Slaget om An Lộc var et større slag under Vietnamkrigen, som varte i 66 dager og kom en del av den nordvietnamesiskePåskeoffensiven i 1972. Slaget endte med sørvietnamesisk seier, da Nord-Vietnam og FNL ikke lyktes i å innta byen og slik ble stoppet i deres framrykning mot den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon ca 140 km unna.
Området nordøst for Saigon ble forsvart av det sær-vietnamesiske III Korps, under kommando av Nguyễn Văn Minh. Også den langt større byen Tây Ninh rundt 100 km lenger sørvest ble også angrepet, og kunne vært en naturlig hovedmål for offensiven i dette området. Nguyễn Văn Minh fikk imidlertid overbevist president Nguyễn Văn Thiệu om at det var An Loc, og ikke Tây Ninh som var et av hovedmålene på det sørlige frontavsnittet for den tredje fasen av Påskeoffensiven, da en erobring av An Loc ville ha åpnet veien til Saigon.
Kampene
13. april rykket de nordvietnamesiske styrkene videre sørover for å innta provinshovedstaden An Lộc i den daværende Binh Long-provinsen (i dag vestlige del av Binh Phuoc), 32 km unna Lộc Ninh. Rundt halvparten av Lộc Ninhs forsvarere hadde tatt seg tilbake til An Lộc og deltok i forsvaret av byen. Angrepet på byen ble innledet med et tungt artilleriangrep som la det meste av byen i ruiner. Deretter ble byen angrepet av en rekke nordvietnamesiske T-54stridsvogner.
Det var harde kamper med store tap på begge sider om byen, og disse varte fram til 12. juni da de nordvietnamesiske styrkene måtte gi opp og trekke seg tilbake fra området etter at en rekke offensiver mot byen hadde blitt stoppet. Samme dag ble over 1 000 sårede sørvietnamesiske soldater evakuert.[4] De sørvietnamesiske forsvarerne fikk en omfattende luftstøtte fra blant annet amerikanske Boeing B-52 Stratofortress, Lockheed AC-130 og Bell AH-1 Cobra, samt fly fra fire amerikanske hangarskip og noen kampfly fra det sørvietnamesiske flyvåpen.
Nord-Vietnam trakk langsomt ut sine styrker nord- og vestover, men fortsatte imidlertid å beskyte byen med artilleri. 18. juni ble imidlertid slaget offisielt erklært for å være over.
Ettervirkninger
Seieren i An Lộc var imidlertid ikke fullstendig, da sørvietnameserne ikke lyktes i åpne veien til Saigon før i juli. Den 18. sørvietnamesiske divisjonen ble sendt til byen, for å erstatte den utslitte 5. divisjon. Den 18. divisjonen ble spredt mer ut fra An Lộc for å presse de nordvietnamesiske styrkene lengre unna og stabilisere området. Slaget viste hvor avhengig de sørvietnamesiske styrkene fortsatt var av amerikansk luftstøtte. For de nordvietnamesiske styrkene viste slaget nordvietnamesernes logistikk problemer, da de måtte avbryte kampene etter hvert angrep for å få fram nye forsyninger.[5]
Referanser
^Thi, Lam Quang, Hell in An Loc, the 1972 Easter Invasion and the Battle that Saved South Viet Nam, side 80
^Hồ sơ cục Quân y: Chiến dịch Nguyễn Huệ 4/1972 - 1/1973
^Thi, Lam Quang, Hell in An Loc, the 1972 Easter Invasion and the Battle that Saved South Viet Nam, side 56-57.
^Major A.J.C. Lavalle (red): Air Power and the 1972 Spring Invasion, side 104, Washington, D.C.: Office of Air Force History, 1985
^Thi, Lam Quang, Hell in An Loc, the 1972 Easter Invasion and the Battle that Saved South Viet Nam, side 213-214.