Bladene er tynne, purpurfargedepergament av meget høy kvalitet, og blekket inneholder enten sølv eller gull; det er sølvglansen i skriften som har gitt boken dens navn.
Den inneholdt opprinnelig teksten til de fire evangeliene, og er dermed ikke en bibel til tross for at den er kjent som Silverbibeln, men en evangeliebok beregnet på liturgisk bruk.
Historie
Johan Ihre påviste at oversettelsen fra gresk til gotisk opprinnelig ble utført av biskop Wulfila mellom 318 og 383. Fragmentet han hadde ble skrevet av på 500-tallet, antagelig i Ravenna i ostrogoternes tid. Dateringen er bekreftet med 14C-metoden.
Det antas at den ble laget for Teoderik den store, men i de omkring tusen årene som fulgte var den ukjent. Man tror at den i denne perioden tilhørte blant andre Karl den store.
Det siste bladet ble funnet 1970 og oppbevares i domkirken i Speyer i Tyskland.
5. april1995 ble den stjålet fra Uppsala, og var en tid på avveie. Etter at den kom til rette, er den blitt betydelig bedre sikret.
Tyveri av sølvbibelen er sentralt for handlingen i Göran Tunströms roman Tyven (1986). Sølvbibelen spiller også en sentral rolle i boken Skamtegnet (2015) av Helge Kåre Fauskanger.
