Navnet «Arvidsjaur» har ingenting med mannsnavnet Arvid å gjøre, men kommer fra det umesamiske ordet árviesjávrrie, avleda fra árvies («gavmild» eller «den som gir mye») og jávrrie («sjø»), og henspiller på fisket i den nærliggende innsjøen med samme navn. Aruens jäff var i 1607 navnet på den samebyen der Arvidsjaur kirke ble bygd.
Samisk språk
Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen[2] og Arvidsjaur inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige.
Administrativ historikk
Sogndanninga i nordlige deler av Sveriga var sein; Arvidsjaur sogn ble danna i 1606 ved oppdeling av Piteå sogn. Deretter var det noen flere oppdelinger fram til kommunalreformen i 1863, og landskommunen Arvidsjaur ble danna. Kommunen har ikke blitt slått sammen med andre kommuner, men har samme grenser som sognet hadde i 1863. Mellom 1895 og 1962 utgjorde Arvidsjaur et municipalsamhälle.
Næringslivet i kommunen domineres av skogsindustrien, turistnæring og av offentlig sektor ved blant annet Arméns jägerbataljon. Det er 420 bedrifter som opererer i kommunen.
Dessuten prøves franske, italienske og tyske biler ut i kommunen for å teste vinterklimaet på bilene.
