Norsk rock skal ha startet med filmene Blackboard Jungle (Vend dem ikke ryggen) i 1955 og Rock Around the Clock i 1956. Rock Around the Clock hadde ført til opptøyer i andre land og etter premieren på filmen oppsto det rockeopptøyer i Oslo, det var ikke på langt nær den samme størrelsen som på opptøyene i andre land og politiinspektør Qvale anslo at det var 90 prosent nysgjerrige i alle aldre og 10 prosent ungdommelige bråkmakere.[1]
Norsk rock ble i starten sterkt påvirket av artister fra andre land, særlig USA. De norske artistene var ofte direkte kopier av utenlandske artister, som Elvis.
Norsk rock fostret raskt dyktige musikere. De ledende norske rockegruppene på 1960- og 1970-tallet sang på engelsk, mens norsk lenge kun ble brukt i vise og popmusikken.
Noen av de første som fikk spille inn rockeplater i Norge var Per Harald Hartvig (Rocke-Pelle), Roald Stensby og Per Granberg (Per Elvis). Hartvig ble den første norske rockekongen da han vant norgesmesterskapet i rock i 1958. Hartvig hadde en kort, men svært hektisk karriere. Stensby hadde en enda kortere karriere, han ble innkalt som vernepliktig høsten 1960 og når han var ferdig la han inntil videre vokalistkarrieren på hylla. Granberg la også etter en stund opp karrieren, men kom tilbake på begynnelsen av 1970-tallet.[1]
Forbildene var ikke kun amerikanske artister, også fra Storbritannia kom det populære artister som Cliff Richard og The Shadows. I Norge ble “shadowsbandene” The Vanguards og The Beatniks dannet i 1961. De gikk etter hvert over til å spille beatmusikk (også en undersjanger til rock og pop). Noen år sener kom The Pussycats, de var heller ikke noe rent rockeband men opererte både innen beatmusikk, pop og rock. Junipher Greene var et annet av de store bandene å ble dannet i 1966, de var en progrock gruppe, og ga ut det første dobbeltalbumet i Norge Friendship (i 2014 kom albumet på plass 71 på Discogs sin liste over "Top 100 Greatest Prog-Rock albums...ever"). Folkrock gruppen Prudence ble startet i Namsos i 1969 og var starten på trønderrocken. De hadde en instrumentering med trekkspill, mandolin og tverrfløyte (alle progrock-grupper hadde tverrfløyte på den tiden) i tillegg til vanlige rock instrumenter. Åge Aleksandersen, et av medlemmene i gruppen, fortsatt som soloartist etter bruddet i 1975 og begynte å spille rock, men etter hvert ble det mer og mer pop.[4][5][6][7][8]
1970-tallet
Joachim "Jokke" Nielsen
Progrocken hadde sin storhetstid i 1970-årene og også i Norge kom det grupper innen denne sjangeren som Fredrikstad bandet Aunt Mary (1970). De hadde musikerne Bjørn Christiansen, Svein Gundersen og Jan Groth som også senere har påvirket norsk musikk i stor grad. En annet prog-gruppe med musikere som sterkt har påvirket musikklivet var Popol Ace (tidligere Popol Vuh) med medlemmer som Pete Knutsen, Terje Methi og Jahn Teigen. Ruphus var også en progrock gruppe, men de befant seg like mye innen jazzrock. Bandet oppnådde stor anerkjennelse i Tyskland og flere andre europeiske land.[9]
I 1977 hadde Sex Pistols konserter i Oslo og Trondheim og det førte til at punkrocken kom til Norge. Flere norske artister ga ut punk-plater i 1979 og sjangeren ble populær på slutten av 70 og utover på 80-tallet.[12]
Også folkrock sjangeren var populær og gruppene Folque (1972) og Veslefrikk (1977) dukket opp.
1980-tallet
Ronni Le Tekrø
80-årene var en fin tid for Norsk rock. På begynnelsen av 80-årene var rockebandene sterkt inspirert av britisk punk og nyveiv.
Hardrock fikk mer fotfeste i Norge på 1980-tallet med for eksempel Mayhem og Motorpsycho. Turboneger startet opp i 1989 og er et band som befinner seg et sted mellom hardrock og rock, ofte også ispedd litt punk og galskap.
1990-tallet til nåtid
Rocken i Norge fortsatte å blomstre ut over på 1990-tallet med en rekte dyktige låtskrivere, musikere og sangere.
^«The Pussycats til Bukta | Tromsø By». web.archive.org. 2. april 2011. Archived from the original on 2. april 2011. Besøkt 17. juli 2024.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
.jpg)
