En del av Nøtterøy med 102 innbyggere ble overført til Tønsberg1. januar1877, slik at nordre del av øya Nøtterøy i dag ligger i Tønsberg kommune. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var økonomisk, ettersom det var store skatteinntekter å hente fra dette området. De var også redde for konkurransen fra andre kjøpstader. Nøtterøy kommune mista dermed både viktige skatteinntekter og et industriområde som var i vekst.[4]
Den 1. januar 1901 ble Håøya i Stokke kommune med 70 innbyggere overført til Nøtterøy. 1. juli1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem. 1. januar 1964 ble øya Veierland med 165 innbyggere overført fra Stokke til Nøtterøy. Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg.
Geografi
Nøtterøy kommune hadde et areal på 60,5 km².[5] Nøtterøy og Tjøme er kjent for sin vakre skjærgård, og en stor del av skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy ligger innenfor Færder nasjonalpark. Nøtterøys skjærgård består av over 100 øyer, som har et samla areal på cirka 15 km². Hvis man regner med alle øyene, hadde Nøtterøy kommune en kystlinje på 150 km.[6] De to øyene Nøtterøy og Føynland har til sammen ca. 14 km² dyrka mark, 10 km² produktiv skog og 10 km² bebygd areal.[7] Produktiv jord utgjorde ca. 20 % av arealet, mens produktiv skog utgjorde ca. 25 %.[8]
Det høyeste punktet i den tidligere kommunen er Vetan med sine 99 moh. Det nest høyeste punktet er Vardås, like ved Oserød. Nøtterøys største innsjø er Strengsdalsvannet.
Demografi
Nøtterøy kommune hadde 21 539 innbyggere i 2014. Av disse var 23,8 % 17 år eller yngre, og 4,9 % 80 år eller eldre. 2,5 % av befolkninga var innvandrere med vestlig bakgrunn, og 5,1 % var innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Befolkningstettheten var 335,4 pers./km², med 91 % av befolkninga bosatt i tettbygde strøk. Alle tallene er fra 2007. Størsteparten av befolkninga i den tidligere kommunen er bosatt nord på Nøtterøy. Arbeidsledigheten var i 2006 på 2,3 %. Samme år arbeida 4280 av Nøtterøys innbyggere i en annen kommune.[9]
Man har regna ut at folketallet på Nøtterøy var på ca. 600 i 1645. Dette var omtrent det samme tallet som i 1350, rett før svartedauden. I 1801 var det en folketelling som viste at Nøtterøys befolkning da hadde kommet opp i 2089. Hundre år seinere hadde tallet steget til 5670.[10]
Ifølge SSB er det to andre tettsteder på Nøtterøy. Disse er Årøysund med 2052 innbyggere og Glomstein med 415 (tall fra 2009).[11] Tettstedet Årøysund omfatter blant annet Årøysund, Torød, Strengsdal, Kjøpmannskjær og Tenvik, mens tettstedet Glomstein omfatter Tømmerholt og deler av Brattås.
I Nøtterøy kommune var det i alt ni offentlige barneskoler, to ungdomsskoler og én videregående skole i 2017. I tillegg ligger Rudolf Steinerskolen i Vestfold på Nøttetøy. Mange nøttlendinger går på videregående skole i en annen kommune, enten i Tønsberg eller andre steder i Vestfold. På Nøtterøy ligger det også en privat fagskole for design og kommunikasjon ved navn Idéfagskolen.
Nøtterøy kulturhus ligger på Borgheim, og ble åpna 18. november 1994. Det har etablert seg som et av de fremste kulturhusene i landet, og arrangerer selv rundt 100 forestillinger i året. I tillegg leies lokalene ut til andre arrangører.[13]Skjærgården kulturskole er en interkommunal kulturskole for Nøtterøy og Tjøme som driver undervisning i en rekke ulike disipliner innen kunst for skoleelever etter vanlig skoletid.[14]
Nøtterøy prestegjeld bestod av tre kirkesogn: Torød, Teie og Nøtterøy. Det finnes totalt fire kirker i den tidligere kommunen. Torød kirke, Nøtterøy kirke (ved Borgheim), Veierland kirke og Teie kirke. Nøtterøy kirke er hovedkirke på øya. Den ble bygd rundt år 1100, i gråstein i romansk stil, og har blitt bygd på ved to anledninger. Den var opprinnelig via til jomfru Maria. Forfatterne Jens Bjørneboe og Aasmund Brynildsen er begravd på kirkegården til Veierland kirke. Veierland kirke ble reist i 1905, mens Torød kapell ble bygd fem år seinere. Teie kirke er en såkalt arbeidskirke.
Trygve Bratteli (1910–1984), stortingsrepresentant (Ap) 1950-1981, statsråd 1951-1955 og 1956-1964, leder av Arbeiderpartiet 1965-1976, statsminister 1971-1972 og 1973-1976