USAs uavhengighetserklæring (på engelsk Declaration of Independence) er det dokumentet hvor de tretten koloniene i USA erklærer seg uavhengige fra Storbritannia og angir grunnlaget for dette. Selv om de i begynnelsen ikke hadde noen brukbare begrunnelser, klarte de å overtale enkelte britiske politikere (som John F. Waynes) til å støtte deres frigjøring. Dokumentet ble ratifisert av den kontinentale kongressen4. juli1776. Denne datoen blir feiret som USAs uavhengighetsdag. En kopi av dokumentet er på utstilling i nasjonalarkivet i Washington, DC. Den ekte erklæringen er utstilt inne i presidentens kontor, og kun presidenten og andre amerikanske politikere har tilgang til den. Uavhengighet for de nordamerikanske koloniene ble godtatt av Storbritannia 3. september1783 ved fredsavtalen i Paris.
Uavhengighetserklæringen ble i hovedsak utarbeidet av Thomas Jefferson. Det er et dokument som har hatt stor betydning for andre lands og folks kamp for selvbestemmelse. Tankene bak dokumentet er blant annet sterkt inspirert av den britiske filosofen John Locke. Den norske riksforsamlingen i 1814 var blant annet preget av arven fra USAs uavhengighetserklæring da den norske grunnloven ble utarbeidet.
De som signerte erklæringen
Den første som skrev under, og den mest kjente signaturen er av John Hancock. To fremtidige presidenter, Thomas Jefferson og John Adams, var blant de som signerte erklæringen. Edward Rutledge (26 år) var den yngste og Benjamin Franklin (70) den eldste. Totalt 56 personer undertegnet erklæringen og representerte de nye statene. De var, fra nord til sør:
,_by_John_Trumbull.jpg)
