Språket har en litterær tradisjon som går tilbake til 1668, men fikk ikke en offisiell ortografi før i 2016. UNESCO definerte umesamisk som et døende språk i 1995. På norsk side ble det da regnet som utdødd, og i 2003 var det bare 10 talende igjen i Sverige, som bodde nord for Arjeplog og Arvidsjaur. Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering både på svensk og norsk side.
Kategorisering
Kart over de umesamiske (brun) og sørsamiske (gul) områder.
Tegning av Finn Bjørklid (4. desember 2013)
Et veivisningsskilt ved Arvidsjaur. Skiltet viser både den svenske navneformen og den umesamiske navneformen Árviesjávrrie.
Det umesamiske språkets posisjon i det samiske dialektkontinuum er omstridt. Umesamisk er noen ganger kategorisert sammen med sørsamisk som tilhørende den sørlige greinen av de vestsamiske språkene.[4] Andre oppfatter umesamisk som den sørligste dialekten av de sentrale samiske språkene pitesamisk og lulesamisk.[5] Umesamisk har stadieveksling, som er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Dette forekommer også i de vestsamiske språkene nordsamisk, lulesamisk og pitesamisk, såvel som i de østsamiske språkeneskoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk, kemisamisk og enaresamisk. Stadieveksling forekommer ikke i sørsamisk.[4][5]
Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.[6]
I Norge ble umesamisk definert som et utdødd språk av UNESCO i 1995, men det ble tidligere talt i områdene omkring Mo i Rana, Hemnes og Korgen.[3] Stedsnavnet Finneidfjord 13 km sørøst for Hemnesberget, vitner for eksempel om samisk tilstedeværelse. Navnet kan spores tilbake til gården Findiedt i 1567.[8] «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same.
Umesamisk ble på 1600-tallet talt av mange skogssamer i de svenske skogsområdene.[9] Språkets geografiske beliggenhet tyder på at det har sin opprinnelse i skogsdialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold.[10] I Pite lappmark har det vært en tydelig språkgrense mellom fjellsamer som snakket pitesamisk, og skogssamene som snakket umesamisk. Skogssamene i Malå, omkring Tärnaby og den østre delen av Sorsele har også snakket umesamisk.[9]
I Lycksele lappmark og Åsele lappmark ble skogssamene nesten fullstendig assimilerte av den svenske befolkningen på 1800-tallet. De gikk over til å snakke svensk, og deres gamle språk gikk stort sett tapt. I tillegg ble det umesamiske språkets sørlige grense også påvirket av riksgrensens fastsettelse i 1905, så vel som av innføringen av moderne samebyer.[4][9]
I 1668 og 1669 publiserte den svenske og umesamiske presten Olaus Stephani Graan (d. 1690) de to første bøkene på samisk i Sverige. Bøkene utkom i Lycksele, og viser at de også der snakket umesamisk. I 1738 publiserte den svenske presten Pehr Fjellström (1697–1764) en umesamisk grammatikk og en svensk-umesamisk ordbok på samme sted.[9]
Det umesamiske språkets historiske grense mot sør er uklar. Nedtegnelser av Jonas A. Nensén (1791–1881) fra 1830-årene tyder på at skogssamene også i Åsele lappmark snakket en umesamisk dialekt. Deres språk skilte seg fra sørsamisk som ble snakket av fjellsamene i Vilhelmina.[9] Språkets sørlige grense gikk dermed på denne tiden mot grensen til Ångermanland i sørøst og Jämtland i sør.[4][9]
Vannskillet mellom Umeälven (bildet) og Vojmån regnes som den sørlige grensen for den umesamiske språket.
Foto: Dag Lindgren (4. september 2010)
En idiolekt av umesamisk ble talt av Lars Johan Sjulsson (1871–1954) fra Setsele i Malå skogssameby, i nærheten av Malå.[a] Den ble dokumentert av Wolfgang Schlachter (1908–1999) i en ordbok fra 1958 og et etterfølgende verk.[11]
Det eksisterer også dialekter innenfor det umesamiske området. Nordvestlige dialekter omkring innsjøene Maskaure og Ullisjaure, såvel som Tärnaby, har mest likheter med sørsamisk. Sørøstlige dialekter omkring Malå og innsjøene Malmesjaure og Mausjaure har mest likheter med pitesamisk.[12]
Korhonen og Barruk (2010) har beskrevet en variasjon mellom østlige og vestlige dialekter i bøyningen av verb. En gjennomgående trekk blant likestavede verb er at /p/ i margo i østlige dialekter blir til /v/ i vestlige dialekter (1). De vestlige dialektene har også oftere et bortfall av vokaler foran /h/ i tredje stavelse (2). I sammendratte og ulikstavede stammer har vestlige varianter også ofte et enstavig bøyningsuffiks, mens de østlige varianter har tostavede (3). I disse tilfellene analyseres alltid endelsen som en egen fot selv i den kortere versjonen:[13]
Vestlig umesamisk
Østlig umesamisk
Noter
(1)
vádtsie-vehten
vádtsie-biehtien
«gå» - Presens Dualis andre person
(2)
bargi-jmh
bargi-jmeh
«arbeide» - Preteritum Pluralis første person
(3)
juhtáji-b
uhtáji-jjuv
«begynne/flytte» - Preteritum Singularis første person
Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig.[15] Den skytteanska skolan ble opprettet i Lycksele i 1632, og ble et sentrum for samisk utdannelse. Forholdsvis mange studenter kom fra Lycksele lappmark og Åsele lappmark. Dette var umesamiske områder og derfor ble flere av de første samiske bøkene også skrevet på umesamisk.[15]
Umesamisk salmebok, trykt i Härnösand i 1849. Salmeboken blir noen ganger kalt en «lulesamisk salmebok» fordi den også ble benyttet på lulesamisk område.
Foto:Olav Utne (23. juli 2009)
Et standardverk for eldre samisk litteratur, Bibliographie der lappischen Litteratur (1899),[16] av Just Qvigstad (1853–1957) og Karl Bernhard Wiklund (1868–1934), omtaler følgende tekster skrevet på umesamisk:
Forklaring av Luthers lille katekismus (1738) av Olov Svebilius (1624–1700), oversatt av Pehr Fjellström[18]
Den norske språkforskeren Knut Bergsland (1914–1988) hevdet at språket i oversettelsen av Svebilius' forklaring ligger nærmere pitesamisk.[15] I tillegg til ovenstående kan de to allerede nevnte bøker av Pehr Fjellström, samt to Bibeloversettelser tilføyes:
Sangerinnen Katarina Barruk (1994–) fra Storuman er en viktig stemme for det umesamiske språket.
Foto: Sámediggi/Sametinget (5. mars 2019)
I 1995 var det, ifølge katalogen Ethnologue, kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele.[3] Ifølge språkforskeren Tapani Salminen var det i 2000 bare 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, bosatt i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur.[3][23] I 2003 var det ifølge språkforskeren Trond Trosterud (1962–) kun ti personer igjen som snakket umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.[24]
Umesamisk ble i 1995 definert av UNESCO som et døende språk.[3] Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering av språket.
I Malå har det siden 2001 vært undervist i sørsamisk, og siden 2010 i umesamisk.[25] Høsten 2014 ble det påbegynt en lærerutdanning i umesamisk ved Umeå universitet. De tre første lærere var ferdigutdannet høsten 2016.[26]
Siden 1988 har den svenske språklæreren Henrik Barruk (1961–) fra Storuman arbeidet for å bevare det umesamiske språket som et levende språk. I 2008 ble han tildelt Umeå sameforenings hederspris og språkprisen gollegiella for sine bestrebelser.[27][28] I 2018 ble han også tildelt det svenske språkrådets minoritetsspråkpris for sin innsats.[29] Barruk var med på å utvikle den umesamiske ortografien (se et avsnitt nedenfor).[30] I 2018 var han også blant utgiverne av en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.[31][32]
Artist og låtskriver Katarina Barruk (1994–) fra Storuman ble i 2012 utnevnt til «årets unge kunstner» på festivalen Riddu Riđđu, etter å ha fremført sine sanger på umesamisk.[33] Katarina er datter av Henrik Barruk, og har vært en viktig stemme for det umesamiske språket.[34][35]
Den 22. juni 2017 ble Hemnes Umesamiske Forum, grunnlagt på Hemnesberget i kommunen Hemnes i Norge. Daglig leder er Jørn Magnus Rivojen Langseth (1954–).[36]
Den 30. november 2009 ble den åpne gruppen «Vi som vill bevara umesamiskan» opprettet på Facebook.[37] Den 18. april 2011 ble den etterfulgt av den lukkede gruppen «Umesamiska (studiecirkel)».[38]
Fonologi
Konsonanter
Den norske språkforskeren Ole Henrik Magga (1947–) var med på å skape den umesamiske ortografien.
Fonemene/f, ʋ/ og /θ/ er allofoner av /v/ og /ð/. Når lyden /h/ inntreffer før en plosiv eller en affrikat, realiseres den som en preaspirert lyd. Hvis lyden /l/ inntreffer før en /j/, blir lyden en palatal approksimant /ʎ/. Enkelte vestlige dialekter av språket mangler fonemet /ð/.[39]
Det brukes fire diftonger: /ie/, /yʉ/, /ʉi/ og /uo/. Lyden schwa/ə/ kan være en allofon til forskjellige vokaler.[39]
Ortografi
På tross av en litterær tradisjon som går tilbake til 1668,[16] fikk ikke umesamisk et offisielt skriftspråk (ortografi) før i 2016. Også pitesamisk fikk en offisiell ortografi relativt sent, nemlig den 20. august 2019.[40] Men pitesamisk har ingen litterær tradisjon på samme måte som umesamisk; den første boken på pitesamisk utkom den 7. mars 2020.[41][42]
Den finske språkforskeren Pekka Sammallahti (1947–) var en annen aktør i skapelsen av umesamisk ortografi.
Foto: Skuolfi (15. april 2007)
En uoffisiell umesamisk ortografi ble en stund tatt i bruk lokalt i Sverige, deriblant av kommunene Umeå og Lycksele. Den første ortografien for umesamisk ble utarbeidet i 1998 i samband med et dokumentasjonsprosjekt for stedsnavn.[43]
I 1999 foreslo det svenske sametinget et offisielt umesamisk skriftspråk. Forslaget ble lagt frem for FN den 28. januar 2000.[44]
Den 27. april 2010 ble den uoffisielle lokale ortografien godkjent av den samiske språknemnden Sámi giellalávdegoddi i Karasjok.[45] Den 26. februar 2014 ble ortografien også godkjent av Sametingets språknemnd i Umeå.[46][47]
Styret i Samiskt Parlamentariskt Råd (SPR) besluttet 27. juli 2012 å innrette en yrkes- og ressursgruppe for samisk. Gruppen heter Sámi Giellagáldu og erstattet samisk språknemd. En arbeidsgruppe, hvis oppgave var å godkjenne umesamisk ortografi, ble overført fra SPR til Sámi Giellagáldu den 31. desember 2015.[48]
Umesamisk arbeidsgruppe bestod av Henrik Barruk (1961–) og Olavi Korhonen (1938–) fra Sverige, Ole Henrik Magga (1947–) fra Norge, og Pekka Sammallahti (1947–) fra Finland.[49] Arbeidsgruppen hadde fire møter: I Stockholm 20. mai 2015, i Kautokeino 19. august 2015, i Umeå 28. januar 2016 og i Lycksele 26. april 2016.[48] I Lycksele undertegnet de en sluttrapport, og under en historisk seremoni på Gammplatsen i Lycksele, ble umesamisk et offisielt skriftspråk.[50][51]
Vokallengden går ikke frem av bokstavene ⟨u⟩, ⟨ü⟩ og ⟨å⟩, men lange vokaler indikeres av en makron, en diakritisk ¯ plassert over en vokal (⟨ū⟩, ⟨ǖ⟩ og ⟨å̄⟩). I eldre ortografier, ble lengden indikert med en dobbel vokal.[48]
Både lange og overlange konsonanter skrives med en dobbel konsonant-bokstav. Overlange konsonanter er indikert med en vertikal linje: ⟨bˈb⟩, ⟨dˈd⟩, etc.[48]
Vokalfonemer med ulik ortografi
I fem tilfeller kan samme vokalfonem skrives på ulike måter. To av dem er diftongene /uo/ og /ie/. I eksempel (1) er de en faktor som bestemmer om konsonantsentrum er overlangt eller ikke. I slike tilfeller anvendes særskilte, alternative stavelser. Stavelsen av /uo/ og /u/ påvirkes også av om omlyden /ie/ er en lateral. Dette ser vi av eksempel (2). Noe lignende kan sies om variasjonen mellom ⟨i⟩ og ⟨ï⟩ i eksempel (3). Anvendelsen av ⟨ï⟩ er noe inkonsekvent, noe som understreker poenget til den engelske språkforskeren Robert M. W. Dixon (1939–) om å være måtefull med diakritiske tegn (se avsnitt nedenfor). Den ventede stavelsen i eksempel (3) hadde vært med ⟨ï⟩. Eksemplene nedenfor ble funnet i ulike historiske tekster.[52]
#
Ord
Betydning
(1)
vuassa /ˈvuos’səә/ [ˈʋuas’səә]
«sekk»
(2)
tjuöhtie /ˈʧuohtie/ [ˈʧʉɛhtie]
«hundre»
(3)
ihkabe /ˈihkəәpəә/ [ˈɨhkəәbəә]
«kanskje»
ïhká /ˈihkaa/ [ˈɨhkaa]
«selv om»
Aller mest varierer likevel lateralvokalen /əә/, som påvirkes av den etterfølgende konsonanten. I eksempel (9) skrives den foran /j/ som ⟨i⟩, mens den i eksempel (4) skrives ⟨u⟩ foran /v/ eller finalt /p/. Det viser hvordan uttalen kan variere med omgivelsene. I andre omgivelser kan den påvirkes av vokalsentrum.[52]
Ofte anvendes bare /e/ etter en fremre vokal eller /ʉ/, som vist i eksemplene (5) og (6). I andre tilfeller anvendes den etter <a>. Dette ser vi av eksempel (10). Detta ligner også variasjon i uttalen, men er ikke alltid like konsekvent. Dersom det er et ord med to føtter blir ofte <e> ut att anvendt uansett, noe vi ser av eksempel (7). Iblant skrives ikke vokalen, men står mellom to toneløse konsonanter og uttales ikke. Dette ser vi av eksempel (9). Da blir alltid den etterfølgende konsonanten stavelsebærende. Det gjelder også midt inne i ord.[52]
#
Ord
Betydning
(4)
sjaddub /ˈʃat’təәp/ [ˈʃat’tʉp]
«jeg blir»
(5)
älggen /ˈeel’kəәn/ [ˈɛɛlkkəәn]
«de begynte»
(6)
júhten /ˈjʉhtəәn/ [ˈjʉhtn̩]
«de flyttet»
(7)
vuajdnájame /ˈvuojtnaajəәməә/ [ˈʋuajtnaajaməә]
«[har] fått syn på»
(8)
nålggsit /ˈnol’kəәsəәt/ [ˈnol ks̩ əәt]
«å prate»
På lignende måte ser det ut å fungere i vokalmargo. I eksempel (5) skrives /əә/ som ⟨i⟩ foran /j/, /s/ og /t/. og som ⟨u⟩ foran /v/ og /p/. Dette ligner også på variasjonene til uttalen. Likevel virker det som at vokalen konsekvent skrives <e> ved ordets slutt, noe vi ser av eksempel (9), og ellers med <a>, noe vi ser av eksempel (10). En så konsekvent uttalevariasjon har likevel ikke blitt funnet. Liksom en lateral skrives ikke vokalen, hvis den står mellom to toneløse konsonanter og faller dermed bort. Dette ser vi av eksempel (11). Også da kompenseres det av at en av konsonantene blir stavelsesbærende.[52]
#
Ord
Betydning
(9)
lágijde /ˈlaakəәjtəә/ [ˈlaagijdəә]
«lovene» (akkusativ)
(10)
iednaman /ˈiet’nəәməәn/ [ˈiettnəәməәn]
«jordens»
(11)
gårádh /ˈkooraatəәh/ [ˈkoraat̩ h]
Konsonanter med ulik ortografi
Plosiver og afrikater er konsonanter som kan representeres med ulik ortografi. Plosiver skrives ofte med ⟨b⟩, ⟨d⟩ og ⟨g⟩ både i initium, konsonantsentrum og konsonantmargo, noe vi ser av eksempel (12). Unntaket er når de står i en konsonantgruppe, etter en toneløs konsonant. Det gjelder også når den toneløse konsonanten er en /h/ som ikke blir skrevet, som vi ser av eksempel (13).[53]
#
Ord
Betydning
(12)
báguojde /ˈpaakuojtəә/ [ˈpaaguojtəә]
«flere ord» (akkusativ)
(13)
guvkietit /ˈkuvhkiehtəәt/ [ˈkuvhkiehtɨt]
«å kauke»
I noen få tilfeller er de skrevet med ⟨p⟩, ⟨t⟩ og ⟨k⟩ i initium. Det gjelder dels i konsonantgrupper, men er ganske uvanlig, og i visse låneord.[53]
#
Ord
Betydning
(14)
pruvvien /ˈpruvvien/ [ˈprʉvvien]
«en kompis»
(15)
káhva /ˈkaahvəә/ [ˈkaahfəә]
«kaffe»
Lengde representeres alltid av konsonantdobling. For de tegn som skrives som digrafer, er det alltid det første tegnet som dobles, noe vi ser av eksempel (16). Unntaket til dette er affrikatene /ʦ/ og /ʧ/, som i stedet skrives som en <d>, fremfor <ts> eller <tsj>. Dette ser vi av eksempel (17). Unntaket er når den følger etter en toneløs konsonant. Det er ingen forskjell i skrift mellom lange og overlange konsonanter utenfor konsonantgrupper, og begge disse skrives med to konsonanter. Likevel er det for visse ord mulig å se forskjell på lange og overlange konsonantsentrum dersom vokalen er /ie/ eller /uo/.[53]
I konsonantgrupper er det som regel det siste elementet som dobles når gruppen er lang. Den eneste konsonanten det ikke ser ut til å gjelde er /s/, som vi ser av eksempel (19), og altså ikke /h/, selv om også dette elementet forlenges i sterkstadium.[53]
#
Ord
Betydning
(16)
rássjuo /ˈraaʃʃuo/ [ˈraaʃʃuo]
«regn»
(17)
vádtsiet /ˈvaat’ʦiet/ [ˈvaat’ʦiet]
«å gå»
(18)
luossa /ˈluossəә/ [ˈluossəә]
«laks»
(19)
gasskuo /ˈkas’kuo/ [ˈkasskuo]
«midten»
Også i skrift er /h/ et særtilfelle. Fonemet blir ikke skrevet inne i konsonantgrupper i konsonantsentrum, eller foran en plosiv i konsonantmargo, som vi ser av eksempel (13).[54]
Andre forhold
Korhonen og Barruk nevner et særunntak i ortografien, nemlig sammensetninger av en dobbel plosiv fremfor en nasal, der skillet mellom langt og overlangt konsonantsentrum ikke høres. I dette tilfelle er en skrevet tekst ikke «pedagogisk meningsfull».[55] Denne bokstavkombinasjonen forekommer imidlertid ikke i det historiske tekstmateriale.[54]
På et språkseminar om umesamisk i 2007 ble det rapportert at «en grunnleggende fremgangsmåte er at man skal skrive forskjellig det man sier forskjellig», og en slik variasjon preger også det skrevne materiale. I majoriteten av tekstene er stavemåten uansett tilpasset de østlige dialektene, med forekomsten av fonemet /đ/, ofte innskutte plosiver fremfor nasal og fullstendig stadieveksling. Det gjenstår å se om dette er en skriftlig trend.[54]
En viss inkonsekvens forekommer ved skriving av /h/ + plosiv, som også i sterkstadium noen ganger skrives svakt. Dette ser vi av eksempel (20):[54]
#
Ord
Betydning
(20)
dahkat /ˈtah’kəәt/ [ˈtahkəәt]
«å gjøre»
gúhkkie /ˈkuh’kie/ [ˈkʉhkie]
«lang»
Forslag til forbedring av ortografien
Språkforskeren Daniel Zakarias von Gertten (1985–) foreslo i 2015 en forbedring av den umesamiske ortografien. Han viste til at Dixon (2010) nevner visse prinsipper om hvordan en ortografi bør se ut. Forskjeller i uttalen må også vises i skriften, hovedsakelig ved at et tegn representerer hver lyd. Man bør unngå varianter av samme fonem, og bør også unngå digrafer. Man bør også være forsiktig med diakritiske tegn. Derfor er det latinske alfabet et godt utgangspunkt for et nytt skriftsystem.[43][56]
Tradisjonelle skriftspråk overser noen ganger viktige detaljer. Derfor er det viktig at ikke skriftspråket påvirker den fonologiske analysen, og derfor anvender språkvitenskapelige tekster ofte en annen ortografi enn den som anvendes av språkets talere.[43][57]
Den nåværende umesamiske ortografien viser ikke alle skiller i uttale, deriblant av lengden på vokalene /o/, /u/ og /ʉ/. Det er heller ikke mulig å forstå vokalenes lengde utfra de etterfølgende konsonantene, for eksempel i uttalen av ord som /ˈmoottie/ - måddie, «adskillelige» og /ˈlot’tie/ - låddie, «fugl». Det finnes heller ingen konsekvens i hva ulike tegn betyr. En akutt aksent over en <a> betyr at vokalen er lang, mens samme tegn ovenfor en ⟨u⟩ hentyder til en fremre omlyd eller et annet fonem. En lignende proplematikk ser vi når både <a> og <e> anvendes for /əә/ i ulike posisjoner.[54][58]
Prinsippet om at det skal være et tegn for hver lyd, brytes når man har både ⟨b⟩ og ⟨p⟩ for /p/, <d> og <t> for /t/, samt <g> og <k> for /k/. De blandes imidlertid ikke sammen med noen andre lyder; tvert imot kan dette være til hjelp for svensktalende. Det samme kan også sies om allofonen /əә/ foran /v/ eller /j/, og hvordan vokalsentrum påvirkes av ie- og e-omlydene. Ortografien bærer således preg av å være utformet på et svensktalende område.[58]
I den hensikt å gjøre lengden på vokalsentrum synlig, og skape konsekvens i anvendelsen av lateraler og akutte aksenter, er det skapt to uoffisielle ortografier. Den ene er foreslått av Sammallahti[59] og den andre av von Gertten.[58]
Sammallahti skrev lange lokaler med doble tegn, og vokalene lå dermed nærmere svensk og sørsamisk ortografi. På denne måte ble /ʉ(ʉ)/ skrevet som <u(u)>, /u(u)/ skrevet som <o(o)> og /o(o)/ skrevet som <å(å)>. Lateralen /əә/ skriver Sammallahti også ⟨i⟩ og ⟨u⟩ i de samme fonologiske omgivelser (han analyserer dem som egne fonem). Det gjør at begge to skrives med <e>. De samme prinsipper gjelder /əә/ i vokalmargo. Han har også et annet system för konsonanter, der /h/ alltid skrives og kan dobles i konsonantgrupper, der overlangt segment markeres med <’> i lengde tre, og der lengden vises på en annen måte for plosiver, eksempelvis <gk(k)>.[59]
Den alternative ortografien til von Gertten bygger for en stor del på den offisielle ortografien. Også der er det i de rundede vokalene att de flesta forskjeller viser sig. Der skrives fortsatt lang /oo/ med <å>, og den korte varianten skrives <o>. Kort /u/ skrives med ⟨u⟩, mens /uu/ skrives med <ú>, for å være konsekvent med anvendelsen av akutt aksent. Bokstavene /ʉʉ/ skrives som <ʉ̍>. Lateralen /əә/ skrives i vokalmargo alltid med <a>, også når den ikke uttales, og ingen unntak gjøres for når konsonantlengde skrives eller ikke.[60]
Nedenfor presenteres tre tekster som eksempel. Den første (A) er hentet fra Schlachters Wörterbuch des Waldlappendialekts von Malå und Texte zur Ethnographie,[11] den andre (B) er hentet fra hjemmesiden til Sorsele kommune og den tredje er fra oversettelsen av Guktie Ubmeje súgij stađđane sjaddij.[61] Disse er gjengitt i form av en fonologisk analyse (1), den nåværende ortografien (2), ortografien til Sammallahti (3) og ortografien til von Gertten (4).[60]
#
Tekst
A1
/uuv’təәləә muv mujh’tieməәn paaliestəә, tie taahtəә kaajh’kəә maalaahkəә suak’nuo kuvləәj
stáđub dollasta gájuot jah dan dehte galggaba sʉ̍gijda sjaddadahttiet. Gátanij
gåbbatjáhkkada bieliesta sʉ̍gijde tseggaba mah ståbuojda luovas dollasta gåjjah.
Vokabular
I desember 2018 utga Henrik Barruk en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.[32] Nedenfor er det vist et utvalg av dette vokabularet. Utvalget omfatter også to sanger.[62][63]
Umesamisk har 10 kasus. Nominativ (subjekt) er felles for alle syv språkene. Akkusativ (objekt) og genitiv (subjekt) er også felles, men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter et kombinert akkusativ/genitiv. Umesamisk, i likhet med lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, har partitiv (delform); dette kasus mangler i de tre andre språkene. Illativ (til-kasus) er felles for alle syv språkene. Det gjelder også inessiv (på-kasus) og elativ (fra-kasus), men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter lokativ (i-, på- og ved-kasus) som er en kombinasjon av kasusene inessiv og elativ. Komitativ (med-kasus) og essiv (som gammen) er felles for alle syv språkene. Umesamisk har abessiv (uten-kasus); dette er også tilstede i pitesamisk, lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, men er fraværende i sørsamisk og nordsamisk. Umesamisk mangler prolativ (via-kasus), som ellers bare er tilstede i pitesamisk og lulesamisk. Nedenfor ser vi bøyningen av ordet gamme eller kåte i ulike kasus og på ulike samiske språk:[95]
Kasustype
Kasus
Sørsamisk
Umesamisk
Pitesamisk
Lulesamisk
Nordsamisk
Skoltesamisk
Enaresamisk
Grammatiske kasus
Nominativ (subjekt)
gåetie
gåhtie
gåhte
goahte
goahti
mieˊlǩǩ
kuáti
Akkusativ (objekt)
gåetiem
gådiev
gådev
goadev
goađi
mieˊlǩ
kuáđi
Genitiv (eieform)
gåetien
gådien
gåde
goade
Partitiv (delform)
mieˊlǩǩed
kuáttid
Lokale kasus
Illativ (til gammen)
gåatan
gåhtáje
gåhtáj
goahtáj
goahtái
meâlkka
kuátán
Inessiv (på gammen)
gåetesne
gådiesne
gåden
goaden
goađis (lokativ)
mieˊlǩest (lokativ)
kuáđist (lokativ)
Elativ (fra gammen)
gåeteste
gådieste
gådest
goades
Adverbiale kasus
Komitativ (med gammen)
göötine
gudijne
gudijna
gådijn
gođiin
mieˊlǩin
koođijn
Essiv (som gammen)
gåetine
gåhtiene
gåhten
goahten
goahtin
mieˊlǩǩen
kuáttin
Abessiv (uten gammen)
gådeht, gådehtahka
gådehtahk
mieˊlǩtää
kuáˈđittáá
Prolativ (via gammen)
gåhtak
Stadieveksling
Stadieveksling (konsonantveksling) er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Umesamisk har stadieveksling, men likevel i mer begrenset omfang enn i nordsamisk, lulesamisk og pitesamisk. Stadieveksling finnes også i de østsamiske språkene skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk, kemisamisk og enaresamisk. Sørsamisk mangler stadieveksling.[4][5]
Den umesamiske stadievekslingen forekommer bare etter lange vokaler eller diftonger, og ikke etter korte vokaler.
En illustrasjon av stadieveksling finner vi i gåhtie, som er umesamisk nominativ for gamme eller kåte. Konsonantene mellom første og andre staving veksler under bøyningen, i umesamisk, pitesamisk og lulesamisk mellom mellom ht og d, i nordsamisk mellom ht og đ og i skoltesamisk mellom lǩǩ og lǩ og i enaresamisk mellom d og t. Sørsamisk mangler dette fenomenet og benytter t i alle kasus (se tabellen i forrige avsnitt).[95][96]
Stadieveksling i overgangen mellom entall og flertall, ser vi i ordene áldduo («hunnrein») og álduoh («hunnreinene»); her veksles det mellom ldd og ld. Et annet eksempel er áhpie («stor myr») og ábieh («store myrer»); her veksles det mellom hp og b.[95]
I genitiv entall veksles det mellom hkk og hk i bøyningene áhkká («bestemor») og áhkán («bestemors»). Et annet eksempel er ordene hávgga («gjedden») og hávgán («gjeddens»); her veksles det mellom vgg og vg.[95]
Stadieveksling forekommer også i bøyning av verb. Et eksemper er diehtiet («å vite») og diädáb («jeg vet»); her veksles det mellom ht og d. Et annet eksempel er geärddat («å tåle») og giärdub («jeg tåler»); her veksles det mellom rdd og rd.[95]
Pronomenene er et av områdene med størst dialektvariasjon. I vestlige dialekter er dualisformene /mon/, /ton/ og /son/, mens de i østlige dialekter er /muvn/, /tuvn/ og /suvn/. Unntaket fra dette er nominativ. Tabellene nedenfor dekker bare de østlige dialektene.[97][98] De vestlige dialektene er blitt behandlet av Korhonen og Barruk (2010).[13]
Med unntak av nominativ singular skiller formene seg fra hverandre med hvilken konsonant som står i initium: /m/ i første person, /t/ i andra person och /s/ i tredje person. Bare det første paradigmet er tatt med nedenfor.[97]
Personlige pronomen
Kasus
Singularis
Dualis
Pluralis
Nominativ (første)
månna /ˈmonnəә/
månuoj /ˈmoonuoj/
mijjah /ˈmijjəәh/
Nominativ (andre)
dådna /ˈtotnəә/
dånuoj /ˈtoonuoj/
dijjah /ˈtijjəәh/
Nominativ (tredje)
sådna /ˈsotnəә
sånuoj /ˈsoonuoj/
sijjah /ˈsijjəәh/
Genitiv
muv /ˈmuv/
(suvnan) /ˈsuvnəәn/
mijjan /ˈmijjəәn/
Akkusativ
muv /ˈmuv/
(suvnuv) /ˈsuvnəәv/
(sijjuv) /ˈsijjəәv/
Illativ
múŋje /ˈmʉɲɲəә/
muvnije /ˈmuvnəәjəә/
*mijjijde /ˈmijjəәjtəә/
Elativ
(súvste) /ˈsuvste/
(suvnaste) /ˈsuvnəәstəә/
*mijjaste /ˈmijjəәstəә/
Innessiv
múvsne /ˈmuvsnie/
*muvnasne /ˈmuvnəәsnəә/
mijjasne /ˈmijjəәsnəә/
Komitativ
mujna /ˈmujnəә/
*muvnijne /ˈmuvnəәjnəә/
*mijjijgújme /ˈmijjəәjˌkʉjməә/
Abessiv
*muvtá /ˈmuvtaa/
*muvnat /ˈmuvnəәt/
*mijjat /mijjəәt/
Refleksive pronomen
Refleksive pronomen er sammensatt av et vanlig pronomen (f.eks. jijtja /jijhʧəә/, «selv») og en endelse som er identisk med endelsen i posessiv. Pronomenformene er beskrevet av Schlachter (1958).[11][98][99]
Første person
Singularis
Pluralis
Nominativ
jijtja /ˈjijhʧəә/
jijtjh /ˈjijhʧəәh/
Genitiv
jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/
jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/
Akkusativ
*jijtjamuv /ˈjijhʧəәməәv/
*jijtjamijde /ˈjijhʧəәˌmijtəә/
Andre person
Singularis
Pluralis
Nominativ
jijtja /ˈjijhʧəә/
jijtjh /ˈjijhʧəәh/
Genitiv
jijtjat /ˈjijhʧəәt/
Akkusativ
*jijtjuvt /ˈjijhʧəәvt/
Tredje person
Singularis
Pluralis
Nominativ
jijtja /ˈjijhʧəә/
jijtjh /ˈjijhʧəәh/
Genitiv
jijtjase /ˈjijhʧəәsəә/
*jijtjaseäh /ˈjijhʧəәˌsieh/
Akkusativ
jijtjuvse /ˈjijhʧəәvsəә/
jijtjuvseäh /ˈjijhʧəәvˌsieh/
Relative pronomen
I eldre umesamiske tekster anvendes stammen /juhk-/ (liten elv eller bekk) hovedsakelig om felles argument i relativsatser for nominativ i entall og flertall. Det finnes bare to andre former av stammen /ˈjuo/ i materialet. Det finnes også relative pronomen, som i form er identiske med spørrepronomen. Disse forekommer mye oftere i alle kasus bortsett fra nominativ. De er funksjonelt ulike, og analyseres her som ulike stammer.[99]
Kasus
Singularis
Pluralis
Nominativ
juhka /ˈjuhkəә/
juhkh /ˈjuhkəәh/
Genitiv
juon / ˈjuon/
Akkusativ
juob /ˈjuop/
Spørrepronomen
I umesamiske tekster er tre nominelle spørrepronomen vanlige: mij for sak, gie for person og maggár for slag eller utvalg. De to førstnevnte har en uregelmessig bøyning, og vil gjennomgås nedenfor. Øvrige pronomen bøyes regelmessig som lik- eller ulikstavede stammer. Essiv forekommer ikke i noe av dem.[99]
Syntaktisk markerer de spørsmål når de står i begynnelsen av en sats. Formmessig identiske pronomen som er felles argument i relativsatser regnes som relative pronomen. Formene bygger på analysene til Korhonen/Barruk (2010)[13] og Sammallahti.[59][99][100]
Kasus
Singularis
Pluralis
Nominativ
mij /ˈmij/
mah /ˈmah/
Genitiv
man /ˈman/
maj /ˈmaj/
Akkusativ
máb /ˈmaap/
majddie /ˈmaj’tie/ (også varianten /ˈmejdə/)
Illativ
*massa /ˈmas’səә/
*majda /ˈmajtəә/
Elativ
masstie /ˈmas’tie/
majstie /ˈmajstie/ (også varianten /ˈmejstie/)
Inessiv
masnie /ˈmas’nie/
*majssnie /ˈmajs’nie/
Komitativ
majna /ˈmajnəә/
majgújme /ˈmajˌkʉjməә/
Formen i komitativ flertall, /majkʉjməә/, analyseres her som tofotet, parallelt med substantivbøyningen som har samme endelse.[100]
Kasus
Singularis
Pluralis
Nominativ
gie /ˈkie/
gieh /ˈkieh/
Genitiv
gien /ˈkien/
*giej /ˈkiej/
Akkusativ
*gieb /ˈkiep/
*giejdie /ˈkiejtie/
Illativ
*giesa /ˈkiesəә/
*giejda /ˈkiejtəә/
Elativ
*geässtie /ˈkies’tie/
*geäjsstie /ˈkiejs’tie/
Inessiv
geässnie /ˈkies’nie/
*geäjssnie /ˈkiejs’nie/
Komitativ
*giejna /ˈkiejnəә/
*giejgújme /ˈkiejˌkʉjməә/
Spørreord som ikke klassifiseres som nominal, står i stedet med adverb.[100]
Demonstrativer
Sørsamisk, umesamisk og pitesamisk har ulike demonstrativstammer som avhenger av nærheten til det nevnte. Stammen varierer da bare i vokalsentrum, mens formene ellers er identiske. Nærmeste avstand har stamvokalen /ā/, mellomavstanden har stamvokalen /a/, og lengste avstand har stamvokalen /u/. Her presenteres det første paradigmet.[100][101]
Kasus
Singularis
Pluralis
Nominativ
dáhta /ˈtaahtəә/ dahta /ˈtahtəә/ duhta /ˈtuhtəә/
dáh /ˈtaah/
Genitiv
dán /ˈtaan/
dáj /ˈtaaj/
Akkusativ
dáb /ˈtaap/
(dajddie) /ˈtaaj’tie/
Illativ
(dassa) /ˈtas’səә/
*dájda /ˈtaajtəә/
Elativ
dásstie /ˈtaas’tie/ mod: dáhtie /ˈtaahtie/
(dajsta) /ˈtajstəә/
Inessiv
dássnie /ˈtaas’nie/ mod: dádnie /ˈtaatnie/
*dássnie /ˈtaas’nie/ mod: dájdnie /ˈtaajtnie/
Komitativ
dájna /ˈtaajnəә/
*dájgújme /ˈtaajkʉjməә/
I visse kasus anvendes ulike former avhengig av om demonstrativet er hode eller modifikator (ovenfor merket mod). Formen i komitativ flertall, /taajkʉjməә/, analyseres her som tofotet, i likhet med /majkʉjməә/. Substantivbøyningene har også samme endelse. Et annet vanlig demonstrativ, som viser til hvilket slag noe er, eller hvilken av flere det er tale om, er daggár. Det er en direkte parallell til spørrepronomenet maggár, og begge bøyes regelmessig som en tre-stavet stamme.[101]
Verb
Verbene er en av de største ordklassene i umesamisk. Det er også den ordklasse som har flest mulige bøyninger. Verb som bøyes etter grammatisk modus kalles finitte verbformer. De som ikke bøyes, kalles infinitte verbformer. Infinitte former forekommer vanligvis bare sammen med et finitt verb, og disse to former, finitte og infinitte, danner et verbkluster.[102]
Finitte verb
Umesamisk har to grammatiske modi som markeres morfologisk, nemlig indikativ og imperativ.[102] Den engelske språkforskeren Dixon har på samme måte delt umesamiske verb opp i indikativ (eller deklarativ), imperativ og interrogativ.[56]
I indikativ bøyes verbet videre etter første, andre og tredje person, tre numerus (singularis, dualis, pluralis) og grammatisk realitet.[102]
Det finnes to mulige verdier av grammatisk realitet, nemlig realis og irrealis (ofte kalt potentialis i samisk språkvitenskap). Realisformene kan bøyes i to ulike tempus (grammatisk tid), nemlig presens (nåtid) og preteritum (avsluttet i fortid), mens irrealis savner denne distinksjonen. Irrealis er likevel så sjeldent at de ikke tas med her; bortsett fra forekomster i kopulaverb, er det bare én enkelt forekomst i historiske umesamiske tekster.[102]
Verb i imperativ forekommer bare i andre person, og bøyes da etter numerus. De mangler bøyninger i både grammatisk realitet og tempus.[102]
Infinitivformen kan stå etter mange verb, men er spesielt vanlig etter andre hjelpeverb som galggat (skulle), ådtjuot (få) eller álggiet (begynne). Verbgenitivet viser, liksom sin nominelle motsvarenhet, at verbet modifiserer hovedordet, som er det finitte verbet.[102] Det kan påvises at flere infinitte former, deriblant infinitiv og partisipper, er avledninger, fordi de i praksis fungerer som ulike nominaler. En slik analyse er imidlertid ikke gjort her. Visse verbformer er så sjeldne at de ikke tas i betraktning her.[103] I paradigmene nedenfor er infinitiv den formen som står oppført øverst.
Ulike verbbøyninger kan variere etter stammens type, og det er i så måte ikke mulig å sette opp et allment paradigme.[103] De ulike bøyningsuffikser står sorterte etter stamtyper og temavokaler.[104] Kopalverb og negasjonsverb har uregelmessige bøyninger.[105]
Et av de viktigste trekkene ved umesamiske verb, er hvordan deres valens påvirker hvilke argumenter som finnes i en grammatisk sats. Dette påvirker ikke bøyningene direkte, for i så henseende er fonologiske faktorer viktige. Derfor har vi sortert verbene etter antallet stavelser i stammen. En del verbavledninger kan endre verbets valens, men de er bare svært sporadisk beskrevne her.[103]
Likestavede verbstammer
Likestavede verbstammer er de aller vanligste. Bøyningsmønsteret er stort sett identisk, men kan skille seg etter temavokalen (latusvokalen). Blant de likestavede stammene finnes tre typer, /əә/-, /ie/- og /uo/-verb. Av tradisjon er referansformen infinitiv, også når temavokalen aldri varierer. Til forskjell fra i nominalen, blir flere firestavede avledninger, deriblant den mediopassive avledningen /tuvvəә/, ikke bøyd som andre likestavede verb; i stedet følger mange av dem mønsteret for sammendratte stammer.[103]
I de fleste formene er stadievekslingen fonologisk regelmessig, med sterkstadium ved en åpen andre stavelse. Det finnes også former med sterkstadium i slutten av andre stadium, deriblant infinitivformen, som alltid står i sterkstadium (mange irrealisformer står i svakstadium, tross en svak andre stavelse). For visse former har noen ganger både sterk- og svakstadium blitt funnet, og i disse tilfellene redegjør vi for den formen som synes å være den vanligste. Både i- og u-omlyd forekommer i verb-bøyningen.[106]
1) Andre stammer i paradigmet er varrat, /ˈvar’rət/ «springe»; hållat /ˈhoollət/ «tale»; barggat, /ˈpar’kət/ «arbeide»; suvkkat, /suvhk’ət/ «ro».[107]
Likestavede /əә/-verb veksler mellom svakstadium i to former i presens, første og andre person entall og i alle preteritumformer utenom første og andre person entall og 3. person flertall. Konegativ og imperativ entall står i svakstadium. I-omlyd forekommer i visse former (merket med +i). De former som har e-omlyd (med unntak av infinitiv) har en uregelmessig stadieveksling.[107]
1) Også formen vádtsuv har blitt funnet i det historiske materialet.[107] 2) Endelsen /-‐mən/ forekommer i denne og andre stammer.[107] 3) De andre stammene i paradigmet er ádniet /ˈaatniet/. «ha»; båhtiet, /ˈpoohtiet/ «komme»; vaddiet, /ˈvat’tiet/ «gi».[107]
Også likestavede /ie/-stammer veksler til svakstadium i første og andre person entall i presens, og alle preteritumformer bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall. /t’ʦ/ tilhører ikke de konsonansentrum som stadieveksler, slik at alle stammer står i sterkstadium. I /ie/-stammene forkommer e-omlyden oftere enn ellers, og finnes her i alle former der /ie/ blir fortkortet til /əә/. Utover de vi finner i /əә/-stammene gjelder dette også samtlige preteritumsformer. Formene med omlyd er merket med i+. I singularformene i presens veksler også lateralen fra /ie/ til /aa/.[108]
1) Også formen ådtjuojmeäh er blitt funnet i det historiske materialet.[109] 2) De andre stammene i paradigmet er tjuovvuot, /ˈʧuovvuot/, «å følge»; tjeärruot, /ˈʧier’ruot/, «gråta»; viessuot, /ˈvies’suot/, «å leve».[109]
Også de likestavede /uo/-stammene veksler til svakstadium i de samme former som de andre likestavede stammene, selv om de ikke er synlige i eksempelet ovenfor. Liksom tilfellet er med /ie/-stammer, finner vi her en konsonant i konsonantsentrum, /t’ʧ/, som alltid står i sterkstadium. I /uo/-stammene finner vi en u-omlyd i alle formene der /uo/ er forkortet til /əә/ (merket med +u).[109]
Sammendratte stammer
Korhonen og Barruk (2010) omtaler sammendragne verb som verb der «visse bøyningsformer er tostavige tross at stammen er trestavig», og løfter frem at stammene historisk sett har sin bakgrunn i verb med */aaj/, */ej/ og */uj/ som latus og marginalkonsonant.[13] I moderne umesamisk er det bare to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.[59]
Vi har anvendt definisjonen til Korhonen og Barruk, ved at marginalkonsonanten /j/ anses som en del av stammen. Videre regnes */aaj/-stammer (liksom hos Sammallahti) ikke blant de sammendratte, men blant de ulikstavede stammer. Slik har vi to undergrupper av de sammendratte stammene. Begge har /əә/ som temavokal. De tidligere */ej/-stammene har dog likevel konsekvent i-omlyd i vokalsentrum, og de tidligere *uj-stammene har på samme vis u-omlyd i vokalsentrum. Begge stammetypene er ganske uvanlige.[110]
Det finnes ingen andre likheter mellom sammendratte verb og sammendratte substantiv, utover at begge historisk sett har vært med i ulike forkortningsprosesser. Benevnelsen «sammendratt» anvendes likevel om begge to, av hensyn til tradisjonen. Det ser ut som at stadievekslingen i de sammendratte stammene er fonologisk regelbundet. Det betyr at to former i presens, i første og andre person singular, samt alle former i preteritum bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall, forekommer i svakstadium. Det gjelder også imperativ singular og konegativ. Som nevnt veksler ikke /k’k/ i konsonantsentrum i mange av eksemplene ovenfor. Unntaket er infinitivformen, som også her er i sterkstadium på tross av en lukket andre stavelse. Også verbalabessivformene som Sammallahti oppgir[59] er uregelmessige i så måte.[110]
1) Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjəj/.[59] Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet. 2) Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjiehpie/.[59] Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet. Schlachter antyder at dette kan variere mellom ulike verb.[111] 3) Også formen /ʦek’kəh/ forekommer.[112] 4) Andre stammer i paradigmet: vålddat, /ˈvool’tət/ «gifte seg»; suehppet, /ˈsʉih’pət/ «kaste»; såltat, /ˈsoolh’tət/ «salte»; flässet, /ˈfleessət/, «skala»; stänet, /ˈsteenət/ [sic], «oppholde seg»; gäldet, /ˈkeel’tət/, «gjelle (kastrere)»; duergget, /ˈtʉir’kət/ «rise».[110]
Begge de sammendratte */ej/ og */uj/-stammene er lette å skille fra andra stammer, dd de
konsekvent har i- respektive u-omlyd i vokalsentrum i alle former. Derfor er heller ikke
omlyden merket av i paradigmet. For de sammandratte verbene forekommer de sammendratte formene og likestavede bøyninger parallelt. Særlig gjelder det første person flertall i presens og tredje person entall i preteritum.[110]
Ulikstavede stammer
Ulikstavede stammer har et eget bøyningsmønster, og ordstammen har tre stavelser i alle former. Marginalkonstanten er alltid den samme, og stammen stadieveksler aldri. Infinitivformen avsluttes konsekvent med /əәt/, og realiseres nærmere [it]. Til denne gruppen regnes også /aaj/-verb, da de savner tostavede former, og dermed høyes på samme måte som andre ulikstavede stammer. Tradisjonelt regnes de til de sammendratte verbene. Visse firstavede stammer, deriblant den mediopassive avledningen /tuvvəә/, følger samme bøyningsmønster som de ulikstavede.[112]
Ifølge Sammallahti er verbet delvis suppletivt. Ordet urruot anvendes for alle former som ikke er indikativ.[59] Korhonen og Barruk (2010) oppgir derimot infinitivformen leät,[13] og begge variantene er tatt med her. I moderne umesamisk er det bare de to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.[59] De øvrige formene med stammen /urruo/ forekommer aldri i sammensatte tempus. Kopula kan heller aldri stå i tillstandsform eller som verbgenitiv. Uttalen av kopulaverbet varierer mye, også blant de enkelte talere. Et vanlig fenomen er at diftongen uttales som en monoftong ([ɛ]), særlig når ordet er prosodisk ubetonet. Av kopulaverbet forekommer det to former i irrealis. Begge er i tredje person entall, og det er uklart om de har ulik betydning. I Lexicon Lapponicum står de som formen i irrealis presens respektive irrealis preteritum, og stilles opp som vist nedenfor.[113]
Tidligere irrealis presens
Tidligere irrealis preteritum
Singularis 3
luvluv /ˈluvləәv/
lïdtja /ˈlit’ʧəә/
Negasjonsverb
I likhet med andre østersjøfinske språk – finsk, estisk og andre samiske språk, har umesamisk negative verb som faller sammen med et verbs modus, person og numerus.[114] Konegativer finner vi bare sammen med negative verb.[102]
Negasjonsverb har det minste bøyningsparadigmet av samtlige verb. Irrealisformer mangler helt, liksom alle infinitte former.[14]
Nedenfor er et teksteksempel på umesamisk som er hentet fra hjemmesiden Omningslot.[115]
Transkripsjon
Oversettelse
Båtsuoj-bieŋjuv galggá báddie-gietjiesna álggiet lieratit. De tjuavrrá jiehtja viegadit ráddiesta ráddáje jah nav ájaj livva-sijiesna, guh jiehtják súhph. Die galggá daina báddie-bieŋjijne viegadit bijrra ieluon, nav júhtie biegŋja galggá vuöjdniet gúktie almatjh gelggh dahkat. Lierruo-biegŋja daggár bälij vánatallá ieluon bijrra ja ij akttak bijgŋuolissa luöjtieh. Die måddie bálliena daggár biegŋja, juhka ij leäh ållást lieratuvvama, die butsijda válldá ja dulvada. De daggár bälij tjuavrrá suv báddáje válldiet jah slåvvat.
Reinhunden skal man først lære å gå i kobbel. Da må man selv løpe fra den ene til den andre kanten (av reinflokken) og så også på (reinenes) hvileplass, mens de andre spiser. Så skal man med denne bandhunden løpe rundt flokken, slik at hunden ser, hvordan folket gjør det. Lærehunden løper en slik gang rundt flokken og lar ingen unnslippe. Så finnes det ofte slike hunder, som ikke har skikket seg helt, og som tar noen rein og jager den bort. Da må man slike ganger sette den i band og slå den.
Noter
Type nummerering
^Lars Johan Sjulsson var sønn av av Sjul Jonsson (1828–1910) og Katarina (Karin) Jonsdotter (1834–1914). Hans yrke er oppført som «skogstorpare och renägare». Han ble født den 2. september 1871 ved Ledvattnet i Arvidsjaur i Norrbottens län. Han døde i Setsele i Malå skogssameby i nærheten av Malå i Västerbottens län den 26. januar 1954.
von Gertten, Daniel Zakarias (2015). Huvuddrag i umesamisk grammatik(PDF). Masteroppgåve ved Institutt for lingvistiske og nordiske studiar, Universitetet i Oslo, 21. juni 2015.
Wilson, Karin (2008). Markusevangeliet i Lars Rangius samiska översättning från 1713. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi CI., Kungliga Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, Uppsala, 20. februar 2008.
Arbetsgrupp for umesamiska (2016). Umesamisk ortografi: Beslut om umesamisk ortografi. Ubmejesámiengiälan bargguodihkkie, Ubmisámegiela bargojoavku, Arbetsgrupp for umesamiska, Svenska sametinget, Likssjuo, 6. april 2016.
DKS Oslo forberedelsesmateriale (2019). Umesamisk(PDF). DKS Oslo forberedelsesmateriale, september 2019. Arkivert fra originalen(PDF) 18. september 2021. Besøkt 1. april 2020.
Eberhard, David M., Simons & Fennig (2020). 2020. Ethnologue: Languages of the World. Twentythird edition, SIL International, Dallas, Texas, 2020.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Eira, Karen; Skoglund, Johnny (2018). Över 4000 ord i ny umesamisk ordbok. Sameradion & SVT Sápmi, 19. februar 2018.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Kejonen, Olle; Eira, Karen (2014). Sametinget godkänner umesamiskan. Sverges radio/Ođđasat.se, 26. februar 2014.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Memrise (2016). Siffror 1-20. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Siffror 20-1000. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Årstider och tid på dygnet. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Fiärgah - Färger. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Fuölkkie - Familie. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Sijjieh - Orter 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Ságastallame - Samtal. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Kroppen. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Beäbmuo - Mat. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Prat om mat. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Gárvuoh - Kläder. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Bä bä vita lamm glosor. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Dållagáddiesne 1 - Vid elden 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Dållagáddiesne 2 - Vid elden 2. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Djur 1. Växtätare. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 6. april 2020.
Memrise (2016). Djur 2. Tamdjur. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 9. april 2020.
Memrise (2016). Djur 3. Rovdjur. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. april 2020.
Memrise (2016). Väderstreck 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Väderstreck 2. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. april 2020.
Memrise (2016). Väder 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 11. april 2020.
Memrise (2016). Väder 2. Vad är det för väder idag?. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). På himlen. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Växter 1. Träd och buskar. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Växter 2. Bär. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Växter 3. Örter m m. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Landskap 1. Berg och mark. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Landskap 2. Sjöar och vattendrag. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 13. april 2020.
Memrise (2016). Skuvlasne - I skolan. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 13. april 2020.
Memrise (2016). Gukttie viäsuoh? - Hur mår du?. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 13. april 2020.
Memrise (2016). Sång: Kroppen. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Sång: Bä bä vita lamm. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Sametinget (2010). Samisk språknemnds plenumsmøte. Giellalávdegoddi, Karasjok, Sametinget, 27. april 2010, arkivert hos Wayback Machine 7. april 2014. Archived from the original on 7. april 2014. Besøkt 1. april 2020.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
Theil, Rolf (2016). Umesamisk. Alkunne, levende leksikon, 21. april 2016, oppdatert 4. januar 2018.
Vestad, Jon Peder (2003). Pitesamisk senter er opna. Vestads mål og middel, 30. juni 2003. Arkivert fra originalen 31. desember 2011. Besøkt 1. april 2020.
Kebudayaan LatialeWadah berbentuk pondok yang umum dipakai masyarakat kebudayaan LatialeJangkauangeografisLatium, Semenanjung ItaliaPeriodeZaman Besi AwalTanggalk. 900 SM – k. 700 SMDidahului olehKebudayaan Proto-VillanovaDiikuti olehRomawi Kuno Kebudayaan Latiale adalah kebudayaan arkeologis Zaman Besi yang pernah berlangsung di Latium Kuno. Kebudayaan ini berlangsung setelah kedatangan penutur bahasa Latin Kuno. Oleh karena itu, kebudayaan ini kemungkinan sebagai tahap awal perkembangan S...
هذه مقالة غير مراجعة. ينبغي أن يزال هذا القالب بعد أن يراجعها محرر مغاير للذي أنشأها؛ إذا لزم الأمر فيجب أن توسم المقالة بقوالب الصيانة المناسبة. يمكن أيضاً تقديم طلب لمراجعة المقالة في الصفحة المخصصة لذلك. (مارس 2020) فيلم فتيات القوة النوع كوميديا درامية، وفيلم فنتازيا، ...
General Lamadrid UbicaciónCoordenadas 37°15′02″S 61°15′30″O / -37.2506, -61.2583Localidad General La MadridDatos de la estaciónNombre anterior La GamaPunto kilométrico 424,1 (vía Bolívar)425,7 (vía Olavarría)(desde Constitución)Altitud 174 m s. n. m.Inauguración 1 de octubre de 1883 (140 años)[1]Pasajeros 2.290 por año (año 2022)[2]Operador FerroExpreso Pampeano S.A.Servicios detalladosUso CargasLíneasLínea(s) Roca « Las Martinetas14...
Artikel ini memiliki beberapa masalah. Tolong bantu memperbaikinya atau diskusikan masalah-masalah ini di halaman pembicaraannya. (Pelajari bagaimana dan kapan saat yang tepat untuk menghapus templat pesan ini) Artikel ini membutuhkan rujukan tambahan agar kualitasnya dapat dipastikan. Mohon bantu kami mengembangkan artikel ini dengan cara menambahkan rujukan ke sumber tepercaya. Pernyataan tak bersumber bisa saja dipertentangkan dan dihapus.Cari sumber: Sinta Jurnal – berita...
Agricultural History Singkatan (ISO)Agric. Hist.Disiplin ilmuSejarahBahasaInggrisDisunting olehAlbert WayDetail publikasiPenerbitAgricultural History Society (Amerika Serikat)Sejarah penerbitan1927–sekarangFrekuensiTriwulananPengindeksanISSN1533-8290LCCN2001-214619OCLC45905785 Pranala Journal homepage JSTOR Agricultural History adalah jurnal ilmiah yang ditinjau sejawat yang diterbitkan secara triwulanan oleh Agricultural History Society di Amerika Serikat. Jurnal ini didirikan pada 1...
Artikel ini sebatang kara, artinya tidak ada artikel lain yang memiliki pranala balik ke halaman ini.Bantulah menambah pranala ke artikel ini dari artikel yang berhubungan atau coba peralatan pencari pranala.Tag ini diberikan pada Oktober 2022. MRF LimitedJenisPublikKode emitenBSE: 500290NSE: MRFISININE883A01011IndustriBanDidirikanTiruvottiyur, Madras, Tamil Nadu, India (1946; 76 tahun lalu (1946))PendiriK. M. Mammen MappillaiKantorpusatChennai, Tamil Nadu, IndiaWilayah operasiWorld...
Venantius Fortunatus membacakan puisi-puisinya pada Radegonda oleh Lawrence Alma-Tadema (1862). Venantius Honorius Clementianus Fortunatus (skt. 530 – skt. 600/609 M) merupakan seorang penyair Latin dan Himnodi di istana Meroving, dan uskup Gereja perdana. Ia telah divenerasikan sebagai Santo Venantius Fortunatus sejak Abad Pertengahan, hari perayaannya jatuh pada tanggal 14 Desember.[1] Referensi ^ Judith W.George, Venantius Fortunatus: A Latin poet in Merovingian Gaul...
Popular dish in southwestern USA Cowboy BeansCourseMain coursePlace of originUnited StatesRegion or stateAmerican SouthwestServing temperatureHotMain ingredientsBeans (usually pinto, black-eyed), onion powder, ketchup, barbecue sauce, brown sugar, black pepper, milk, flour Lamb chops with guajillo chili sauce and charro beans. Frijoles charros, or cowboy beans, is a traditional Mexican dish. The dish is characterized by pinto beans stewed with onion, garlic, and bacon. Cowboy beans (also know...
JN23Stasiun Yaho谷保駅Pintu keluar utara Stasiun Yahoo, September 2019Lokasi5012 Yaho, Kunitachi-shi, Tokyo 186-0003JepangKoordinat35°40′53″N 139°26′49″E / 35.6813°N 139.4470°E / 35.6813; 139.4470Koordinat: 35°40′53″N 139°26′49″E / 35.6813°N 139.4470°E / 35.6813; 139.4470Pengelola JR EastJalurJN Jalur NambuLetak dari pangkal31.6 km dari KawasakiJumlah peron2 peron sisiPenghubung antarmoda Bus stop Informasi lainStatusS...
У этого топонима есть и другие значения, см. Браунстаун. ДеревняБраунстаунангл. Brownstown, ирл. Baile an Bhrúnaigh 53°27′16″ с. ш. 6°54′55″ з. д.HGЯO Страна Ирландия Провинция Ленстер Графство Килдэр История и география Высота центра 100 ± 1 м Часовой пояс UTC±0:00, летом UTC+1...
This article needs additional citations for verification. Please help improve this article by adding citations to reliable sources. Unsourced material may be challenged and removed.Find sources: Royston Cave – news · newspapers · books · scholar · JSTOR (July 2011) (Learn how and when to remove this template message) Cave in Royston, England Royston CavePlate I from Joseph Beldam's book The Origins and Use of the Royston Cave, 1884Shown within Hertford...
For the 1959 pop song, see Kriminaltango. 1986 studio album by Manfred Mann's Earth Band with Chris ThompsonCriminal TangoStudio album by Manfred Mann's Earth Band with Chris ThompsonReleased13 June 1986Recorded1984-1986StudioWorkhouse Studios, Old Kent Road, LondonGenreRockHard rockProgressive rockLength37:34Label10/Virgin (Canada, Germany original release)Cohesion (Canada, Germany 1999 reissue)ProducerManfred MannSteve ForwardManfred Mann's Earth Band chronology Budapest Live(1984) ...
Operacja „Ivy Bells” – amerykańska operacja wywiadowcza z okresu zimnej wojny, zrealizowana przy współpracy Marynarki Wojennej Stanów Zjednoczonych (USN), Centralnej Agencji Wywiadowczej (CIA) oraz National Security Agency (NSA), której celem było założenie podsłuchu na sowiecką linię komunikacyjną poprowadzoną po dnie Morza Ochockiego. Tło operacji Początek wyścigu zbrojeń Okres zimnej wojny charakteryzował się wyścigiem zbrojeń pomiędzy dwoma rywalizującymi ze s...
Kisecik CanyonKisecik KanyonuHidden Heaven (Saklı Cennte)Kisecik Canyon and its creekKisecik CanyonLocation of Kisecik Canyon in TurkeyFloor elevation420 m (1,380 ft)Long-axis directioneast–westGeographyCoordinates37°06′18″N 34°38′54″E / 37.10500°N 34.64833°E / 37.10500; 34.64833 RiversCreek Kisecik Canyon (Turkish: Kisecik Kanyonu), a.k.a. Saklı Cennet (Hidden Heaven), is a canyon in Mersin Province, Turkey. The canyon at 37°06′18″...
Glenn Miller and His Orchestra discographyGlenn Miller, 1941Singles266V-Discs24EPs37Soundtracks2Box sets6 Between 1938 and 1944, Glenn Miller and His Orchestra released 266 singles on the monaural ten-inch shellac 78 rpm format. Their studio output comprised a variety of musical styles inside of the Swing genre, including ballads, band chants, dance instrumentals, novelty tracks, songs adapted from motion pictures, and, as the Second World War approached, patriotic music. Non-instrumental son...
Visakhapatnam Ciudad VisakhapatnamLocalización de Visakhapatnam en India VisakhapatnamLocalización de Visakhapatnam en Andhra PradeshCoordenadas 17°44′00″N 83°19′00″E / 17.733333333333, 83.316666666667Entidad Ciudad • País India • Estado Andhra Pradesh • Distrito VisakhapatnamSuperficie • Total 11161 km²Altitud • Media 5 m s. n. m.Población (2001) • Total 969,608 hab. • Densidad 340 ...
Legendary Christmas figure Santa redirects here. For other uses, see Santa Claus (disambiguation) and Santa (disambiguation). Santa ClausSanta Claus portrayed by Jonathan Meath in 2010Other namesSaint NicholasSaint NickKris KringleKnown forDelivering gifts to children at ChristmasSpouseMrs. Claus Santa Claus, also known as Father Christmas, Saint Nicholas, Saint Nick, Kris Kringle, or simply Santa, is a legendary figure[1] originating in Western Christian culture who is said...
.jpg)
