Joachim Gauck

Joachim Gauck
Født		24. jan. 1940[1][2][3][4] (84 år) Rostock (Nazi-Tyskland)[5][6]
Beskjeftigelse		Politiker, pastor, sakprosaforfatter, universitetslærer, journalist, antikommunist
Embete		Tysklands president (2012–2017) Federal Commissioner for the Stasi Records (1990–2000) medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1990–1990) medlem av DDRs Volkskammer (1990–1990)
Utdannet ved		Universität Rostock
Ektefelle		Gerhild Gauck (1959–1991)
Partner(e)		Daniela Schadt (2000–) Helga Hirsch (1990–1998)
Far		Wilhelm Joachim Gauck
Mor		Olga Gauck
Parti		Neues Forum (1989–1990) Bündnis 90 (1990–1990)
Nasjonalitet		Øst-Tyskland Tyskland
Utmerkelser		40 oppføringer Theodor Heuss-medaljen (1991)[7] Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1995) Hannah Arendt-prisen (1997)[8] Ciceros taler-pris (2000)[9] Erich Kästner-prisen (2001) Courage-Preis (2003) Heinz Herbert Karry-prisen (2005) Søsknene Scholls pris (2010) Ludwig Börne-prisen (2011) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2012) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2013)[10] Storkors av St. Olavs Orden (2014)[11] Leo-Baeck-medaljen (2014)[12] Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (2015)[13] Ordenen for enestående tjenester (2015) Storkors med kjede av Solordenen (2015)[14] Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2015)[15] Stara Planina-ordenen (2016)[16] Dr. Leopold Lucas-prisen (2017)[17] Æresdoktor ved Universitetet i Münster (2017)[18] Æresdoktor (2017) (deles ut av: Universitetet i Maastricht)[19] Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (2017)[20][21] Reinhard Mohn Prize (2018) (deles ut av: Bertelsmann Stiftung) Europäischer Handwerkspreis (2018–)[22] Wilhelm Leuschner-medaljen (2018) Winfried-prisen (2018) 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2018) (deles ut av: Andrej Kiska, Slovakias president)[23] Franz Werfels menneskerettspris (2020)[24] Point-Alpha-Preis (2022)[25][26] Kjede av Den hvite løves orden 1. klasse av Trestjerneordenen Ewald-von-Kleist-prisen[27] Terra Mariana-korsets ordenskjede Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden Kjede av Stjerneordenen Serafimerordenen Frihetsordenen Æresdoktor ved Universitetet i Jena Æresdoktor ved Universität Augsburg Æresdoktor ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Signatur
Joachim Gauck på Commons

Joachim Gauck (født 24. januar 1940 i Rostock) er en tysk protestantisk prest og partiløs politiker. Han var Tysklands forbundspresident fra 2012 til 2017.

Gauck var aktiv som borgerrettighetsaktivist i DDR og var medstifter av opposisjonsbevegelsen Neues Forum, som ble dannet under «Die Wende». Gauck var kandidat til valget av Tysklands president i 2010 og ble 18. mars 2012 valgt til forbundspresident. Gauck meddelte i juni 2016 at han ikke ønsket en andre valgperiode som president.^[28]

Liv

Gauck ble født i 1940 i Rostock. Faren, som også het Joachim Gauck, var sjøkaptein og moren fagutdannet kontormedarbeider. Begge foreldrene var medlem i NSDAP, hans mor fra 1932, hans far fra 1934. Gauck har tre søsken: Marianne (f. 1941), Eckart (f. 1945) og Sabine (f. 1947).

Joachim Gauck den eldre ble etter den andre verdenskrigen satt i britisk krigsfangenskap og kom tilbake fra dette i 1946. Etter krigsfangenskapet arbeidet han som arbeidstilsynsinspektør. Den 27. juni 1951 var han på fødselsdagsbesøk hos sin mor i Wustrow og ble der oppsøkt av to menn som ba ham være med for å hjelpe til etter en stor ulykke. Etter dette var han sporløst forsvunnet. Ingen fikk da høre om prosessen som ble avholdt for det sovjetiske militærtribunalet i Schwerin, hvor Gauck ble dømt til 25 års fengsel for spionasje og «antisovjetisk hets». Beviset for det siste var at Gauck hadde vært i besittelse av nautiske fagtidsskrifter av vestlig opprinnelse. Familien var uten informasjon om hvor Gauck befant seg og brev til statlige myndigheter og Wilhelm Pieck var resultatløse. Først i 1953 fikk familien vite at familiefaren levde og satt i en gulagfangeleir i Sibir. To år senere, i 1955 vendte han tilbake til Tyskland. Sønnen Joachim Gauck oppsummerte senere at han var oppvokst med en godt begrunnet antikommunistisk holdning («mit einem gut begründeten Antikommunismus aufgewachsen»^[29])

Gauck giftet seg i 1959 med Gerhild «Hansi» Radtke i Rostock og ekteparet fikk fire barn: Christian (f. 1960), Martin (f. 1962), Gesine (f. 1966) og Katharina (f. 1979). Ekteparet ble separert i 1991. Fra 2000 er Gauck samboer med den tyske journalisten Daniela Schadt, men uten å være skilt fra Gerhild Radtke.

Politisk og yrkesmessig karriere

Gauck i 1990

Foto: Deutsches Bundesarchiv

Gauck studerte teologi fra 1958 til 1965 og ble ordinert som prest i 1967. Han praktiserte deretter som prest i Lüssow. Fra 1971 var han prest i Evershagen og fra 1982 til 1990 leder av Evangelischer Kirchentag in der DDR.

Han stilte i mars 1990 til valg for Bündnis 90 ved det første og siste frie demokratiske valg til DDRs parlament Volkskammer og ble innvalgt.

Etter Tysklands gjenforening ble han i 1990 sjef for Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen, som forvalter Stasis arkiver, en stilling han fratrådte i 2000. Gauck er fra 2003 leder av organisasjonen Gegen Vergessen – Für Demokratie.

Etter Horst Köhlers fratreden som Tysklands president i 2010, var Gauck kandidat for Bündnis 90/Die Grünes og SPDs ved valget av ny president. Han tapte imidlertid for Christian Wulff.

Da Wulff 19. februar 2012 hadde trukket seg som president, ble Gauck av CDU, CSU, FDP, SPD og Bündnis 90/Die Grünen som utgjorde samtlige partier i Forbundsdagen, bortsett fra Die Linke, utpekt som deres felles presidentkandidat.^[30][31] Presidentvalget ble gjennomført av Forbundsforsamlingen og Gauck ble valgt med 991 av 1228 stemmer.^[32]

Utmerkelser

Han ble i 2014 tildelt storkors av St. Olavs orden.^[33]

Referanser

1. Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019628, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Discogs, Discogs artist-ID 4541842, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000639, besøkt 13. april 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Bundespräsidialamt, «Bundespräsident Joachim Gauck», verkets språk tysk, besøkt 1. mai 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
7. www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
8. www.primeeconomics.org^{[Hentet fra Wikidata]}
9. www.cicero-rednerpreis.de, besøkt 28. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
10. Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 17. november 2013^{[Hentet fra Wikidata]}
11. www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}
12. «Recipients of the Leo Baeck Medal», besøkt 11. februar 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
13. web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
14. cde.gestion2.e3.pe^{[Hentet fra Wikidata]}
15. www3.huji.ac.il, besøkt 3. mars 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
16. State Gazette^{[Hentet fra Wikidata]}
17. uni-tuebingen.de, besøkt 18. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
18. «Evangelische Fakultät ernennt Joachim Gauck zum Ehrendoktor», besøkt 11. desember 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
19. «Bundespräsident Gauck reist in die Niederlande», besøkt 7. februar 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
20. lettres.sorbonne-universite.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
21. www.sorbonne.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
22. www.handwerk.nrw^{[Hentet fra Wikidata]}
23. www.prezident.sk^{[Hentet fra Wikidata]}
24. «Franz-Werfel-Menschenrechtspreis an Bundespräsident a.D. Joachim Gauck verliehen», besøkt 4. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
25. «Point Alpha-Preis für Altbundespräsident Gauck», utgitt 16. juni 2022, besøkt 21. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
26. «Point-Alpha-Preis 2022 für Alt-Bundespräsident Joachim Gauck», besøkt 21. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
27. www.tagesspiegel.de^{[Hentet fra Wikidata]}
28. Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Bundespräsident: Gauck verzichtet auf zweite Amtszeit». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 6. juni 2016. 
29. Eckhard Jesse: Eine Revolution und ihre Folgen: 14 Bürgerrechtler ziehen Bilanz. Ch. Links Verlag, 2000, S. 253
30. Tyske partier enige om ny president, Aftenposten, 19. februar 2012.
31. «Former East German rights activist to be president: Merkel», AFP, 19. februar 2012.
32. Gauck zum Bundespräsidenten gewählt, Spiegel Online, 18. mars 2012.
33. «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehusets barnesider». www.kongehusetsbarnesider.no. Besøkt 26. januar 2019. 

Eksterne lenker

• (en) Joachim Gauck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Joachim Gauck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Joachim Gauck på Internet Movie Database
• (en) Joachim Gauck hos The Movie Database