Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet.[3] Trumpisme spiller på politiske motsetninger og verdsetter sterkt lederskap mer enn formelle demokratiske prosesser.[4] Trumpisme kombinerer velferdsstattenkingen med nasjonalisme og er blitt kalt for nasjonal-kollektivisme.[5]
Donald Trumps daværende sjefsstrateg Steve Bannon uttalte: «Alt president Trump gjør er for å forhindre en potensiell krise», der krisen er at den judeo-kristne vesten kollapser.[6] Trumpismen spiller på kontroversielle elementer og bygger opp under skepsis mot innvandring, frykt for terror eller frykt for påvirkning utenfra.[7] Dette kombineres med å skape sinne og mistillit mot det politiske etablissementet.
Trumpisme er individualistisk og opptatt av individets frihet, blant annet retten til å bære våpen. Individets frihet er forbundet med nasjonalitet, og derfor var det ikke ansett som problematisk å kreve at lovlydige mexicanere skulle betale for en mur, for slik å stenge ute ulovlige immigranter som kom til USA over grensen fra Mexico.[8]
Trumpisme er personfokusert og skiller ikke alltid mellom embete og person. I september 2020 tok justisdepartementet på seg forsvaret av Trump etter at forfatteren E. Jean Carroll saksøkte ham for ærekrenkelse da han påstod at hun løy om en voldtekt gjort på 1990-tallet.[9][10]
Trumpisme har vært omtalt som en form for kollektiv narsissisme. I 2016 omtalte senator Ted Cruz Trump som «narsissist på et nivå dette landet ikke har sett»,[11] og trumpister anser seg som ekte patrioter som fortjener å styre, men som blir behandlet urettferdig fordi alle andre er mot dem.[12][13]Mike Pence sa i 2021 han ville gjøre sin plikt og formelt godkjenne 2020-valget,[14] noe som av enkelte ble ansett som et svik mot Trump, og ett av slagordene som ble ropt under stormingen av den amerikanske kongressen i 2021 var: «Heng Mike Pence».[15]
Trumpisme utnytter usikkerhet og uforutsigbarhet slik at både venner og fiender aldri vet hva de kan vente seg. Det påvirker både utenrikspolitikken og finanspolitikken.[23][24] At president Trump tok klare beslutninger i en tid med usikkerhet skapte et bilde av presidenten som en handlekraftig person.[25]
Trumpismen legger liten vekt på personlig integritet, og tillater at man skylder på andre.[26] Trump vektlegger magefølelsen mer enn hjernene til sine rådgivere.[16]
Trump er blitt spurt om å ta avstand fra David Duke og rasistgrupper som Proud Boys. Trump sier han har tatt avstand fra disse og ikke behøver å gjøre det på nytt. I en presidentdebatt med Joe Biden bad han Proud Boys «stand back and stand by» (tre av og vær klar),[27] noe som fikk gruppen til å feire.[28] Senere bad Trump gruppen «stand down» (trekk dere tilbake).[29]
I november 2023 i New Hampshire uttalte Trump: «Vi vil luke ut kommunistene, marxistene, fascistene og de radikale venstre-bøllene som lever som skadedyr innenfor våre landegrenser».[30][31]Joe Biden kalte dette et ekko av nazistisk retorikk, og flere kommentatorer sammenlignet retorikken med fascisten Mussolini.[31] Trumps pressetalsmann Steven Cheung uttalte at «de som prøver å foreta denne latterlige sammenligningen er helt klart snøflak som griper etter hva som helst fordi de lider av et Trump-forstyrrelsessyndrom og deres eksistens vil bli knust når president Trump kommer tilbake til Det hvite hus».[32] Å gi nytt innhold til etablerte begreper, som å knytte fascisme sammen med sosialisme eller sosialdemokrati, har vært et kjennetegn innen Trumpismen, og en undersøkelse av Time viste at 76 % av republikanere i USA forbandt fascisme med venstresiden i politikken, derav 44 % som venstreradikal.[33]
I desember 2023 ble Trump spurt av Sean Hannity om han kunne love å ikke ta hevn over politiske motstandere dersom han ble gjenvalgt. Trump svarte at han ikke ville bli en diktator, unntatt dag én.[34][35] Trump gjentok dette på et møte i Iowa. [36] I februar 2024 uttalte Trump at NATO-land som ikke betalte 2 % av BNP ikke kom til å bli beskyttet, og at han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville. [37] Selv om flere reagerte kraftig har usikkerheten som følge av Trumps uttalelser fått flere til å bruke mer på eget forsvar.[38]
Valget 2020
Etter presidentvalget i 2020 hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og påstod at valget var rigget.[39][40] En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget.[41] Selv etter at 306 valgmenn hadde formelt stemt på Biden og nesten 60 rettssaker om valgfusk var tapt, tvitret Trump at USAs befolkning var blitt lurt.[42] 6. januar 2021 oppfordret Trump sine støttespillere til å demonstrere da kongressen formelt skulle godkjenne valget.[43][44] Demonstrantene brøt seg inn i parlamentsbygningen og førte til at godkjenningen av valget måtte avbrytes. Påtroppende president Joe Biden oppfordret Trump til å be mobben trekke seg tilbake, og Trump bad demonstrantene gå hjem, samtidig som han hevdet at valget var stjålet og sa til demonstrantene at: «Vi elsker dere. Dere er spesielle.»[45]
Offentlig uthenging
Etter valgnederlaget i 2020 gikk Donald Trump hardt ut mot dem han mente ikke støttet ham slik de burde. Trump sa han ville støtte utfordrere til senatorene Mitt Romney, Liz Cheney, Pat Toomey og Adam Kinzinger [46][47][48] Visepresident Mike Pence ble holdt ansvarlig for at valget ikke ble vunnet.[49] Kommentatorer som støtter Trump anser dette som lederskap og opprydding i egne rekker, og at aksjonene mot de sittende senatorene ikke har noe Donald Trump eller ideologi å gjøre.[50] Flere tradisjonelle republikanske senatorer sa i begynnelsen av 2021 at de ikke ønsket gjenvalg, og ventes å bli erstattet av trumpister.[51] Liz Cheney ble etter votering 11. mai 2021 erstattet av Trump tilhenger Elise Stefanik i ledelsen for det republikanske partiet, etter at Cheney kritiserte Trump for å fremdeles påstå valgfusk.[52]
20. oktober 2024 uttalte Trump at "fienden innenfor" var en større trussel enn Russland og Kina. Han hevdet at Adam Schiff og Nancy Pelosi var eksempler på slike fiender. I et annet intervju sa han at nasjonalgarden eller militære enkelt kunne håndtere radikale vestre-galninger. [53][54]
Vitenskap og fakta
Trumpismen fremholder vitenskap som mindre viktig enn politisk lederskap.[55] Donald Trump fremstår retorisk som antivitenskapelig.[56] Unionen av bekymrede forskere (UCSSA) mener at presidentadministrasjonen per august 2020 stod bak 150 politiske angrep på vitenskapelige fakta eller vitenskapens integritet.[57][58] Trump selv har startet eller støttet en rekke konspirasjonsteorier, som at Obama ikke var født i USA, han startet Spygate, og han har spredt teorier fra QAnon. Alternative fakta ble lansert som begrep av Trumps administrasjon, og Trump selv har brukt begrepet "fake news" om anerkjente medier som CNN og Washington Post.[59]
Milliardæren Peter Theil har uttalt at mens journalistene i 2016 tok Trump bokstavelig og ikke alvorlig, tok velgerne Trump alvorlig, men ikke bokstavelig.[6][60]
Mottagelse
Partiet Alliansen (Norge) har støttet Trump og Trumpisme fra starten.[61][62] I akademiske miljøer diskuteres det om Trumpisme er farlig for demokratiet.[63] Trumpisme kobles mot strømninger innen illiberale demokratier og nasjonalisme.
Etter fire år som president i USA var tilliten blant europeere til at Trump ville gjøre det rette (16 %) lavere enn tilliten til Vladimir Putin (23 %) og Xi Jinping (18 %).[64]
_(cropped).jpg)
