Patronen ble i utgangspunktet utviklet for å bruke i Beaumont-Adams revolvere, bygget om fra perkusjon til patronrevolvere. Løpet på disse revolverne var dimensjonert for å bruke en 54 lødig rundkule, som tilsvarte litt over 0.45 tommer i diameter. Patronen ble originalt kalt som .450 Adams. Senere ble den redesignet til .476 Webley, med litt kortere hylse. Etter overgangen til røyksvakt krutt ble patronen døpt om (selv om kaliberet i praksis var det samme), for å minske faren for at de nye, kraftigere patronene skulle brukes i gamle våpen som var laget for svartkrutt.
På tross av forskjellene i kruttype, kulediameter og hylselengde gikk de fleste patronene om hverandre i det britiske forsyningsystemet. De nye Enfield revolverene brukte Adams-patroner, og senere Webley revolvere kunne ta både Adams- og .476 kallibrede varianter. De nyeste .455-variantene med røyksvakt krutt (Mk.III-variantene og senere) har for høyt trykk for de eldre revolverne, men disse var på dette tidspunktet (1898) faset helt ut av den britiske hæren.[2]
