Konkurransen ble etablert i 2016, opprinnelig som et samarbeid mellom Suspilne og den kommersielle tv-kanalen STB. I 2021 avsluttet de to kringkasterne samarbeidet, og Suspilne førte konkurransen videre alene under et nytt format.[1] Konkurransen har flere ganger endt i kontroverser, og to ganger har vinneren ikke fått representere landet i Eurovision Song Contest. Samtidig har Vidbir produsert to Eurovision-vinnere: Jamala med «1944» i 2016, og Kalush Orchestra med «Stefania» i 2022.
Bakgrunn
Ukraina debuterte i Eurovision Song Contest i 2003, og har siden brukt flere ulike metoder og show for å velge ut landets bidrag til konkurransen. I 2016 slo allmennkringkasteren Suspilne (også kjent som UA:PBC) seg sammen med den kommersielle tv-kanalen STB. Den første konkurransen fant sted i februar 2016, med to semifinaler og deretter en finale lørdag 21. februar 2016. Vinneren ble «1944» med artisten Jamala. Hun ble kåret til vinner gjennom en kombinasjon av en ekspertjury og telefonavstemning. Det kom inn 344268 unike sms-stemmer, noe som var ukrainsk rekord. Av disse gikk 37,8 prosent til Jamala[2], som senere gikk hen og vant Eurovision Song Contest samme år. Sangteksten var delvis på krimtatarisk – for første gang i konkurransens historie. Den irske artisten Nicky Byrne opptrådte i pausen.
Bråket i 2019
I 2019 vant Maruv konkurransen med sangen «Siren Song» og samtidig retten til å representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2019 i Tel Aviv i Israel. Etter seieren sådde imidlertid kringkasteren Suspilne tvil om Maruv skulle få representere landet i Israel. Dette skyldtes at Maruv hadde hatt en rekke konserter og opptredener i Russland.[3][4] Kringkasteren krevde at artisten skulle signere en kontrakt som blant annet forbød henne å opptre i Russland, overdra sangrettighetene til et annet plateselskap og dekke alle deltakerkostnadene selv. Maruv nektet å underskrive avtalen, og to dager etter finalen kunngjorde Suspilne at Maruv ikke skulle få representere Ukraina i Eurovision Song Contest.[5][6] Da de andre finalistene heller ikke ønsket å skrive under, valgte kringkasteren til slutt å trekke seg fra Eurovision Song Contest 2019.[7]
STB og Suspilne avslutter samarbeidet
Sommeren 2021 kunngjorde Suspilne at den hadde avsluttet samarbeidet med STB, og dermed samarbeidet om Vidbir.[8] Etter hvert besluttet Suspilne å videreføre konkurransen på egen hånd, men med en del endringer i formatet, blant annet ble semifinalene fjernet i 2022.[9][10]
Strid rundt vinneren i 2022
Alina Pasj vant Vidbir 2022 med låten «Shadows of Forgotten Ancestors». Sangen vant juryavstemningen og ble nummer to i telefonavstemningen. Få dager etter seieren ble det strid rundt et besøk hun hadde hatt på russisk-annekterte Krym i 2015. I Ukraina var det på denne tiden strenge regler for innreise til Krym, blant annet må ukrainere søke om innreise, og innreisen må skje via Ukraina.[11]
Pasj leverte inn dokumentasjon på at hun hadde reist inn via Ukraina, men Suspilne mente dokumentasjonen var fabrikert.[12][13] Til slutt valgte hun å trekke seg fra oppdraget om å representere Ukraina i Eurovision Song Contest, og kommenterte at hun «ikke ville ha denne virtuelle krigen og hatet. Den viktigste krigen nå er den ytre, den som kom til landet mitt i 2014» – med henvisning til krigen i Øst-Ukraina.[14][15] Striden skjedde midt under den spente krisen mellom Russland og Ukraina, der Russland hadde deployert store styrker langs grensen til Ukraina.[16] Bare dager etter gikk Russland til militært angrep på Ukraina.[17]
I 2021 besluttet Suspilne at 2020-vinneren Go_A skulle få delta i 2021 i stedet. Gruppen deltok med «Sjum», som ble internt valgt av Suspilne og STB. I hverken 2019 eller 2022 fikk vinneren representere landet i Eurovision Song Contest på grunn av strid rundt besøk til russisk-annekterte Krym. I 2019 trakk Ukraina seg fra Eurovision, mens i 2022 fikk andreplassen Kalush Orchestra representere landet i stedet, på grunn av strenge regler for innreise til Krim, som ikke ble oppfylt av Vidbir-vinner Alina Pasj.
^«Maruv: Not ready to turn my participation in Eurovision into politicians' promotion». Kyiv Post (på engelsk). The Interfax-Ukraine News Agency. 25. februar 2019. Besøkt 25. februar 2019. «Today our meeting with UA:PBC lasted about seven hours, but it did not result in agreement between the two parties. A few hours prior to the draw, I was asked to participate in the national selection for Eurovision 2019. I agreed and won, and was very proud to represent my native country, Ukraine, at the international song contest,»
