I 1350, da han var 12 år, giftet han seg med sin jevngamle slektning Johanna av Bourbon.[3] De fikk ni barn sammen, blant annet sønnen Karl VI, som etterfulgte sin far på tronen.
Karl var sønn av Johan II. Da Johan ble tatt til fange av engelskmennene etter slaget ved Poitiers i 1356, ble Karl i realiteten regent. I løpet av sine tidlige år som regent i Frankrike, kjempet Karl mot flere opprør og folkereisinger i mange deler av riket. I 1360 ble inngått fred med England i Brétigny.
I 1364 døde Johan II i engelsk fangenskap og Karl overtok offisielt tronen. Karl gjenopptok snart krigen mot engelskmennene og franskmennene vant en rekke seire under Karls begavede general Bertrand du Guesclin.
Karl var kulturelt interessert og samlet rundt seg vitenskapsmenn, forfattere, kunstnere og andre intellektuelle fra hele Europa. Han bygde opp en ny hær og en ny flåte. Ved hans død i 1380 hadde Frankrike reist seg etter de innledende katastrofene i hundreårskrigen.