Den merkelige skoleholderen Hans Hansen Pillarviken, som var tremenning til Botten-Hansens far, skal ha noe av æren for ungguttens umettelige kunnskapstørst. Etter grunnleggende skolegang startet Botten-Hansen sitt yrkesaktive liv som krambodgutt på Lillehammer med å selge «svisker og rosiner», (slik han selv uttrykte det), for å få råd til å lese til examen artium og underkaste seg studier ved Universitetet i Christiania, men også for å kunne dyrke sine boklige interesser. Han ble immatrikulert i 1847, og underviste samtidig fra 1848 til 1851 på Gunder Kjøstads ortopediske institutt i Wergelandsveien i Christiania. Her delte han også et «elendig Tagkammer» med forfatteren Aasmund Olavsson Vinje. Deres hybel er i humoristiske ordelag skildret av Marcus Thrane som adressering på en postsending:
«Dette Brev er til Paul Hansen, som boer i Doktor Kjølstads Gaard. Hans Værelset er kjendeligt derpaa, at det ene Vindu er stablet fuldt, af en uhyre Mængde gresselig domme Bøger, som ikke tjener til andet end at faa Lyset "udestenkt", saaat han aldrig faar Vorhærres Sol, jeg vil ikke snakke om Maanen, 'som skinner saa inderlig blæg.' hurra!» (Edvardsen 2003, s. 22).
Redaktøren og forfatteren
Vårsemesteret 1850 tok Botten-Hansen «Anden Examen», men valgte fra nå av å vie seg fullt ut til litterære sysler. Sammen med Henrik Ibsen og Vinje startet han i 1851 et litterært tidsskrift etter modell av det danske Corsaren, men i begynnelsen utgitt navnløst. Bladet ble gjerne omtalt som Manden etter ulike tittelvignetter som Ibsen hadde tegnet, av en lang, hengslet redaktør i ferd med å bringe trykksaken ut til leserne: Manden løper ut i verden med bladene under armen, rir dem ut på hesteryggen, opptrer som reporter ved debatter i Stortinget, eller sitter i redaksjonen travelt opptatt med å forfatte artikler. Senere ble bladet døpt Andhrimner etter kokken i Valhall. Botten-Hansen var hovedredaktør. Ikke minst ble han en betydningsfull venn, forsvarer og inspirasjonskilde for Ibsen.
Botten-Hansen hadde selv ambisjoner om å bli forfatter. En av føljetongene hans i Andhrimner, Huldrebryllupet, ble også utgitt i bokform. Her gjør han bruk av de tre kameratene som modeller for fortellingens gjennomgangsfigurer. Men Huldrebryllupet (1851) hadde nok knapt fått noen plass i litteraturhistorien, hadde det ikke vært for at flere av temaene og figurene ble videreutviklet av Ibsen og brukt i Peer Gynt (1867). Dette var bittert for Botten-Hansen som selv hadde arbeidet videre med stoffet, men siden de var bestevenner, tilga han Ibsen dette litterære lånet.[2]
Huldrebryllupet handler om tre venner på fjelltur, Sagnius, Berg og Karlsen. De to sistnevnte er opptatt av nuet, mens Sagnius, student og gårdmannssønn, gjenser barndomstraktene i Sel. I byen har han vunnet seg kunnskap og alt utenom en kone, men her ved Rondane føler han seg hjemme. Kanskje er det litt av Botten-Hansen selv i Sagnius. Ibsen og Vinje etterlyste nye dikt fra vennen, men han syntes hans forsøk på diktning hadde vært «forfeilet».[3]
Hollenderkretsen og boksamleren
Etter at Andhrimner gikk inn høsten 1851, ble Botten-Hansen satt til å redigere Illustreret Nyhedsblad, som utkom fra 1851 til 1866. Det lyktes ham å få noen av samtidens fremste forskere og skribenter til å bidra, både renommerte personer som Peter Christen Asbjørnsen og Peter Andreas Munch og unge lovende litterater som hans nære venn Ibsen. Fra tidlig i 1850-årene samlet det seg også en krets av intellektuelle i Botten-Hansens stuer i Rådhusgaten 15. Leiligheten lå i tredje etasje med vinduer mot Kongens gate. Kjernemedlemmene kalte seg Det lærde Holland eller «hollenderkretsen».
Gårdeieren, kjøpmann Niels Haslund, var en godslig, gammel gubbe med butikk i første etasje, som villig tok imot redaksjonelt stoff for Illustreret Nyhedsblad. Hva som ble levert Nyhedsbladet ble velvillig tatt vare på bak disken når redaktøren selv var fraværende. Imidlertid var det noen borgere som for spøk klarte å innbille kjøpmannen at bygningen ville synke ned i grunnen under tyngden av alle Botten-Hansens bøker. Dermed kom Haslund og Botten-Hansen i et noe anstrengt forhold til hverandre. Historikeren Ludvig Daae, som tilhørte hollenderkretsen, forteller:
’’Denne Husvært saa surt til Hansens Bibliothek, da man havde gjort ham vis paa, at den tunge Bogmasse maaske bragte den gamle Gaard til at synke, og Hansen truedes ofte med Opsigelse, ja maatte for at undgaa den love ikke at kjøbe flere Bøger (!), hvorfor han stundom indsmuglede sine nye Bogkasser paa Tider, da Værten ikke kunde iagttage det." (Daae 1888, s. 339f.)
Alt ute på gangen møttes de besøkende av et større parti bøker, (sannsynligvis litteratur av noe mindre verdi), og innenfor var der reoler over alt;
«selv Sengen var saaledes indesluttet af saadanne, at der fremkom en bibliothekarisk Alkove. Man forbausedes ved de ofte fortrinlige Exemplarer paa Skrivepapir og Velin. (…). Hvad var her ikke at lære og iagttage for den, som havde Sands derfor!» (Daae 1888, s. 340.)
I 1856 begynte Botten-Hansen som assistent i Riksarkivet. Fra 1864 var han leder for Universitetsbiblioteket i Christiania (Oslo). Under det nordiske studentmøtet i 1869 pådro han seg lungebetennelse etter å ha vist en del av de fremmede gjestene rundt i biblioteket, som fremdeles var fuktig etter storrengjøring. Legene trodde han var på bedringens vei, da han plutselig om morgenen 7. juli ble funnet død i sin seng på Rikshospitalet.
Botten-Hansen var en av Norges største bibliofiler. Han etterlot seg en betydelig privat boksamling på hele 12 000 bind, som skal ha vært den største som til da hadde eksistert i Norge. Originalmanuskriptene ble solgt til Riksarkivet, hvor Paul Botten-Hansens privatarkiv (pk. 17) utgjør tre rikholdige esker. De fleste av bøkene i hans bokhyller kom i 1872 til å danne grunnlaget for Bergen Offentlige Bibliotek.
Johanna var utdannet lærer fra Hartvig Nissens pikeskole. Hun ble lærer i Svelvik og siden på pikeskolen i Halden. I en kortere periode jobbet hun også som lærer i Tyskland. Johanna endte opp som lærer ved Bolteløkka skole i Oslo, hvor hun jobbet frem til hun ble pensjonist i 1928.
(sm.m. Michael Birkeland: Catalog over de af afgangne Jens Christian Berg (...) efterladte Bøger, Manuskripter og Karter m.m. (...) bortsælges ved offentlig Auction (...). Chra., 1852.
Eidsvold-Galleri. Christiania 1856-60.
Studentertog til Upsala 1856 fra Christiania, Kjøbenhavn og Lund. Rapport. Christiania 1858-59.
(sm.m. Siegwart Petersen): Norsk Bogfortegnelse. 1848-1865. Christiania 1867.
La Norvège Littéraire. Édité par les soins de la Commission Royale de Norvège a l'Exposition Universelle de Paris en 1867. Christiania 1868.
Botten-Hansen har som redaktør skrevet en mengde artikler i Illustreret Nyhedsblad i 1851-1866, og virket etter at ukebladet opphørte og frem til sin død som litteraturanmelder for Skilling-Magazin.
Kilder
Arvesen, Ole 1912: Oplevelser og Erindringer fra 1830-Aarene og udover. Kristiania: J.W. Cappelens Forlag.
Daae, Ludvig 1864: Paulo Botten Hansen, munus bibliothecarii academici ineunti congratulantur amici. Christiania.
Daae, Ludvig 1888: Paul Botten Hansen. Norsk Forening for Bokkunst. Kristiania 1917. [Opptrykk av «Paul Botten Hansen». Ludvig Daae og Yngvar Nielsen (eds): Vidar. Tidsskrift for Videnskab, Literatur og Politikk. Christiania.
Edvardsen, Erik Henning 2003: «Paul Botten-Hansen og Aasmund Olavsson Vinje» (s. 22-24) og «Doktorgården og Det lærde Holland» (s. 34-39). Ibsens Christiania. Oslo: N.W. Damm & Søn. ISBN 82-496-0657-4.
Forfang, Halvard Grude: Paul Botten-Hansen og Hollenderkretsen: litterat og boksamler i en nasjonal grotid. Skriftserien Opplandske Distriktshøgskole nr. 84-1990. ISBN 82-7184-120-3. [1]
Grambo, Ronald 2002: «Trolldomsformular frå Sel. Or eit brev frå Paul Botten-Hansen frå 1857» og «Kommentar til brevet fra Paul Botten-Hansen" (s. 24-27). Vågå – sagt og skrivi gjennom ti'in. Utgjeve av Mållaget Ivar Kleiven – årgang 9 – 2002. ISBN 82-7275-126-7.
Koht, Halvdan 1928: Henrik Ibsen i "Manden". Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. No. 1. Oslo: Jacob Dybwad.
Myre, Olav 1944: For 100 år siden. P. A. Munch og mennene omkring ham. En antologi. Bokvennen, årg. 1944. Oslo: Olaf Norli.
Ording, Fredrik 1927: Henrik Ibsens Vennekreds. Det lærde Holland. Et kapitel av norsk kulturliv. Den norske Historiske Forening. Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri.
Skard, Sigmund 1933: «Forfattarskapet til "Andhrimner"» (s. 295-310). Ein bibliografisk etterrøknad. I: Festskrift til Halvdan Koht på sekstiårsdagen 7de juli 1933. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Vinje, Aasmund Olavsson 1869: «Paul Botten-Hansen». I: Dølen VII. No. 15. 11te Juli 1869. (Op. cit. Aasmund Olavsson Vinje: Skrifter i samling. Band II, s. 349-353 + Upplysningar og merknader s. 423.)
