Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Brengun er et britisk lett maskingevær som var standard i den britiske hæren under andre verdenskrig. Den erstattet det gamle maskingeværet Lewisgun fra første verdenskrig i 1935. Navnet er en anglifisering av det tyske navnet på byen Brno (som tyskerne kaller «Brünn»), ettersom engelskmenn flest vil finne det vanskelig å uttale Brno. Geværet ble laget i våpensmiene i Royal Small Arms Factory i Enfield basert på et tsjekkisk design, som opprinnelig het ZB vz 26 før det ble oppdatert til ZB vz 30, som deretter ble grunnlaget for ZB vz 33 og Bren.gun.
Geværet benytter samme ammunisjon som den britiske standard armériflen Lee-Enfield (kaliber.303 British – 7,7 mm). Ulempene med våpenet var at skuddtakten var mye lavere enn sitt tyske motstykke, og den kunne bare benytte magasiner og ikke beltemating. Brengun ble vanligvis benyttet med et 30-skudds magasin som i praksis var ladet med 28 skudd for å forhindre forkiling. Det fantes også et 100-skudds tallerkenmagasin beregnet for bruk mot fly, tilsvarende Lewis maskingevær. Vekten var en annen ulempe, og derfor ble ofte Brengun demontert og vekten fordelt mellom to soldater under lange forflytninger til fots.
På tross av disse ulempene var Brengun et meget populært våpen blant de britiske soldatene, som anså det som et effektivt og pålitelig våpen. Geværet var også i bruk blant norske hjemmestyrker og i den norske hæren under og etter andre verdenskrig, frem til man tok i bruk amerikanske våpen på begynnelsen av 1950-tallet.
Etter at de britiske militære styrkene tok i bruk L1A1 i 7,62x51, ble Brengun omkamret til 7,62x51 og omdøpt til L4. De britiske styrkene fortsatte å bruke L4 frem til 1980- eller 1990-tallet; etter den tid ble Brengun helt erstattet av beltematede FN MAG. Det våpenet blir også brukt i det norske forsvaret, på Leopard 2-stridsvogner kjøpt inn fra Nederland.
