Saurischia eller øglehoftedinosaurer er ei gruppedinosaurer der hoftebeinet har to utløpere som peker i forskjellig retning: skambeina peker forover eller nedover, mens setebeina peker bakover. Saurischia omfatter langhalsdinosaurene og rovdinosaurene (og derved fuglene), det vil si alle som er nærmere i slekt med fugler enn Triceratops. Alle dinosaurer tilhører enten Saurischia eller søstergruppaOrnithischia. Saurischia betyr «øglehofte» og viser til den tydeligste forskjellen mellom Saurischia og Ornithischia («fuglehofte»). Saurischene beholdt den opprinnelige hoftestrukturen mens ornithischene utviklet fuglelignende hofter. Saurischene utviklet også lengre hender og den andre fingeren vokste seg lengre enn den tredje.
Hoftestruktur hos Saurischia
En svært uensartet gruppe
Saurischia besto av to svært forskjellige undergrupper, langhalsdinosaurene og rovdinosaurene. De førstnevnte var langhalsede planteetere og utviklet seg etter hvert til gigantiske størrelser, de største dyra som har levd på landjorda. Rovdinosaurene var hovedsakelig kjøttetere og fantes i mange størrelser. De største, som Tyrannosaurus og Giganotosaurus var like tunge som de mindre langhalsdinosaurene, mens de små formene som Microraptor og Compsognathus var ikke stort større enn ei kråke.
I jura utviklet fuglene seg fra en gruppe av de små rovdinosaurene. Saurischia omfatter dermed noen av de største og noen av de minste landlevende virveldyrene som har levd.
Evolusjonær historie
Saurischene oppsto sammen med ornitischene i midten av trias. Ved overgangen fra trias til jura var sauropodene de dominerende planteeterne mens theropodene var de viktigste kjøtteterne. Theropodene beholdt denne posisjonen resten av mesozoikum og i løpet av jura utviklet antagelig små theropoder seg til fugler. Sauropodene ble etter hvert skjøvet til side til fordel for ornitischene og døde ut på flere kontinenter. Med unntak av fuglene døde alle saurischene ut i den store masseutryddelsen som markerer slutten på kritt og begynnelsen på paleogen.
