Konferansen ble innkalt av Frankrike, USA, Storbritannia og Sovjetunionen.[1] Det deltok ni land, og i tillegg til de nevnte var det Folkerepublikken Kina, Den demokratiske republikken Vietnam (Nord-Vietnam), Laos, Staten Vietnam (Sør-Vietnam) og Kambodsja. Staten Vietnam og USA deltok ikke direkte i forhandlingene men opptrådte som observatører.[2]
Resultatet ble at Kambodsja, Vietnam og Laos ble anerkjent som selvstendige stater. Den førte også til en deling av Vietnam i henholdsvis Nord- og Sør-Vietnam langs den 17. breddegrad.[1]
Det ble inngått våpenhvileavtale for Laos, Kambodsja og Sør-Vietnam. Frankrike undertegnet på disse landenes vegne.
Avtalen innebar en storstilt militær og sivil omgruppering. Viet Minh-soldater reiste nordover, og kanskje så mye som en million mennesker sørover. Av disse var 75 % katolikker.
Slutteriklæringen innebar at det skulle holdes valg i 1956. Valget skulle overvåkes av en internasjonal kontrollkommisjon. Valget ble avlyst etter at begge parter brøt fredstraktatens bestemmelser, blant annet gjennom oppbygging av de militære styrkene.[2]
USA overtok etter franskmennene som politisk støtte for Ngô Đình Diệm som da etablerte seg som statsminister i den sørlige delen av landet, kalt Republikken Vietnam. Geriljaaktivitetene i sør ble trappet opp, og amerikanske militære rådgivere fortsatte sin virksomhet i etableringen av Sør-Vietnams hær. Situasjonen utviklet seg videre til Vietnamkrigen.
