Webley revolver er en britiskrevolver designet av Webley & Scott, som produserte flere modeller på 1800-tallet, som Webley-Green army model 1879, Webley-Pryse model, Webley RIC (Royal Irish Constabulary) og British Bulldog revolver. Webley-revolverne overtok for de eldre Enfield revolverene, og ble først faset it på 1930-tallet av en lettere Enfield-revolver i .38 kaliber.
Webley .455 revolver
Det var først i 1887 da Webley Mk I ble approbert av de britiske militære, at de fikk suksess. Revolveren ble i utgangspunktet laget for å kunne ta .450 Adams og .476 Enfield-patronenen til eldre britiske militære revolvere. Etter hvert ble det introdusert en egen litt kortere patron med høyere trykk og utgangshastighet for de solide Webley-revolverne, kalt .455 Webley. Denne patronen ble etter hvert også lage med røyksvakt krutt, og Webley-revolverne er blant de kraftigste topp-brekk revolverne som har blitt produsert.
De forskjellige Webley-modellene var i bruk av Storbritannia og samveldelandene fra 1887 til 1963. Våpenet er en topp-brekk revolver med automatisk utstøtning av tomhylsene når revolveren brekkes. En senere versjon, Webley Mk IV, ble meget populær under boerkrigen. Webley Mk VI, som kom i 1915 under første verdenskrig, er den mest kjente, og den siste modellen. Produksjonen av denne stoppet i 1923, og den ble tatt ut av militærtjeneste i 1947. Omtrent 125 000 eksemplarer ble laget. Den ble også produsert av Royal Small Arms Factory med navnet Pistol, Revolver, Webley, No. 1 Mk VI fra 1921–1926.
Modeller
Det var seks modeller i kaliber .455 som ble godkjent og approbert av det britiske militære mellom 1887 og 1915, og en modell i kaliber .38/200 approbert i mellomkrigstiden
Mk II – Modifisert utgave med endringer på hammer og grepet. Approbert 21. mai1895
Mk III – Modifisert utgave med endringer på sylinderen og tilstøtende deler. Approbert 5. oktober1897, men ble aldri satt i bruk.
Mk IV – Laget av stål i høyere kvalitet og modifiseringer på sylinderakslen slik at tønnen spinner lettere. Approbert 21. juli1899.
Mk V – Lik til Mk IV, men med større sylinderborring for bruk av nye patroner. Approbert 9. desember1913.
Mk VI – Lik til Mk V, men med nytt grep og 6 tommes løp. Approbert 24. mai1915.
Kaliber .38/200-revolvere
Mk IV -28/200 - I all hovedsak identisk med Mk.VI, men noe mindre og kammret for en lettere patron. Approbert i 1932.[1]
Webley Mk IV .38/200
Etter første verdenskrig bestemte den britiske regjering at revolverne til Webley & Scott i .455 Webley var for vanskelige å bruke på grunn av det store kaliberet, og at en ny revolver måtte overta. Valget falt etter hvert på Webley Mk IV .38/200 i kaliber.38/200, designet av Webley & Scott, bygget på det kjente Webleyrevolver-designet. Webley & Scott fikk ikke kontrakt på revolveren, istedenfor ble designet kopiert og produsert på Royal Small Arms Factory som Revolver, No 2 Mk I. Revolveren ble approbert i 1932. Webley & Scott saksøkte den britiske regjering for £2 250 for å få dekket kostnadene med utviklingen av revolveren, saksmålet ble avslått, men Webley & Scott fikk utbetalt kompensasjon for «tyveriet» på £1 250. Under andre verdenskrig klarte ikke Royal Small Arms Factory å produsere nok revolvere, og Webley & Scott fikk ordre på revolveren som de selv hadde designet. Webley Mk IV .38/200 og Enfield No. 2 Mk I revolverne var i militærtjeneste frem til 1963. Omtrent 500 000 eksemplarer ble laget.[2]
Andre varianter
De stødige revolverne var populære til skytesport og til selvforsvar, og kom snart i andre kalibre. En utgave i .22 Short var ment for treningsformål, siden .455 Webley og .38/200 ammunisjon var både dyr og krevde egnet plass for bruk. En «lommeutgave» i kaliber .32 S&W var populær som våpen til selvforsvar.
Webley revolvere i Norge
En god del Webley revolvere, både de kortløpde .455-versjonene og Mk.IV i .380 kom med fallskjermslipp og våpentansporter til hjemmefronten fra England under krigen. Våpnene ble benyttet i Forsvaret i etterkrigstiden. En del .455-modellene ble overdratt til Norges Bank som brukte dem fram til 1960-tallet.[3]
Referanser
^Maze, Robert J., Howdah to High Power, p. 103, Excalibur Publications, 2002.
^Stamps, M. & Skennerton, I. (1993). .380 Enfield no. 2 revolver. Ashmore City: I.D. Skennerton. s. 12. ISBN0949749168.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Major Antonsen, A., red. (2014). «Revolvere». Skytevåpen benyttet av Forsvaret etter 1859. Oslo: Forsvarmuseet. s. 150-153. ISBN978-82-91218-63-2.