Redundans

Redundans har ulike betydninger. Redundans kalles informasjon som gjentar allerede etablert kunnskap uten å tilføre noe nytt. Redundant informasjon kan derfor også kalles overskuddsinformasjon. Slik informasjon kan ofte være med å tydeliggjøre en mening, men kan også sees på som noe som tar unødvendig plass og som bør fjernes. I teknisk forhold er redundans dupliseringen av kritiske komponenter og funksjoner av et system med den hensikt å øke påliteligheten til systemet.

Redundans i språket

Redundans brukes mye i dagligtalen til å tydeliggjøre et budskap. Å gjenta samme mening flere ganger er en form for redundans som kan være med å bygge opp forståelse eller understreke et poeng. Dette utnyttes blant annet mye i markedsføring.

Utsagnene «Kari er ett år yngre enn Ola» og «Kari er sju år» inneholder ikke redundans. Utsagnene «Kari er ett år yngre enn Ola», «Kari er sju år» og «Ola er åtte år» inneholder redundans, fordi en av setningene kan fjernes uten at noe informasjon om Karis og Olas alder forsvinner.

Ordene i skriftspråket inneholder også redundans. For eksempel kan man ta bort en del bokstaver fra setninger uten at de blir umulige å forstå. Fr ksmpl kn vklr fjrns, slik at setningen fortatt er mulig å forstå.

Det er også redundans når ord i en setning samsvarer grammatisk med hverandre, for eksempel "et rødt hus" og "en rød bil". På bokmål må intetkjønnsord som "hus" ha artikkelen "et" og adjektivet "rødt", mens hankjønnsordet "bil" krever artikkelen "en" og adjektivet "rød". Vi ville forstått utmerket godt hva som menes om noen skulle finne på å skrive "en rød hus". Informasjonen i setningene "Alle de røde husene" og "alle de rød husene" er også lik.

I enkelte dialekter i USA forekommer bruk av doble og tildels triplikate negasjoner. Det mest kjente eksempelet er fra Elvis Presleys sang Hound Dog, der «ain't nothin' but a hound dog» kan oversettes til at (jeg) er ikke ingenting annet enn -. Selv om dobbel negasjon regnes som feil i standard engelsk, er det mulig og av og til obligatorisk på andre språk, eksempelvis spansk: "No lo he visto nunca" (Det har jeg ikke aldri sett). I dette eksempelet ville forresten både "No lo he visto"(Det har jeg ikke sett) og "Nunca lo he visto" (Det har jeg aldri sett) også vært korrekt.

Redundans i kommunikasjon

Redundans danner grunnlaget for kommunikasjonsteori. For å overføre innhold feilfritt på en kommunikasjonskanal med støy legges redundans til på ulike måter. En enkel, men ikke særlig effektiv måte er å gjenta det samme innholdet flere ganger. Det finnes flere mer sofistikert strategier for å legge til redundant informasjon mer effektivt, slik at mottakeren blir i stand til å rette opp til et gitt antall feil per informasjonsenhet.

Redundante systemer

Redundans bygges ofte inn i systemer som krever høy pålitelighet. I datasystemer kan to eller flere datamaskiner jobbe parallelt med samme oppgaver og speile hverandre, slik at dersom en av dem skulle gå ned så kan den andre ta over. Ved noen av de tidlige romferdene løste tre datamaskiner samme oppgaver, og for å beskytte seg mot programfeil var programmene deres skrevet av tre uavhengige personer. Dersom én av maskinene skulle komme fram til et feil resultat brukte man resultatet som de to andre var enige om.

Sikkerhetskopi av data er en annen viktig form for redundans som brukes for å beskytte seg for informasjonstap. En variant av dette er mellomlagring av data til nye filer under redigering, for å sikre de siste endringene.

Redundans og datakomprimering

Datakomprimering baserer seg på at dataene som skal komprimeres inneholder redundans. Komprimeringen går ut på å fjerne denne redundansen. Det betyr at data uten redundans ikke lar seg komprimere. Data som inneholder vanlig tekst inneholder mye redundans i form av ord og bokstaver som brukes oftere enn andre, og kan derfor komprimeres mye. Lyd- og bildedata inneholder som oftest også mye redundans, derfor er det vanlig å komprimere slike data.

Redundans av bærende konstruksjoner

Redundans av bærende konstruksjoner er mål for hvilket omfang av degradering en konstruksjon kan tåle uten å tape spesifikke elementer eller funksjonalitet. Robusthet er et mål for hva konstruksjonen kan tåle av last uten å tape sin funksjon. Redundans og robusthet er to forskjellige sider av det samme sak, og blir av og til begrepsmessig brukt om hverandre. Det kan være forskjellige tiltak om det er høy redundans eller høy robusthet en forsøker å oppnå.

Flere matematiske formuleringer finnes i faglitteraturen for redundans og robusthet, men uten at det er konsensus om hva som er best.^[1] Det er heller ikke anerkjente og standardiserte metoder for å bestemme hvilke løsninger som har størst redundans eller robusthet.

Se også

Referanser

^ Se for eksempel Yoshihiro Kanno og Yakov Ben-Haim: Redundancy and Robustness, or When is Redundancy Redundant? Journal of structural engineering, september 2011 side 935-945. og Gerhard Ersdal: Assessment of offshore structures for life extension, Doctorial Thesis, Universitetet i Stavanger, 2005, side 102ff.