PROFILBARU.COM

Georg Sverdrups hus
	Beliggenhet
Adresse	Moltke Moes vei 39
Land	Norge
Strøk	Blindern
Område	Nordre Aker
Sted	Oslo
	Historiske fakta
Formål	Bibliotek
Arkitekt	Telje-Torp-Aasen
Etablert	1811
Ferdigstilt	1999
	Kart
	; Universitetsbiblioteket i Oslo; 59°56′19″N 10°43′17″Ø
	Nettsted
Nettsted	Offisielt nettsted
	Universitetsbiblioteket i Oslo på Commons

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO), opprinnelig bare kalt Universitetsbiblioteket, er et offentlig fag- og forskningsbibliotek og en del av Universitetet i Oslo. Biblioteket fungerte også som Norges nasjonalbibliotek fra 1811 til 1999 da oppgavene ble overtatt av en egen institusjon, Nasjonalbiblioteket.

Biblioteket er åpent for alle, men hovedoppgaven er å støtte studenter og forskere ved Universitetet i Oslo. Bibliotekets tjenester inkluderer undervisning i informasjonskompetanse, forskerstøtte og individuell veiledning. Bibliotekets samlinger brukes også av personer tilknyttet andre institusjoner i Norge og utlandet og av allmennheten.

UBO består av fire publikumsavdelinger for henholdsvis humaniora og samfunnsfag, medisin, juss og realfag. Foruten bygningene Georg Sverdrups hus, Vilhelm Bjerknes' hus og Sophus Bugges hus, disponerer biblioteket en rekke filialer i andre av universitetets bygninger, deriblant Domus Juridica, Naturhistorisk museum, Kulturhistorisk museum og Rikshospitalet.^[2] I tillegg består UBO av Akademisk skrivesenter, en avdeling for samlinger og tjenester (etablert 2021) og en stabsavdeling.

Til sammen utgjør bibliotekets samlinger i januar 2021 drøyt 2,1 millioner trykte bøker, rundt 780.000 e-bøker, snaut 36.000 e-tidsskrifter og ca 1.100 trykte. I tillegg inneholder UBOs digitale DUO Vitenarkiv blant annet snaut 45.000 studentavhandlinger, over 2.600 doktoravhandlinger og over 16.000 vitenskapelige tidsskriftartikler.^[3] Arbeidsstyrken utgjør ca 161 årsverk.

UBO ble i årene 2017–2021 ledet av Hanne Graver Møvig.^[4] Hun overtok etter Bente R. Andreassen, bibliotekets første kvinnelige leder.^[5] UB ledes nå av Randi Halveg Iversby.

Historie

Etablert samtidig med universitetet

Biblioteket ble etablert i 1811, samtidig med opprettelsen av Det kongelige Frederiks universitet, og frem til 1999 var det også Norges nasjonalbibliotek.^[6] Den første universitetsbibliotekar var Georg Sverdrup. Bibliotekbygget i Henrik Ibsens gate ble reist i 1913, i Axel Drolsums tid.

Det norske Nasjonalbiblioteket ble opprettet i 1988, kom i drift i 1989, og overtok fra 1998 UBOs Norske avdeling, hvorved Universitetsbiblioteket kunne rendyrke sine oppgaver rettet mot universitetets behov. Fra samme år flyttet Universitetsbibliotekets avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap (HumSam-biblioteket) inn i det nybygde Georg Sverdrups hus på Blindern. Bygget er tegnet av arkitektene Telje-Torp-Aasen.

Tidligere ledere

Bibliotekdirektør Randi Halveg Iversby er fra 2021 nummer fjorten i rekken av ledere for biblioteket. Stillingsbetegnelsen for lederen var i årene 1813-1878 universitetsbibliotekar, deretter overbibliotekar og fra 1997 bibliotekdirektør. (Overbibliotekartittelen ble deretter brukt av lederne for avdelingsbibliotekene frem til 2019, nå brukes kun "leder".)

2021–: Randi Halveg Iversby
2017–2021: Hanne Graver Møvig
2006–2017: Bente Rachel Andreassen
1987–2006: Jan Erik Røed^[7]
1981–1986: Bendik Rugaas
1975–1981: John Brandrud
1970–1974: Gerhard Frantz Wilhelm Munthe
1953–1969: Harald L. Tveterås
1922–1953: Wilhelm Støren Munthe
1876–1922: Axel Charlot Drolsum
1869–1876: Ludvig L. Daae
1864–1869: Paul Botten-Hansen
1845–1863 og 1869: Fredrik Wilhelm Keyser
1813–1845: Georg Sverdrup

Avdelinger

Biblioteket har fire avdelingsbibliotek, en avdeling for samlinger og digitale tjenester og en administrativ avdeling. Avdelingsbibliotekene er:

HumSam-biblioteket

HumSam-biblioteket (i perioden 1999-2011 Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap) er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (opprettet 1966), Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (opprettet 1961) og Det teologiske fakultetsbibliotek (opprettet 1970). Hovedbiblioteket ligger fra 1999 i Georg Sverdrups hus på Blindern og har fire underavdelinger i andre bygg: Arkeologisk bibliotek, Etnografisk og numismatisk bibliotek, Studentbiblioteket Sophus Bugge og Teologisk bibliotek.

Biblioteket er Norges største fag- og forskningsbibliotek. Det har over to millioner trykte og hundretusenvis elektroniske bøker, tusenvis av elektroniske og trykte tidsskrifter samt et stort antall elektroniske og trykte oppslagsverk og databaser innen humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk, teologi og psykologi. Bibliotekets primære oppgave er å støtte forskere og studenter ved Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det teologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. HumSam-biblioteket har i 2020 ca 63 årsverk. Biblioteket tilbyr i alt ca 1750 arbeidsplasser for brukerne – fordelt på leseplasser, pc-plasser, grupperom og spesialplasser. Forskerstøtte, veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester og i informasjonskompetanse er en integrert del av virksomheten. De siste årene har biblioteket holdt en høy formidlingsaktivitet, særlig på "Scene HumSam".

Biblioteket i Georg Sverdrups hus ble åpnet i 1999. I årene 2016-2018 gjennomgikk sentrale deler av biblioteklokalene en omfattende revitalisering og ombygging. I tillegg til bibliotek inneholder bygget kaffebar, kantine, auditorier og seminarrom - samt en stor vestibyle som brukes som en aula for UiO på Blindern.

Medisinsk bibliotek

Medisinsk bibliotek er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det medisinske fakultetsbibliotek (opprettet 1850) og Rikshospitalets medisinske bibliotek og informasjonssenter med instituttbibliotek. Det nye biblioteket flyttet inn i Det nye Rikshospitalet påsken 2000. Det odontologiske fakultetsbibliotek i Geitmyrsveien er underlagt samme leder.

Primærbrukerne er studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus- Rikshospitalet.

Problembasert læring ble innført i 1996, og siden den tid har bibliotekets undervisning vært en integrert del av medisinstudiet og bidrar til informasjonskompetanse.

Biblioteket er Norges største medisinske bibliotek. Samlingene omfatter trykte og elektroniske publikasjoner som omhandler medisin og alle tilstøtende fagområder.

Juridisk bibliotek

Juridisk bibliotek er Norges største juridiske fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekets samlinger og tjenester er tilgjengelige for forskere, studenter og andre med behov for tilgang til juridiske kilder. Biblioteket het tidligere Det juridiske fakultetsbibliotek.

Juridisk bibliotek åpnet i januar 2020 nye lokaler Det juridiske fakultets nybygg Domus Juridica i Kristian Augustsgate. Ansatte og studenter møter nå et samlet moderne og brukerorientert bibliotek integrert i øvrig virksomhet på bygget. Biblioteket inneholder alle de juridiske fagene (unntatt rettshistorie), noe som betyr at de tidligere enhetene ved Kriminologi og rettssosiologi, Offentlig rett, Petroleumsrett og europarett, Rettsinformatikk og Sjørett, samt Læringssenteret i Domus Nova er nedlagt og flyttet.

Realfagsbiblioteket

Realfagsbiblioteket (tidligere Matematisk-naturvitenskapelig fakultetsbibliotek) har sin hovedavdeling i Vilhelm Bjerknes' hus. Biblioteket er et universitetsbibliotek for studenter og ansatte ved MN-fakultetet på Universitetet i Oslo. Biblioteket er også åpent for brukere utenfor universitetet. Realfagsbiblioteket støtter forskning, undervisning og læringsmiljø, samt formidling ved fakultetet.

Biblioteket hadde offisiell åpning 14. mars 2012 på Vilhelm Bjerknes 150-årsdag. I tillegg til bibliotekets store samling av faglitteratur finnes grupperom, åpne arbeidssoner, arbeidsplasser for PC, kaffebar og studentpub. Det tilbys veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester.

Realfagsbiblioteket har faglitteratur innenfor alle realfagene. Biblioteket har også en omfattende samling vitenskapshistorie, biografier, universitetspolitikk, samt de fleste phd- og masteravhandlinger tatt ved fakultetet.

Biblioteket er fysisk adskilt i tre enheter:

Vilhelm Bjerknes' hus (VB): Dekker fagområdene astrofysikk, biofagene, fysikk, farmasi, geofagene, kjemi og matematikk.
Naturhistorisk museum (NHM): Dekker paleontologi, geologi, zoologi og botanikk.
Informatikkbiblioteket (INF): Dekker fagområder innenfor informatikk.

Referanser

^ Directory of Open Access Journals, OCLC 913575257, Wikidata Q1227538, https://doaj.org/
^ «Våre bibliotek». www.ub.uio.no (på norsk). Besøkt 16. august 2021.
^ Universitetsbiblioteket i Oslo: "Fakta om Universitetsbiblioteket i Oslo", besøkt 16. august 2021.
^ «Ny UB-direktør: – Bibliotekene må bidra til et faktabasert offentlig ordskifte - Uniforum». www.uniforum.uio.no (på norsk). Besøkt 9. oktober 2017.
^ Signe Brandsæter og Svein Engelstad (red.). Kunnskap - samlinger - mennesker : Universitetsbiblioteket og forskningen gjennom 200 år. Oslo : Universitetsbiblioteket i Oslo, 2011, s. 9. Fulltekst fra UBO
^ Marianne Takle. Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Oslo : Novus forl., 2009, s. 11. Fulltekst fra Bokhylla
^ «Jan Erik Røed». Store norske leksikon (på norsk). 22. januar 2016. Besøkt 9. oktober 2017.