Saint-Paul-de-Vence

Saint-Paul-de-Vence
Land		Frankrike
Status		Kommune
Postnummer		06570
Areal		7,26 kvadratkilometer[1]
Befolkning		3 190[2] (2022)
Bef.tetthet		439,39 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		187 meter
Nettside		saintpauldevence.org/
Saint-Paul-de-Vence 43°41′47″N 7°07′20″Ø
Saint-Paul-de-Vence på Commons

Saint-Paul eller Saint-Paul de Vence er en kommune i departementet Alpes-Maritimes, sørøst i Frankrike.

Kommunesenteret Saint-Paul de Vence er en ligger på en høyde i åslandskapet i Provence. Den har en godt bevart bymur fra middelalderen, og byen er mye besøkt av turister.^[3] Saint-Paul de Vence har også vært kjent for å tiltrekke seg kunstmalere, og Paul Cézanne, Raoul Dufy, Marc Chagall, Henri Matisse, Pablo Picasso, Fernand Léger og Joan Miró har alle vært her for å male. Marc Chagall bygget hus og atelier her i 1967 og bodde i Saint-Paul de Vence fram til sin død i 1985.^[4]

Navn

På grunn av nærheten til kommunen Vence og for å skille den fra andre kommuner med navnet Saint-Paul, har kommunen lenge vært uoffisielt kalt «Saint-Paul de Vence», selv om navnet Saint-Paul-de-Vence ble ikke offisielt før i 2011.^[5][6] Under revolusjonen ble navnet skrevet som «Sainpaul».

I det napoleonske matrikkelkartet for Vence, datert 1. januar 1834, er det nevnt en «vei fra Gréolière til Saint-Paul-du-Var», fordi Saint-Paul-de-Vence, som lå nær den gamle grensen til Kongedømmet Sardinia fram til 1860, da befant seg i departementet Var.^[7].

Kommunen beholdt deretter offisielt dette navnet frem til 1913.^[8]

Klima

I 2010 ble klimaet i Saint-Paul-de-Vence kommune klassifisert som et typisk middelhavsklima, ifølge en studie fra Centre national de la recherche scientifique som baserte seg på data fra perioden 1971–2000.^[9] I 2020 publiserte Météo-France en typologi for klimaene i det franske fastlandet, der kommunen fortsatt ble vurdert å ha et middelhavsklima, beliggende i den klimatiske regionen Var, Alpes-Maritimes. Denne regionen er preget av rikelig nedbør om høsten og vinteren (250 til 300 mm om høsten), svært god solinnstråling om sommeren (mer enn 75 % solskinn), milde vintre (8 °C) og lite tåke.

For perioden 1971–2000 var den gjennomsnittlige årlige temperaturen 15,3 °C, med en årlig termisk amplitude på 15,2 °C. Den gjennomsnittlige årlige nedbøren var 890 mm, med 5,9 dager med nedbør i januar og 2,3 dager i juli.^[9] For perioden 1991–2020 ble den gjennomsnittlige årlige temperaturen målt til 15,9 °C på Météo-France sin nærmeste værstasjon, «Valbonne-Sophia», som ligger i Valbonne, 11 km unna i luftlinje.^[10] Den gjennomsnittlige årlige nedbøren i denne perioden var 920,3 mm. Maksimumstemperaturen målt på denne stasjonen var 38 °C, registrert 24. august 2023, mens minimumstemperaturen var −3,3 °C, registrert 11. februar 2012.^[11][12].

Historie

Middelalder

Den eldste delen av Saint-Paul-de-Vences bymurer stammer fra middelalderen.

Det var sannsynligvis mellom det 10. og 12. århundre at det ble en bosetning rundt den gamle kirka Saint-Michel-du-Puy, sør for og nær slottet, på den høyeste delen av åsen.^[13]

I middelalderen lå området under Grevskapet Provence. På 1200-tallet ga grev Karl II flere rettigheter til Saint-Paul, deriblant retten til å arrangere et ukentlig marked (1285). På begynnelsen av 1300-tallet fikk Saint-Paul stadig større selvstyre og ble en velstående by for handelsborgerskapet. Byen ble hovedsete for et betydelig fogderi,^[14] som inkluderte Tourrettes-sur-Loup, Villeneuve-Loubet, Le Broc, Cagnes og Bézaudun.

I 1388 løsrev Nice og regionen rundt seg fra Provence og ble underlagt greven av Savoie. Den østlige grensen til Provence ble dermed omdefinert til å følge den nedre delen av elven Var. Denne nye situasjonen ga Saint-Paul en strategisk posisjon: byen ble en befestet grensepost de neste fem århundrene. Saint-Paul fikk sin første bymur på andre halvdel av 1300-tallet. Byens nordport, kjent som «Porte de Vence», stammer fra denne middelaldermuren.

16. århundre

Under de italienske kriger ble Provence invadert to ganger av troppene til Karl V: I 1524 ble Saint-Paul okkupert, og i 1536 ble byen igjen beleiret. Med tanke på svakheten ved grensen på Provence-siden og det foreldede forsvaret av Saint-Paul, bestemte Frans I i 1538 at byen skulle utstyres med nye voller som kunne motstå beskytning med artilleri.

Denne bastionen, bygget mellom 1543 og 1547 av den provençalske ingeniøren Jean de Renaud, er bevart i sin helhet. På de nordlige og sørlige sidene beskytter fire solide bastioner byens to porter.

• 
  Kart over festningsmurene.
• 
  Bastionen Dauphin med sin kasematt og Vence-porten.

17. århundre

Kollegiatkirka i Saint-Paul-de-Vence ble utvida og forskjønna på 1600-tallet.

På 1600-tallet opplevde Saint-Paul en religiøs oppblomstring takket være innflytelsen fra Antoine Godeau, biskop av Vence. Kirka, som ble opphøyd til rang av kollegiatkirke, ble utvida og forskjønna. Saint-Paul gjennomgikk også en større byfornyelse takket være adels- og borgerskapsfamiliene som bygde praktfulle herskapshus, spesielt i Rue Grande.

Saint-Paul beholdt rollen som militærfestning, og Vauban inspiserte byens befestninger i 1693 og 1700.

Severdigheter

Saint-Paul-de-Vence har en lang rekke severdigheter, stort sett knytta til byens fortid som militærbefestning eller som kunstnerkoloni:

Bymurene fra 1500-tallet, og utsikt mot fjellene nordøst for byen.

• Festningsmurene: Bygget på befaling fra Frans I som svar på citadellet i Nice, mellom 1544 og 1547, og har knapt blitt endret siden. Dette er et av de første bastionerte festningsverkene som ble oppført i Frankrike. Den ble utformet av den militæringeniøren Jean de Renaud.
• Vertshuset La Colombe d’Or: Her finnes verk av kunstnere som Picasso, Matisse, Miró, Modigliani, Braque, Fernand Léger, Maurice Utrillo, Chagall og Ben Vautier. Hotellet og restauranten ble åpnet i 1931. Det har siden tiltrukket mange kjente personer, spesielt kunstnere, skuespillere og sangere som Winston Churchill, Arletty, Jacques Prévert, Sophia Loren, Lino Ventura, Juliette Gréco, Jean-Loup Dabadie, Michel Berger, Stephan Eicher og Brad Pitt.^[15]
• Fondation Maeght: Et viktig senter for moderne og samtidskunst, ledet av Aimé og senere Adrien Maeght. Museet arrangerer midlertidige utstillinger og har også en skulpturparken. Besøkende kan ser verker av kunstnere som Miró, Giacometti, Chagall og Léger, samt utforske de sterke båndene mellom familien Maeght og samtidskunstnere. Bygningene er designet av arkitekten Josep Luís Sert.

Kirkegården, der Marc Chagall ligger begravet.

• Kirkegården i Saint-Paul-de-Vence: Her ligger Marc Chagall begravet, i tillegg til at man finner kapellet Saint-Michel.
• Pontis: En overbygd passasje over Rue Grande, som stammer fra 1400-tallet.
• Tour de la Mairie: Ligger ved siden av kirken og fungerer i dag som rådhus.

Chapelle Sainte-Croix/Chapelle des Pénitents Blancs, et kapell opprinnelig fra 1600-tallet.

• Église collégiale de la Conversion-de-Saint-Paul: Denne kirka er opprinnelig fra det 12.–13. århundre, og ble restaurert på 1600-tallet. Ble opphøyet til kollegiatkirke i 1666. I Saint-Clément-kapellet, dekorert med stukkatur, er alteret utformet av et basrelieff som viser martyriet til St. Klemens, og det inneholder to malerier, ett fra den italienske skolen og ett fra Murillos skole. Kirken har også et maleri av Katarina av Alexandria av Tintoretto.
• Chapelle Sainte-Croix, også kjent som Chapelle des Pénitents Blancs: Kapellet er opprinnelig fra 1600-tallet. Jean-Michel Folon gjennomførte et omfattende dekorasjonsprosjekt her. Det uvanlige klokketårnet med tre sider kompletterer harmonien i den høyeste delen av landsbyen, mellom Kirkeplassen og Rue Cassette.

Demografi

Utviklingen i antall innbyggere er kjent gjennom folketellingene som har blitt utført i kommunen siden 1793. For kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere gjennomføres en fullstendig folketelling hvert femte år. For de mellomliggende årene estimeres referansepopulasjonene ved interpolasjon eller ekstrapolasjon.^[16] For kommunen Saint-Paul-de-Vence ble den første fullstendige folketellingen innenfor rammen av det nye systemet gjennomført i 2005.^[17]

I 2022 hadde kommunen 3 190 innbyggere, en nedgang på −7,7 % sammenlignet med 2016 (for Alpes-Maritimes: +1,99 %, for landet som helhet: +1,84 %).

År	1793	1800	1806	1821	1831	1836	1841	1846	1851
Innbyggertall	1 057	1 051	1 066	1 095	1 043	1 023	936	936	958
År	1856	1861	1866	1872	1876	1881	1886	1891	1896
Innbyggertall	837	810	764	732	714	689	735	691	766
År	1901	1906	1911	1921	1926	1931	1936	1946	1954
Innbyggertall	761	758	772	750	1 000	998	1 041	1 073	1 250
År	1962	1968	1975	1982	1990	1999	2005	2006	2010
Innbyggertall	1 416	1 570	1 917	2 542	2 903	2 847	3 336	3 338	3 486
År	2015	2020	2022
Innbyggertall	3 451	3 179	3 190
Fra 1962 til 1999: befolkning uten dobbeltregistrering; for de følgende datoene: kommunal befolkning. (Kilder: Ldh/EHESS/Cassini frem til 1999,[18] deretter Insee fra 2006.[19])

Referanser

1. répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html 
2. (på fr) Populations de référence 2022, INSEE, 19. desember 2024, Wikidata Q131560738, https://www.insee.fr/fr/statistiques/8290669 
3. «St.-Paul-de-Vence». Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 30. desember 2024. 
4. «Gode steder nær store byer». Aftenposten, 4. juli 2012.
5. Saint-Paul-de-Vence attend bientôt son baptême officiel…
6. renommage de la commune par le décret no 2011-311 du 22 mars 2011 [archive]
7. Section G2 La Sine, à la cote : 25FI 157/1/G2/COM.
8. «Saint-Paul - Notice Communale». ehess.fr. Besøkt 27. april 2023. .
9. ^ Daniel Joly, Thierry Brossard, Hervé Cardot, Jean Cavailhes, Mohamed Hilal og Pierre Wavresky (18. juni 2010). «Les types de climats en France, une construction spatiale». Cybergéo, revue européenne de géographie - European Journal of Geography. doi:10.4000/cybergeo.23155. 
10. «Orthodromie entre Saint-Paul-de-Vence et Valbonne». fr.distance.to. Besøkt 30. januar 2024. .
11. «Station Météo-France « Valbonne-Sophia », sur la commune de Valbonne - fiche climatologique - période 1991-2020.» (PDF). donneespubliques.meteofrance.fr. Besøkt 30. januar 2024. .
12. «Station Météo-France « Valbonne-Sophia », sur la commune de Valbonne - fiche de métadonnées.» (PDF). donneespubliques.meteofrance.fr. Besøkt 30. januar 2024. .
13. Office de Tourisme de Saint-Paul de Vence.
14. René Vialatte, Saint-Paul dans la mouvance de l'histoire, 1990.
15. Benoît Franquebalme (15. september 2023). «La Colombe d'or, l'auberge préférée des stars». Le Parisien Week-end: 42–44. ISSN 2263-2506. 
16. Présentation du recensement de la population
17. Documentation complémentaire sur le recensement
18. Des villages de Cassini aux communes d'aujourd'hui. L'École des hautes études en sciences sociales.
19. L’Institut national de la statistique et des études économiques:
    • Populations légales 2006 Commune de Saint-Paul (06128)
    • Populations légales 2007 Commune de Saint-Paul (06128)
    • Populations légales 2008 Commune de Saint-Paul (06128)
    • Populations légales 2009 Commune de Saint-Paul (06128)
    • Populations légales 2010 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2011 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2012 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2013 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2014 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2015 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2016 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2017 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2018 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2019 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2020 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations légales 2021 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)
    • Populations de référence 2022 Commune de Saint-Paul-de-Vence (06128)

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Saint-Paul-de-Vence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons