PROFILBARU.COM

Rein Taagepera
Født	28. feb. 1933 (91 år); Tartu
Beskjeftigelse	Statsviter, politiker
Utdannet ved	University of Delaware; University of Toronto
Ektefelle	Mare Taagepera
Far	Karl Taagepera
Parti	Res Publica (2001–2005); Folkefronten
Nasjonalitet	Estland
Utmerkelser	Johan Skytte-prisen (2008); Koosmeele auhind (2000); Æresborger i Tartu (2017); Karl Deutsch-prisen (2016); 2. klasse av Riksvåpenets orden (2000)
	Rein Taagepera på Commons

Rein Taagepera (født 1933) er en estisk statsviter og tidligere politiker. Han er professor emeritus i statsvitenskap ved University of California, Irvine og Universitetet i Tartu i Estland. Han ble tildelt Johan Skytte-prisen i 2008.^[5]^[6]

Liv og virke

Han ble født i universitetsbyen Tartu, der faren, Karl Taagepera, var professor i veterinærmedisin. Høsten 1944 flyktet familien fra Estland, idet Sovjetunionen invaderte landet. De levde i eksil i Pinneberg i Tyskland, senere i Marrakech i Fransk Marokko og i Toronto i Canada.^[5]^[7]

Han utdannet seg først til fysiker ved University of Toronto, arbeidet ved DuPont i Delaware og tok doktorgraden i fysikk ved University of Delaware i 1965. Han tok mastergraden i internasjonal politikk i 1969 og slo inn på en akademisk karriere. Han ble professor ved University of California, Irvine i 1978.^[5]^[6]

I 1991, ved oppløsningen av Sovjetunionen, flyttet Taagepera tilbake til Estland. Han ble dekan ved Universitetet i Tartu og ledet etableringen av nye samfunnsvitenskapelige utdannelser. Han var professor fra 1994 til 1998.^[5]^[8] Taageperas studier av valg og partisystemer er, ikke upåvirket av hans bakgrunn som fysiker, sterkt kvantitativt orientert.^[6] Han har også studert estisk historie, politikk og kultur og tatt et mer personlig og normativt ståsted.^[8]

Taagepera var medlem av den estiske grunnlovsforsamlingen i 1991 og kandidat ved presidentvalget i 1992.^[6]^[8] Presidentkandidaturet var mest for å forhindre at den tidligere kommunisten Arnold Rüütel fikk mer enn halvparten av stemmene i første valgomgang. Dermed åpnet det for at parlamentet kunne velge Lennart Meri til president.^[9]^[10]

Fra 2001 til 2002 var Taagepera leder, men mest i navnet, for et nytt politisk parti, Res Publica, som vant parlamentsvalget året etter og dannet regjering.^[6]^[8]^[11] Han brøt med partiet i 2005.^[12]

Rein Taagepera var gift med Mare Taagepera (1938–2013), født Rünk, som var professor i organisk kjemi i Irvine.^[5]^[13]

Referanser

^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hh7g6s, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Estlands forretningsregister, besøkt 21. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.skytteprize.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ipsa.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e Aaviksoo, Jaak (red.) (2013). Eesti teaduse biograafiline leksikon (på estisk). 4. Tallinn: Estisk vitenskapshistorisk og vitenskapsfilosofisk forening. s. 572–574.
^ ^a ^b ^c ^d ^e «Rein Taagepera» (på engelsk). University of California, Irvine. Besøkt 20. april 2023.
^ Kuum, Jüri (2003). «Eesti põllumajandusteadlasi». Teadus Eesti põllumajanduse arenguloos (på estisk). II. Tartu: Akademisk landbruksforening. s. 184–185.
^ ^a ^b ^c ^d Pettai, Vello (2004). «Rein Taagepera as Citizen and Essayist». Journal of Baltic Studies (på engelsk). 35 (2): 186–197.
^ Pall, Arne (1. september 1992). «Tre menn og en kvinne søker Estlands presidentembede». Morgenbladet. NTB: 21.
^ Simon, Stephanie (19. september 1992). «Professor at UC Irvine Vying to Lead Estonia». Los Angeles Times. Besøkt 20. april 2023.
^ Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004 (på engelsk). Universitetet i Tartu. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 3. februar 2016.
^ Sandy, Livi (7. september 2005). «Res Publica founder Taagepera leaves party». The Baltic Times (på engelsk). Besøkt 21. april 2023.
^ Teder, Merike (25. april 2013). «In Memoriam Mare Taagepera». Postimees (på estisk). Besøkt 20. april 2023.