PROFILBARU.COM

Walter Scheel
Født	8. juli 1919; Solingen
Død	24. aug. 2016 (97 år); Bad Krozingen
Beskjeftigelse	Politiker
Utdannet ved	Gymnasium Schwertstraße
Ektefelle	Mildred Scheel
Parti	Freie Demokratische Partei (1946–2016); Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1941–1945) (avslutningsårsak: partiforbud)
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Waldfriedhof Zehlendorf
Medlem av	Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser	25 oppføringer Karlsprisen (1977); Æresborger av Berlin (1978–); Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2009); Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1977); Orden wider den tierischen Ernst (1974); Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1971); Tie Man of the Year (1969); Æresborgerskap (1976) (deles ut av: Solingen); Reinhold Maier-Medaille (2000); Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973); Storkjede av Santiago av sverdets orden (1978); Serafimerordenen (1979); Theodor Heuss-prisen (1971); Honorary citizen of Düsseldorf (1979); Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974); Æresborger av Bonn (1978); Æresdoktor ved University of Maryland (1975); Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg; Honorary doctor of the University of Bristol; Honorary doctor of the University of Auckland; Honorary doctor of Georgetown University; Storkorset av Isabella den katolskes orden (1970); Æresborgerskap (2006) (deles ut av: Kranichfeld); Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1976); Storkors av Vasaordenen (1970)
	Tysklands president
	1974–1979
Forgjenger	Gustav Heinemann
Etterfølger	Karl Carstens
	Tysklands utenriksminister
	1969–1974
Regjering	Brandt I, Brandt II
Forgjenger	Willy Brandt
Etterfølger	Hans-Dietrich Genscher
	Tysklands visekansler
	1969–1974
Regjering	Brandt I, Brandt II
Forgjenger	Willy Brandt
Etterfølger	Hans-Dietrich Genscher
	Signatur
	Våpenskjold
	Walter Scheel på Commons

Walter Scheel (født 8. juli 1919 i Solingen, død 24. august 2016 i Bad Krozingen^[20]) var en tysk liberal politiker (FDP). Han var føderal minister for økonomisk samarbeid fra 1961 til 1966, utenriksminister og visekansler fra 1969 til 1974 og tysk president fra 1974 til 1979. Han fungerte også som kansler fra 7. til 16. mai 1974.

I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland.^[21]^[22]

Liv og virke

Bakgrunn

Etter å ha tatt abitur (artium) i 1938 begynte han som banklærling, og tjenestegjorde fra 1939 til 1945 i Luftwaffe, tilslutt som premierløytnant. Han meldte seg inn i NSDAP i dette tidsrommet.

Karriere

I 1946 ble han medlem av FDP. Etter krigen var han virksom som industrileder, både som direktør i industribedrifter og i industriforbundet. Deretter arbeidet han som selvstendig næringslivsrådgiver i Düsseldorf. I 1958 ble han direktør for markedsforskningsinstituttet Intermarket og finansselskapet Interfinanz.

Mellom 1950 og 1953 var han medlem av landdagen i Nordrhein-Westfalen. Deretter ble han innvalgt i det tyske parlamentet. Mellom 1958 og 1961 var han i tillegg medlem av Europaparlamentet, hvor han ledet komitéen for samarbeid med utviklingsland.

Han var føderal bistandsminister fra 1961 til 1966. Han var visepresident i det tyske parlamentet fra 1967 til 1969, og ble valgt til partiformann for FDP i 1968.

Han var utenriksminister og visekansler fra 1969 til 1974 og Tysklands president fra 1974 til 1979. Han fungerte også som kansler fra 7. til 16. mai 1974. Scheel er sammen med Willy Brandt blitt kalt «avspenningspolitikkens far». Deres nye Tysklandspolitikk møtte så stor motstand, både i opposisjonen og i egne partier, at regjeringen tapte sin flertallsstilling i Forbundsdagen som følge av de mange utmeldelsene fra SPDs og FDPs parlamentsgrupper. Senere fikk en lignende politikk likevel vind i seilene.

Walter Scheel fikk Karlsprisen i 1977,^[23] er æresborger av Solingen, Berlin, Bonn og Düsseldorf og æresdoktor ved universitetene Georgetown, Maryland (begge USA), Auckland (New Zealand), Bristol (Storbritannia) og Heidelberg (Tyskland).

I perioden 1980-1985 var han formann for Netzwerk Europäische Bewegung Deutschland.

Annet

Scheel ble også kjent som sanger. Han sang folkesangen Hoch auf dem gelben Wagen sammen med Männergesangsverein Düsseldorf, som i 1974 ble meget fremgangsrik i den tyske hitparaden.

Han var gift tre ganger. Med sin andre kone Mildred hadde han tre barn, i tillegg til en sønn adoptert fra Bolivia.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c www.lemonde.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007356, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.spiegel.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шеель Вальтер, besøkt 27. februar 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Der Karlspreisträger 1977 Walter Scheel», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-1977-16230^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.quirinale.it^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.deutschesmodeinstitut.de, besøkt 2. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ sok.riksarkivet.se^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ University System of Maryland, «University System of Maryland Honorary Degree Search»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-1970-38562^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498^{[Hentet fra Wikidata]}
^ sok.riksarkivet.se^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «FDP-Politiker: Der frühere Bundespräsident Walter Scheel ist tot». Frankfurter Allgemeine Zeitung (på Deutsch). 24. august 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 24. august 2016.
^ Vibe, Kjeld (1962). Berlin-spørsmålet. Bergen: Chr. Michelsens institutt.
^ Det femdelte Tyskland. Oslo: Gyldendal. 1971. ISBN 8205000417.
^ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014