Res Publica (parti)

«Res publica» har flere betydninger.
Res Publica
LandEstland
Leder(e)Rein Taagepera, Juhan Parts, Taavi Veskimägi
Grunnlagt8. desember 2001
Nedlagt4. juni 2006
EtterfølgerIsamaa
Fusjonert medIsamaa
HovedkvarterTallinn
Antall medlemmer 4 100[1] (2003)
IdeologiPopulisme konservatisme
Europeisk tilknytningDet europeiske folkeparti (2004–2006)[2][3]
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union
Nettstedwww.respublica.ee

Res Publica var et politisk parti i Estland. Det fremstod som en ungdommelig reformbevegelse med et liberalt og dels populistisk program.[4][5][6][7]

Res Publica ble etablert i 1989 som en organisasjon for unge høyreintellektuelle. Etter Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen kom Res Publica, som ikke var knyttet til noe bestemt parti, til å få stor innflytelse på landets økonomiske politikk. Mange av medlemmene stilte til valg for konservative eller liberale partier.[4][8]

Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001. Partiet het «Samling for republikken – Res Publica» (estisk: Ühendus Vabariigi Eest – Res Publica) til det ble forkortet i 2005.[9] Da Res Publica trådte frem som et politisk parti, var få av de opprinnelige grunnleggerne fortsatt med.[8] Estlands tidligere president Lennart Meri ble oppfattet som partiets «åndelige leder».[4][7][10]

Partiet ble landets største høyreparti ved valget i 2003 med 24,6 % av stemmene. Partilederen Juhan Parts ble deretter regjeringssjef i samarbeid med Det estiske reformpartiet og Estlands folkeunion. Partiene samarbeidet også i bystyret i Tallinn.[7][11] Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som skjedde i 2004.[12] Ved inntredelsen i EU ble Res Publica fullverdig medlem av Det europeiske folkeparti, etter å ha vært assosiert medlem siden 2003.[2][3]

Res Publica og Det estiske reformpartiet innledet samtaler om sammenslåing i 2004, men forsøket mislyktes, noe som førte til mistillit mellom partiene og slitasje på regjeringen. Da regjeringen falt i 2005, var Res Publica marginalisert.[7] I 2006 slo Res Publica seg sammen med den konservative Fedrelandsunionen og dannet Forbundet av Isamaa og Res Publica (IRL), senere forenklet til Isamaa.[9]

Ledere

Valghistorikk

Parlamentsvalg[9][13]

Valg Stemmer Mandater
# %
2003 121 856 24,6
28 / 101
  

Europaparlamentsvalg[14]

Valg Stemmer Mandater
# %
2004 15 457 6,7
0 / 6

Referanser

  1. ^ "Successful new parties in the Baltic states: similar or different?"; utgivelsesdato: 2004; forfatternavn: Allan Sikk.
  2. ^ a b Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (på engelsk). Palgrave Macmillan. s. 47–48. ISBN 978-0-230-59665-8. 
  3. ^ a b Jansen, Thomas og van Hecke, Steven (2011). At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party (på engelsk). Springer. s. 80. ISBN 978-3-642-19414-6. 
  4. ^ a b c Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004 (på engelsk). Universitetet i Tartu. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 3. februar 2016. 
  5. ^ Hanley, Seán (2006). «Getting the Right Right: Redefining the Centre-Right in Post-Communist Europe». I Hanley, Seán og Szczerbiak, Aleks. Centre-Right Parties in Post-Communist East-Central Europe (på engelsk). Routledge. s. 14. 
  6. ^ Chodakiewicz, Marek Jan (2012). Intermarium: The Land between the Black and Baltic Seas (på engelsk). Transaction Publishers. s. 277. 
  7. ^ a b c d Taagepera, Rein (2006). «Meteoric trajectory: The Res Publica Party in Estonia». Democratization (på engelsk). 13 (1): 78–94. doi:10.1080/13510340500378274. 
  8. ^ a b Nutt, Mart (24. juli 2018). «Mart Nutt: Ühendus Res Publica asutamine 1989». Eesti Uudised. Besøkt 24. februar 2021. 
  9. ^ a b c «Erakond Res Publica (RP)» (på estisk). Eesti Erakondade Ajalugu. Arkivert fra originalen 2. mai 2014. 
  10. ^ «Lennart Meri suunab Res Publicat võimu poole». Eesti Päevaleht (på estisk). delfi.ee. 19. mars 2003. Besøkt 24. mai 2024. 
  11. ^ Günter, Aleksei (9. mars 2005). «Res Publica forces changes in Tallinn city government». The Baltic Times (på engelsk). Besøkt 24. februar 2021. 
  12. ^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003. 
  13. ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (på engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7. 
  14. ^ «Elections to the European Parliament 2004» (på engelsk). Estonian National Electoral Committee. 2004. Besøkt 3. februar 2016. 

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!