Thor Simonsen Solberg var fra gården Solberg på Årebrot i Kinn kommune. Han tok flysertifikat i 1919 og ble en av landets store flypionerer. Etter råd fra sin venn Roald Amundsen, reiste han til Amerika, og i 1935 gjennomførte han den første atlanterhavsflygingen USA – Norge med amfibieflyet «Leiv Eiriksson». Thor Solberg startet flyskole i USA og bygde egen flyplass i New Jersey ved New York.[3] Flyplassen Solberg–Hunterdon Airport drives fortsatt[når?] av familien.
Floyd Bennet Field
Da han kom til Amerika bosatte han seg i den norske kolonien i Bey Ridge,Brooklyn der han drev en rammeforretning på 5th avenue. Fordi han hadde lært å fly i Tyskland før han emigrerte til New York i 1925, ble han raskt en del av miljøet på Floyd Bennet Field. Der møtte han storheter som Charles Lindbergh, Amelia Earhart og Jimmie Mattern. Solberg fortalte om denne tiden i et radiointervju med Jakob Skarstein som han gjorde i NRKs lokaler i Bergen på 1960-tallet. Solberg sa i intervjuet at det var risikabelt å fly over skyskraperne på Manhatan på 1920-tallet fordi flymotorene var så ustabile at man aldri visste når man måtte se etter et sted å nødlande.
Atlanterhavsflyvningen
Solbergs Loening Air Yacht.
Det var satt opp en pris på 10 000 dollar til den første som kunne fly USA – Norge, og Solberg tok utfordringen. Etter et mislykket forsøk i 1932 med Carl O. Petersen som telegrafist i et Bellancafly kom de ikke lenger enn til Harbour Grace på Labrador. Planen ble oppgitt, men et nytt forsøk ble snart planlagt med et annet fly, et Loeningamfibiefly.Han skulle egentlig ha byttet motoren, og hadde blitt lovet økonomisk støtte fra Gustav Henriksen, som var Amerikalinjens representant, men på grunn av at Wright Ikke kunne levere før senere på året, måtte dette oppgis. Han startet fra Floyd Bennet-flyplassen utenfor New York den 18. juli1935. Solberg fulgte det man kalte «Grønlandsruten», og gjennomførte flyturen i ni etapper via Montréal. Han mellomlandet på St. Lawrenceelven, og den 21. juli nådde han Cartwright, hvor han måtte vente på klart vær til den 28 juli. Neste stopp ble Julianehåb på Grønland. Den 30. juli fortsatte ferden til Ammassalik. Neste mål var Reykjavík. En mellomlanding på nordkysten av Island førte til at han ikke nådde Reykjavík før den 2. august. I Reykjavík ble han liggende til 14. august, da han satte kursen for Bergen. Tåken tvang han nok en gang ned, i Hornafjord på Islands sydkyst. Etter to dagers venting kunne han endelig sette kurs for Bergen med en mellomlanding i Thorshavn på Færøyene, Det var en tur som tok ti timer. Fra Bergen til Oslo neste dag gikk det uten problemer av noen art.
I 1942 ga Solberg og en norsk-amerikansk fabrikkeier, Peter M. Sivertsen, to Interstate Cadet-fly til bruk i opplæringen i Little Norway i Canada.[4][5] De fikk de militære numrene 503 og 505. Etter krigen ble de sendt til Norge, der begge havarerte på begynnelsen av 1950-tallet.[5] Restene av det ene ble gjenfunnet og restaurert, og står nå utstilt ved Flysamlingen på Gardermoen.[5]
I Norge startet Solberg på 1930-tallet eget flyselskap, «Solbergfly», som importerte Seabee amfibiefly[6] satt sammen på Flatøy, og deretter drev rutetrafikk på Vestlandet.
Etter atlanterhavsflygingen virket han som trafikkflyger i Europa, USA og Afrika.[3]
I 1939 gav Solberg ut boken «Med Norge som mål», hvor han forteller om pionerturen over Atlanterhavet.
Under den andre verdenskrig utdannet han over 2000 amerikanske krigsflygere, og var instruktør i treningsleiren Little Norway i Canada[trenger referanse]. Sammen med den norsk-amerikanske fabrikkeieren Peter M. Sivertsen donerte han to Interstate Cadet-fly til flygeropplæringen ved Little Norway-leiren i Canada.[4][5][7]
Han drev i mange år selskapet Thor Solberg Aviation, som hadde kontorer både i Norge og i USA. Han drev også flyplass i New Jersey.[3]
^abcd«Fireseters Cessna 180 vil få fast stasjon i Drammen». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 5. februar 1954. s. 8. «Den nå seksti-årige Thor Solberg er fremdeles i full aktivitet som flyver og driver sitt selskap, Thor Solberg Aviation A/S fra kontorer på Fornebu og i New York, samt fra sin egen flyplass i New Jersey. (---) Formålet med besøket denne gang er å takke Kongen for den St. Olavs-orden han ble tildelt før jul, samtidig som han skal opptre på vegne av sitt firma.»
^ab«Det Første Svar fra Armé nr. 2». Minneapolis Posten. 6. mars 1942. «Tor Solberg og Peter M. Sivertsen gir 2 sambandsfly til "Little Norway" som svar paa nazistenes overgrep mot flygerungdommen i .... (---) hjemme har det mangeaarige æresmedlem av Norsk Aeroklub, flygeren Tor Solberg og Peter M. Sivertsen i New York gitt to forbindelsesfly til Flyvaapenet, med den klausul at de etter krigen skal stilles til disposisjon for flygerungdommen i Norge.»
