St. Magnuskatedralen er en katedral i Orknøyenes hovedstad Kirkwall, og ble oppført av jarl Ragnvald Kale Kolsson til ære for hans onkel Magnus Erlendsson.[4] Byggearbeidet startet i 1137. Katedralen har store likhetstrekk med Nidarosdomen. Bygningen er 72 meter lang, 17 meter bred (ikke medregnet tverrskip) og 21,5 meter høy under kirkeskipets hvelv. Magnuskatedralen er en «norsk» bygning og det mektigste minnesmerket over Orknøyenes norske periode.[5][6][7]
St. Magnuskatedralen dominerer byen og himmelen i Kirkwall. Den er den nordligste katedralen i Storbritannia, et fint eksempel på romansk arkitektur bygget for biskopene av Orknøyene da øyene ble styrt av de norrøne jarlene på Orknøyene. Den eies ikke av kirken, men av Kirkwalls burgh som et resultat av en lov utstedt av kong Jakob III av Skottland etter Orknøyenes ble annektert av den skotske kronen i 1468. Katedralen har sitt eget fangehull, som den eneste på de britiske øyer, og i bruk så sent som på 1700-tallet.[8]
Byggingen begynte i 1137, og den ble videre utviklet i løpet av de neste 300 årene. Den første biskopen var Vilhelm den gamle (død 1168),[9] og bispedømmet var under myndighet av erkebiskopen av Nidaros i Norge. Det var for biskop Vilhelm at det nærliggende bispepalasset ble bygget. Før reformasjonen i Skottland ble katedralen ledet av biskopen av Orknøyene, som hadde sete var i Kirkwall. I dag er det en sognekirke til presbyterianskeDen skotske kirke, og derfor teknisk sett ikke lenger en katedral.
St. Magnuskatedralen er en av kun tre norske middelalderkatedraler, sammen med Stavanger domkirke, som ble bygget på omtrent samme tid (fra 1125), og Nidarosdomen, som fortsatt står.
Forhistorie
En tror at det første bispesete på Orkenøyene var i Birsay, hvor Torfinn Sigurdsson bygde en kirke i begynnelsen av 1050-årene. Sønnesønnen hans, Magnus Erlendsson jarl, var drept av mennene til Håkon Pålsson jarl omkring 1115. Magnus ble gravlagt ved kirken i Birsay, men etter at han var erklært hellig, omkring 1136 ble levningene flytta til Kirkwall. Sannsynligvis ble han fraktet til St. Olav kirken.[10] På omtrent på samme tid, under Vilhelm den gamles tid som biskop, var bispesete flytta til Kirkwall og bygging av katedralen begynte.
I forbindelse med krigen som Ragnvald Kale Kolsson førte for å bli jarl, er det nevnt i Orknøyingenes saga at han fikk råd av faren, Kol Kalesson, om at han måtte søke hjelp hos onkelen, Magnus den hellige, og at han skulle love å bygge en steinkirke til han i Kyrkjevåg (Kirkwall) som det ikke skulle finnes maken til i landet. I 1136 var Ragnvald blitt jarl av Orknøyene og han holdt løfte om å bygge en katedral. Året etter startet han byggingen og faren hjalp han med å skaffe midler, det var også han som la de første planene for utformingen. Sannsynligvis var biskop Vilhelm den gamle også sterkt involvert i prosjektet.[11][12]
Inne i St. Magnuskatedralen
Byggingen
St. MagnuskatedralenBibelen i katedralen er på norskVindu i katedralenVindu i katedralen
Katedralen er en korskirke i romersk og gotisk stil, 72 meter lang og 17 meter bred (ikke i regnet tverrskipet). Kirken er i hovedsak bygget i lokal rød sandstein med dekorasjoner av gul sandstein, noe som gir kirken et særtrekk. Man tror at arbeidet ble utført av engelske murere som hadde vært med på å bygge katedralen i Durham i tiden 1093 til 1133.[13]
Omkring 1150 stod koret ferdig, tverrskipet var også ferdig opp til triforium, men selve kirkeskipet bare halvferdig. Da var trolig relikviene etter Magnus den hellige allerede flyttet inn i kirken og plassert i et skrin ved altere.[14]
Ragnvald jarl ble drept på nordkysten av Skottland i 1158 og liket ble fraktet til Kirkwall hvor han ble gravlagt ved katedralen. Da biskop Vilhelm døde ti år senere, i 1168, ble William II biskop og da stoppet arbeidet opp. I 1188 ble Bjarne Kolbeinsson ny biskop på Orknøyene og han fortsatte arbeidet med byggingen. Men han gjorde store endringer på utformingen, blant annet gjorde han både koret og skipet større.
Det ble senere fortalt om mirakler ved graven til Ragnvald jarl og i 1192 ble han lyst hellig av Bjarne Kolbeinsson, med tillatelse fra paven, liket ble gravet opp og levningene plassert inne i katedralen.
Da Bjarne Kolbeinsson døde i Norge i 1223 fortsatte arbeidet under de senere biskopene, og bygningen ble utvidet og påbygget flere ganger i løpet av de neste 200 årene.
Man regner med at katedralen var ferdig rundt 1450, bygningen hadde da (som den eneste katedralen på de britiske øyer) også fått et fangehull.
Byggingen av Magnuskatedralen var startet et par tiår før Nidarosdomen i Trondheim, og var dermed den første norske katedralen man startet å bygge. Den er litt mindre enn Nidarosdomen, men i middelalderen var de to kirkene de to største bygningene i Norge.
Fram til reformasjonen i 1536 Magnuskatedralen domkirke for biskopen på Orknøyane.
Etter reformasjonen var det fare for at relikviene etter de to helgenene, sankt Magnus og sankt Ragnvald, skulle bli ødelagte, men de er seinere blitt funnet og er i dag murt inne i to av pilarene i katedralen.[15]
Etter som det i dag ikke lenger er noe bispesete i Kirkwall er kirken teknisk sett ikke lenger en katedral, men fungerer som en protestantisk sognekirke for Den skotske kirke (Church of Scotland). Kirkebygget er i dag eid av Kirkwall av byens burgh (The Royal Burgh of Kirkwall). Bispedømmet i Aberdeen og Orknøyene (The Diocese of Aberdeen and Orkney) eksisterer fremdeles, og i Kirkwall er hovedkirken i dag St. Olavs-kirken.
Kirken blir i dag mye brukt til konserter, foredrag og andre arrangementer, og særlig i sommermånedene blir den besøkt av mange turister. Kirken er en viktig arena for den verdenskjente St Magnus Arts Festival, som blir arrangert hvert år.[16]
Magnuskatedralen er i dag den best bevarte bygningen fra middelalderen i Skottland.
Kirkeklokkene
Det er fire klokker i St. Magnus, de ble donert i 1528 av biskop Robert Maxwell.
I 1671 da tårnet i kirken ble truffet av lyn og det begynte å brenne, falt klokkene ned i kirken. Så i 1682 fikk en kjøpmann i Kirkwall, Alexander Geddes, i oppdrag fra kirkemyndighetene om å frakte den sprukne klokken til reparasjon i Amsterdam. Ved ankomst i Amsterdam ble veide klokken 680 kg, den mistet 29 kg under støpningen, men 193 kilo nytt metall ble tilsatt, noe som resulterte i en ferdigvekt på 693 kg. Den nye kolven i klokken veide 21 kg. Geddes returnerte klokken til Kirkwall i august samme år.[17]
Planløsning
Tårnklokken
Den originale klokken ble laget i 1761 av en urmaker i Aberdeen ved navn Hugh Gordon. Klokken ble ombygget med en automatisk mekanisme av James Ritchie & Son i 2018.[18]
Orgelet
Orgelet ble installert i 1925 og ble bygget av Henry Willis & Sons. Det har blitt vedlikeholdt av det samme firmaet siden. Orglet er plassert på gulvnivå på hovedaksen i kirken, konsollen var opprinnelig i den sørlige korgangen men ble ved ombyggingen av orglet i 1971 snudd 45 grader slik at organisten nå vender mot syd. Orgelet ble også ombygget i 2001.[19]
Biskopens palass
På samme tid som katedralen ble bygget ble også Bishop's Palace bygget, for Vilhelm den gamle, ikke så langt unna katedralen. Det var en bygning med en stor rektangulær hall over hvelvede lagerrom.
Kong Håkon Håkonsson av Norge, overvintret her etter nederlaget i slaget ved Largs, og døde her i desember 1263 og det markerte slutten på det norrøne styret av Ytre Hebridene. Kongen ble begravet i St. Magnuskatedralen til været var godt nok til å frakte levningene til Bergen.
Palasset forfalt, og etter 1540 ble det restaurert av biskop Robert Reid som la til et rundt tårn, «Moosie Toor». I dag er bygningen kun en ruin.[20]
Bispesete
De fungerende biskopene ved bispesete i Kirkwall (The Diocese of Orkney) var i de tidlige tider utnevnt av erkebiskopen i Hamburg-Bremen eller av norske konger, og etter 1153 av erkebiskopen i Nidaros.[21]
