Den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'AzurDen historiske provinsen Provence (oransje) innenfor den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i sørøstlige Frankrike,
Romerne gjorde regionen til den første romerske provinsen bortenfor Alpene og kalte den Provincia Romana, noe som utviklet seg til dagens navn Provence. Den ble styrt av grevene av Provence fra deres hovedstad i Aix-en-Provence, omtrent 30 km nord for Marseille, fram til 1481.[3] Da ble den en provins under kongene av Frankrike.[2] Selv om den har vært en del av Frankrike for mer enn fem hundre år, har den fortsatt beholdt sin særegne kulturelle og språklige identitet, hovedsakelig i regionens indre.[4]
Provence er kjent for sin mat, vin og parfyme, dens vakre og ville natur og ikke minst dens lys som har tiltrukket seg mange billedkunstnere i årenes løp. Provence er et velkjent feriested ikke minst for solen, men også for opplevelser som steinalderens grottemalerier, romerske ruiner og mange andre bygningsverker. Innbyggerne i Provence, provensalere, har en særegen kultur med en egen litteratur og snakker et eget språk som har sin opprinnelse i det latinske folkespråket (som også fransk utgikk fra), provençalsk eller oksitansk.
Historie
Den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur
Den eldste kjente befolkningen i disse områdene var oldtidsfolket iberere, som siden ble trengt vest for Rhône av ligurere, som i sin tur på 200-tallet f.Kr. begynte å vike for gallere. Ved kysten hadde fønikere og grekere anlagt kolonier. Massilia (Marseille) ble en av de fremste handelssteder ved Middelhavet.
I løpet av 200-tallet f.Kr. gjorde romerne sørlige Gallia til en romersk provins som omfattet Languedoc, Dauphiné og Provence, og som ble kalt for Provincia gallica. Etter at hele Gallia var erobret kalte romerne det for Provincia eller Gallia narbonensis. Da mesteparten av Languedoc på begynnelsen av 400-tallet e.Kr. ble erobret av vestgotere, og Dauphiné på midten av samme århundre av burgundere, ble navnet Provincia innskrenket til å gjelde området mellom Rhône, Durance, Alpene og Middelhavet, og som tilhørte romerne fram til 470-tallet da det også ble erobret av vestgotere.
Grevene av Arles, som eide større deler av Provence, og derfor også kalles for grever av Provence, sto i svak forbindelse med de tyske kongene. Da deres ætt døde ut på mannssiden i 1093 gikk Provence ved ekteskap i 1112 til greve Raimund Berengar I av Barcelona fra huset Aragonia. Hans ætt døde ut på mannssiden i 1245 med Raimund Berengar IV, og Provence gikk videre gjennom hans datters ekteskap med Karl av Anjou, bror av den franske kongen. Karl ble siden konge av Napoli og Sicilia. Dennes arvinger eide Provence fram til 1382 da Johanna I av Napoli innsatte Ludvig I av Anjou, bror av kong Karl V av Frankrike, som sin arving. Hans siste slektning, Karl III av Anjou, var barnløs, og innsatte den franske kronprinsen Karl VIII som arvtager, og denne forente Provence med den franske kronen.
Senere ble Provence opprettet som en provins i Frankrike og et guvernement som holdt seg fram til 1789 da inndelingen av departementer ble fordelt på nytt som Provence-Alpes-Côte d'Azur.
