Steinbrück tok abitur i 1968 studerte fra 1970 sosialøkonomi og sosiologi, og tok hovedfag (Diplom) i sosialøkonomi i 1974.
Peer Steinbrück innledet sin yrkeskarriere i forvaltningen, først i det føderale bygningsministeriet og senere i transportministeriet. Han ble personlig sekretær for minister Hans Matthöfer i forsknings- og teknologiministeriet, og arbeidet fra 1978 til 1981 i Forbundskanslerens kontor under Helmut Schmidt og ved Vest-Tysklands representasjon i DDR. I perioden 1981 til 1982 var han personlig assistent for Tysklands forskningsminister Andreas von Bülow.
Etter bruddet i den sosialliberale koalisjon som var grunnlaget for Helmut Schmidts regjering, var Steinbrück yrkesmessig fristilt. Fra oktober 1983 til september 1985 var han sekretær i miljøvernsaker for SPDs fraksjon i Forbundsdagen.
Han var deretter fra oktober 1985 frem til november 1986 ansatt i miljøvern- og landbruksministeriet i Nordrhein-Westfalen. I 1986 ble han kontorsjef for delstatens ministerpresidentJohannes Rau, en stilling han hadde til 1990.
Parti
Steinbrück ble medlem av SPD i 1969.[11] Han var fra november 2005 til november 2009 stedfortredende leder av partiet. SPDs partileder Sigmar Gabriel foreslo 28. september 2012 Steinbrück som partiets kanslerkandidat. Partiets styre vedtok 1. oktober 2012 enstemmig å fremme Steinbrücks kandidatur. Den formelle utnevnelse av partiets kanslerkandidat fant sted under partiets landsmøte 9. desember 2012 i Hannover.[10]
Steinbrück var fra juni 1990 til april 1992 statssekretær i Schleswig-Holsteins ministerium for natur-, miljø- og utvikling, og fra mai 1992 til mai 1993 statssekretær i ministeriet for næringsliv, teknikk og transport.
Delstatsminister i Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen
Fra 19. mai 1993 til 28. oktober 1998 var Steinbrück minister for næringsliv, teknikk og transport i delstaten Schleswig-Holstein. Perioden omfattet to regjeringer under ledelse av ministerpresident Heide Simonis (Simonis I og II).
Steinbrück dro deretter tilbake til Nordrhein-Westfalen, hvor han først fra 28. oktober 1998 ledet næringslivs-, teknologi- og transportministeriet (kabinett Clement I) og deretter fra 22. februar 2000 finansministeriet (kabinett Clement I og II)
Ministerpresident i Nordrhein-Westfalen
Steinbrück overtok 6. november 2002 som ministerpresident i delstaten Nordrhein-Westfalen etter Wolfgang Clement, da Clement ble medlem av den føderale regjeringen. Steinbrück ledet som ministerpresident en rød-grønnkoalisjon i delstaten. Han ble avløst av Jürgen Rüttgers (CDU) etter at koalisjonen ved delstatsvalget 22. mai 2005 mistet majoriteten i Schleswig-Holsteins landdag.
Finansminister i Tyskland
Steinbrück (nr 3 f.v., første rekke) som tysk finansminister under et G7 møte
Steinbrück var fra 22. november 2005 til 28. oktober 2009 finansminister i regjeringen Merkel I, nominert av SPD. Merkel I var basert på en storkoalisjon av SPD og CDU/CSU.
Kontroverser og kritikk
Steinbrück er selv sjakkspiller og han ble i september 2012 kritisert for at han i 2006 mens han var finansminister, samlet støtte på nærmere en million euro fra store selskaper til verdensmesterskapet i sjakk.[12]
Privat
Peer Steinbrück er gift med Gertrud Steinbrück (født Isbary) som er lærer i biologi og politikk. Paret har en sønn og to døtre. Familien Steinbrück bor i Bonn.
Steinbrück meldte seg som 18-åring ut av den evangeliske kirken, under innflytelse av skriftene til Karlheinz Deschner. Steinbrück begrunnet sin utmeldelse med at kirken ofte hadde stått på de mektiges side og dessuten forsøkt å hindre utviklingen i opplysningstiden.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Peer Steinbruck, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peer-Steinbruck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
