Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm. Dette er den internasjonale sivile standarden. Likevel er søndagen alltid første dag i uken i ekklesiastisk sammenheng, det være seg i jødedommen, kristendommen eller islam.[trenger referanse] Likevel holder troende jøder sabbaten (lørdag) for å være den syvende dagen.
Ifølge kristen tradisjon og lov om helligdager og helligdagsfred[1] er alle søndager helligdag i Norge og en dag for hvile. Den representerer Kristi oppstandelse på den tredje dagen (første påskedag) og er derfor den viktigste fest- og gudstjenestedagen i de fleste kristne kirker. Søndagen som helligdag eller festdag har rot tilbake til soldyrkelse som var vanlig i både babylonsk, egyptisk og senere romersk kultur. Søndag som en kristen høytid ble innført av den romersk-katolske kirke i år A.D. 336.
Navnet «søndag» kommer av norrøntsunnudagr («solens dag»), som også har gitt opphav til nynorsk sundag (ved siden av søndag) og islandsk/færøysksunnudagur. Den germanske betegnelsen på søndag er lånt inn i finsk som sunnuntai, og er selv en oversettelse av det latinskediēs Sōlis. På vestgermanske språk finner vi former som Sunday, Sonntag, zondag, Sendai, söndai, saandi, osv. Den latinske betegnelsen er innlånt i de brittonske språkene, med former som walisiskdydd Sul (jf. haul «sol»). I de språkene som stammer fra latin, er imidlertid betegnelsen erstattet av «Herrens dag»: duminică, domenica, dumengia, domingo, diumenge, dimanche, osv.
En måned som har søndag som sin første ukedag, vil få en fredag den 13.
