Pionerorganisasjon Ernst Thälmann

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann, på tysk Pionierorganisation Ernst Thälmann, vanligvis bare kalt Pioniere, Junge Pioniere eller Jungpioniere («ungpionerer»), forkortet JP, var den politiske masseorganisasjonen for barn i Øst-Tyskland (DDR) fra 1948 til 1990. Barneorganisasjonen var underlagt Freie Deutsche Jugend (FDJ). Tiden i Junge Pioniere skulle forberede medlemmene til en inntreden i Freie Deutsche Jugend. Virksomheten var del av den sosialistiske oppdragelse som myndighetene ønsket for barn og ungdom.

Historikk

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann ble dannet 13. desember 1948, etter en beslutning av SED.^[1] 13. desember ble derfor regnet som «pionerbursdag» i DDR. JP var bygd opp og organisert helt etter forbilde av «Lenin-pionerene», ungpionerene i Sovjetunionen. JPs slagord var Seid bereit', «vær beredt», og organisasjonens mål var å oppdra østtyske barn i «den sosialistiske tradisjon og DDRs vilje», det vil si lære dem om marxist-leninismen.

JPs første leder var Margot Honecker (1949–1952). Hun ble senere undervisningsminister i DDR.

Selv om medlemskap ikke var obligatorisk, oppnådde organisasjonen en enorm medlemsmasse. I 1989 var ca. 98 % av de østtyske skolebarna medlemmer av organisasjonen. Blant tidligere medlemmer kan nevnes Angela Merkel som ble Tysklands forbundskansler i 2005. Visesangeren Wolf Biermann var medlem av ungpionerene i Vest-Tyskland.

Pionierorganisation Ernst Thälmann ble lagt ned i august 1990 etter Tysklands gjenforening.

Navn

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann tok navn etter Ernst Thälmann, leder i det tyske kommunistpartiet KPD fra 1923 til det ble forbudt av nazistene i 1933: Thälmann ble drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald i 1944. Ordet pioner brukes i flere sammenhenger om foregangspersoner og banebrytere. Det betyr opprinnelig «fotsoldat som rydder vei og bygger skanser» eller «nybygger».

Ungpionerer og Thälmannpionerer

Fra 1.-3. klasse bar skolebarn som var medlemmer av JP, et trekantet, blått sjal eller halstørkle, fra 4. til 6. klasse hadde barna rødt sjal. De tre kantene sto for grunnpillarene i den sosialistiske oppdragelsen: foreldrehjemmet, skolen og ungdomsforbundet.^[2] Medlemmene ble ofte kalt Jung-Pionieren («ungpionerer»). Fra 4. klasse fikk medlemmene betegnelsen Thälmann-Pionieren («Thälmann-pionerer»).

Ungpionerenes bud

Følgende «bud» er hentet fra medlemskortet for ungpionerne omkring 1980:

Vi ungpionerer elsker vår tyske demokratiske republikk.
Vi ungpionerer elsker foreldrene våre.
Vi ungpionerer elsker freden.
Vi ungpionerer er venner med barn fra Sovjetunionen og alle land.
Vi ungpionerer lærer flittig, er ordentlige og disiplinerte.
Vi ungpionerer respekterer alle arbeidende mennesker og hjelper skikkelig til overalt.
Vi ungpionerer er gode venner og hjelper hverandre.
Vi ungpionerer liker å synge og danse, leke og lage.
Vi ungpionerer driver med sport og holder kroppene våre reine og sunne.
Vi ungpionerer bærer med stolthet det blå halstørklet vårt.
Vi ungpionerer forbereder oss på å bli gode Thälmann-pionerer.

Sanger

Av ulike kulturtiltak var ikke minst sang og musikk viktig i pionerbevegelsen. Det ble derfor skrevet en rekke barnesanger som ideologisk propaganda for organisasjonen, landet og sosialismen. Flere av disse sangene har blitt gjenutgitt på «ostalgiske» CD-plater. Av populære JP-sanger kan nevnes:

Unser kleiner Trompeter (åpningsstrofe:Von all unsern Kameraden ...)
Thälmann-Lied (Heimatland, reck deine Glieder ...)
Pioniermarsch (Wir tragen die blaue Fahne ...)
Der Volkspolizist Ich stehe am Fahrdamm ...)
Jetzt bin ich Junger Pionier
Unsere Heimat
Fröhlich sein und singen
Kleine weiße Friedenstaube
Lied der jungen Naturforscher (Die Heimat hat sich schön gemacht ..)
Gute Freunde (Soldaten sind vorbeimarschiert ...)
Hab'n Se nicht noch Altpapier
Pioniere voran! (Hell scheint die Sonne ...)
Laßt Euch grüßen, Pioniere
Immer lebe die Sonne
Friede auf unserer Erde
Fernsehturmlied
Wenn ich groß bin, gehe ich zur Volksarmee

Galleri

Den østtyske ungpionér-organisasjonen var oppkalt etter Ernst Thälmann, leder av det tyske kommunistpartiet da Hitler kom til makta 1933. Thälmannabzeichen («Thälmann-merke», med Thälmann og JP på en blå fane) ble gitt ved slutten av skoleåret til medlemmer som hadde vist særlig dyktighet innen ulike fag.
JP-demonstrasjon i Øst-Berlin under «Unge jenters dag» i august 1951. Foran i flaggtoget bærer jentene et portrett av stalinisten Bolesław Bierut, Polens president etter andre verdenskrig.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
To skolegutter i ungpionér-uniformer 1952, med fredsdue, blomster og Winkelementen («vinke-elementer», et østtysk ord for papirflagg til opptog o.l.)
Foto: Deutsche Fotothek
Ungpionerer og FDJ-ungdommer poserer med plakater og grønnsaker fra Oderbruch under partidagen til SED i juli 1958.
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Referanser

^ «12. Dezember 2008 - Vor 60 Jahren: FDJ beschließt Gründung der Jungen Pioniere». WDR. 2008. Besøkt 15. mai 2017. «Für den ersten SED-Vorsitzenden Otto Grotewohl sind sie "das sauberste und beste Menschenmaterial für die Zukunft": die Jungen Pioniere in der DDR. Am 12. Dezember 1948 beschließt die Führung der SED-Nachwuchsorganisation Freie Deutsche Jugend (FDJ), in der Sowjetischen Besatzungszone (SBZ) eine eigene Kinderabteilung zu gründen: Die Jungen Pioniere sollen sich formal eigenständig organisieren, politisch aber unter der Leitung der FDJ stehen.»
^ (kellers), Dominik Reinle (11. desember 2008). «12. Dezember 2008 - Vor 60 Jahren: FDJ beschließt Gründung der Jungen Pioniere». WDR (på tysk). Besøkt 14. mai 2017. «Die drei Ecken symbolisieren die Grundpfeiler einer sozialistischen Erziehung: Elternhaus, Schule, Jugendverband.»