Fredag

«Fredag» har flere betydninger.

Frigg og Odin, illustrasjon av Lorenz Frølich til Grimnesmål, 1895.

Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag. I de land som etter den internasjonale standarden ISO 8601 har innført mandag som første dag i uka, er dagen den femte i uka. I slaviske språk kalles fredag derfor «femtedagen» (kroatisk petak, slovakisk piatok, lånord i ungarsk som pentek).^[1]

Fredag er den sjette dagen i de landene som etter abrahamittisk tradisjon har søndag som ukas første dag. I mange land er det den siste dagen i en normal skole- og arbeidsuke.

Fredag blir regnet for å være oppkalt etter Frigg, Odins hustru og mor til Balder, alternativt Frøya eller Frøy. Ordet kom alt på 300-tallet inn i germanske språk som et lånord fra latin dies Veneris.^[2]

Inspirert av gresk «Afrodites dag» ble fredag i den romerske kalenderen «Venus' dag», dies Veneris, som er lett gjenkjennelig i moderne romanske språk som fransk vendredi og italiensk venerdí - mens portugisisk danner unntak ved å kalle fredag sexta-feira ^[3] (= sjettedagen, dvs. sjette dag med liturgisk feiring).

I kristen tradisjon er fredagen forbundet med Kristi korsfestelse på langfredag. Derfor var fredagen i katolsk tid en fastedag, og denne betegnelsen har overlevd på Island, der fredag fremdeles kalles föstudagur.^[4]

I eldre norsk folketro var fredag en ulykkesdag. I nyere tid er spesielt fredag den 13. knyttet til overtro og frykt for uhell og ulykker. Forsikringsselskapenes statistikk avkrefter imidlertid at det er noe hold i dette.^[5]

Se også

Fredag den 13.

Referanser

1. https://csabahungariantranslations.wordpress.com/2011/11/21/days-of-the-week-in-hungarian/
2. Finn Stefánsson: fredag i Nordisk Mytologi, 2. udg. 2009, Gyldendal. Hentet 28. desember 2018 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=284271
3. https://www.collinsdictionary.com/dictionary/portuguese-english/sexta-feira
4. https://snl.no/fredag
5. http://www.aftenposteninnsikt.no/viten/fredag-full-av-overtro