Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Paleogen begynte for 66 millioner år siden og sluttet for 23,03 millioner år siden.[1] Perioden ble definert av Carl Friedrich Naumann i 1866. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær.
Epoker
Epokene som paleogen deles i, er paleocen, eocen og oligocen.
De respektive skillene går ved henholdsvis 56 og 33,9 millioner år før nåtiden.
Klimaet var i første del av paleogen forholdsvis varmt. For omkring 40 mill. år siden inntraff en tydelig klimaforverring, der gjennomsnittstemperaturen sank med kanskje 10 °C i løpet av få millioner år. Det er trolig at de store isdekkene i Antarktis ble dannet på denne tida, mens den nordlige halvkula fortsatte å være isfri gjennom hele perioden.
Planteliv
Skogene på land var dominert av furuplanter, sypresser og løvtrær. Klimaet var forholdsvis varmere og fuktigere enn i dag helt fram til slutten av perioden, og store deler av kontinentene var skogkledde. Gress var ikke en vanlig plantetype, og gressletter (prærie, steppe, savanne) slik vi kjenner dem i dag utviklet seg først i den påfølgende perioden.[2]
Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
