En helligdag er en dag som man tradisjonelt holder hellig ved å feire gudstjeneste og ikke arbeide. Helligdagene varierer fra land til land, men deles gjerne i to grupper: faste og bevegelige helligdager. De faste helligdagene opptrer på samme dato hvert år, mens bevegelige helligdager, som i kristendommen ofte knyttes opp til påske, varierer fra år til år.
Helligdager i Norge er offentlige fridager slik helligdagsfredloven bestemmer. [1] Da har de fleste arbeidstakere fri og butikker holder stengt. Ifølge loven og kristen tradisjon er også alle søndager helligdager i Norge og dager for hvile.
Helligdager i middelalderen
På grunn av de mange helgenfestene, regner man med at hver fjerde dag var helligdag i middelalderen. Etter reformasjonen bidro avskaffelsen av mange av disse helligdagene til merkbart større effektivitet. Da de ble innført under kristningen av Norge, skapte de slike problemer som man kunne vente i et jordbrukssamfunn langt mot nord, med vanskelige klimaforhold. Norske bønder fikk derfor utstedt et dispensasjonsbrev fra kardinal Vilhelm av Sabina, etter at han hadde tilbrakt sommeren 1247 på Vestlandet. Han anførte at det hadde regnet hele sommeren mens han var der, minus tre dager med tørt vær, «dog ikke sammenhengende». Kardinal Vilhelm presiserte derfor at norske bønder stod fritt til å berge høyet på helligdager eller dra på fiske, hvis silden plutselig dukket opp på en helligdag.[2]
26. oktober 1770 ble antallet offentlige helligdager kraftig redusert i tvillingrikene Danmark-Norge. Hele ti helligdager ble avskaffet eller flyttet til den nærmeste søndagen:
Reformen var et resultat av opplysningstiden. Man ønsket å fjerne de siste restene av katolisismen, og mente å øke respekten for helligdagene når det ikke var slik overflod av dem. Dessuten kostet helligdagene staten store summer i tapt produksjon. Ikke minst var de allerede avskaffet av andre protestantiske land: «Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning.»
[3]
For mange var det vanskelig å akseptere at disse dagene ikke lenger var helligdager, og en fortsatte å markere dagene med å gjøre så lite arbeid som mulig. Tjenestefolket fikk fri.
Dagene ble omtalt som prikkedager og var en form for «halv-helligdager».[4]
Globale høytider
Feiringen av nyttår har vært en vanlig fest i alle kulturer i minst fire tusen år.[5] Slike feiringer markerer vanligvis årets siste dag og starten av det nye året i kalendersystemet. I moderne kulturer som bruker den gregorianske kalenderen, faller nyttårsfeiringen på nyttårsaften 31. desember og nyttårsdag 1. januar. Imidlertid blir nyttår også feiret i andre kalendersystemer, slik som kinesisk nyttår og vietnamesisk Tet. Nyttår er den mest utbredte offentlige høytiden, feiret av alle land som bruker den gregorianske kalenderen, med unntak av Israel.[6]
Julen er en populær høytid over hele verden på grunn av kristendommens utbredelse. Høytiden er anerkjent som en offentlig høytid i mange land i Europa, Amerika, Afrika og Australasien, og blir feiret av mer enn 2 milliarder mennesker.[7] Til tross for at julen har religiøs opprinnelse, feirer ofte ikke-kristne julen som en sekulær høytid. For eksempel feirer 61% av britene jul helt sekulært.
Nylig oppfunne høytider er dedikert til en rekke moderne sosiale og politiske problemer og andre viktige temaer. De forente nasjoner publiserer en liste over internasjonale dager og uker.[8] En slik dag er den internasjonale kvinnedagen 8. mars, som markerer kvinners prestasjoner og kampanjer for likestilling mellom kjønn og kvinners rettigheter.[9] Farsdag i katolske land i Europa feires 19. mars som St. Josefs dag siden middelalderen. I USA ble farsdag grunnlagt i delstaten Washington, i USA, av Sonora Smart Dodd i 1910.[10][11] Jordens dag har blitt feiret av mennesker over hele verden siden 1970, og i 2007 ble det holdt 10 000 arrangementer. Dette er en høytid som markerer farene ved miljøskader som forurensning og klimakrisen.[12]
Se også
Referanser