelse til et germansk språk. Den er kjent for ettertiden fremfor alt ved en avskrift som går under navnet Codex argenteus. Dette er et italiensk håndskrift fra 500-tallet som nå oppbevares ved universitetsbiblioteket i Uppsala i Sverige.
Fader vår på gotisk
Her er Fader Vår, som kan tjene som en illustrasjon på den formative betydning som Wulfilas oversettelse av kristelig litteratur skulle få innen de sentrale germanske språk, og hvilken interesse språkforskere har av hans arbeide:
Vår kunnskap om Wulfila stammer, med unntak fra hans bibeloversettelse, fremfor alt fra kirkehistorikeren Philostorgios og fra biskop Auxentius av Dorostorum.
