PROFILBARU.COM

Stage Dolls
	Stage Dolls signerer albumet Always i 2010 Foto: KEN
Utmerkelser	Rockprisen (2003)
Opphav	Melhus, Norge
Tidligere navn	Trooper
	Musikalsk karriere
Sjanger	Hardrock
Aktive år	1983–
Nettsted	stagedolls.com
	Medlemmer
	Torstein Flakne; Terje Storli; Morten Skogstad
	Tidligere medlemmer
	Erlend Antonsen; Steinar Krokstad
	Stage Dolls på Commons

Stage Dolls er et norsk rockeband med base i Trondheim. Gruppa ble stiftet av Torstein Flakne som fra før hadde hatt stor suksess i popbandet The Kids. Bandet ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018.^[1]

Medlemmer

Medlemmene i den første konstellasjonen av bandet var gitarist og vokalist Torstein Flakne, bassist Terje Storli og trommeslager Erlend Antonsen. Antonsen forlot gruppen i 1985 og ble erstattet av Steinar Krokstad, som igjen forlot gruppen i 1993 og ble erstattet av Morten Skogstad. Skogstad forlot gruppen etter 30 år i 2024 og ble erstattet av Thomas Farstad.^[2]

Nåværende medlemmer:

Torstein Flakne: vokalist, gitarist (1983–)
Terje Storli: bassist (1983–)
Thomas Farstad: trommeslager (2024–)

Tidligere medlemmer:

Erlend Antonsen: trommeslager (1983–1985)
Steinar Krokstad: trommeslager (1985–1993)
Morten Skogstad: trommeslager (1993–2024)

Utgivelser

Etter å ha feilet å bli signert av et plateselskap ga bandet ut sitt debutalbum Soldier's Gun med egne midler i 1985. Musikkalbumet ble senere nominert til Spellemannprisen. Oppfølgeralbumet Commandos (1986) kom året etter på plateselskapet Grappa.^[3]

I 1987 signerte bandet platekontrakt med det amerikanske plateselskapet Big Times Records og ble dermed lansert internasjonalt.^[4] Det selvtitulerte tredjealbumet Stage Dolls kom i 1988. I kjølvannet av utgivelsen fulgte turnering i USA. Turnéplakaten ble frontet av slagordet «Twenty Feet Norwegian Rock», og bandet fikk plassering på den amerikanske Billboard-listen med singelen Love Cries, som nådde 46.-plass.^[5] Samme singel var helt oppe på 3.-plass på Billboard Rock Charts.^[6]

Etter tre år ble det fjerde albumet Stripped (1991) utgitt. Albumet var preget av enklere arrangementer, mindre synthesizer og et lydbilde som lå tettere opp til hvordan bandet hørtes ut på konserter. Flakne hadde samarbeidet med den amerikanske tekstforfatteren Bobby Icon på albumet. Singelen «Love Don't Bother Me» ble remikset av den amerikanske musikkprodusenten Ron Nevison.^[7]

Resten av tiåret markerte en roligere periode for bandet. I 1993 ble samlealbumet Stories We Could Tell utgitt, og bandet ansatte Morten Skogstad som fast trommeslager. Samleplata solgte bra, men kom også i en tid da de musikalske trendene holdt på å forandre seg. Interessen var dalende for den type radio-rock som Stage Dolls spilte.^[8]^[9] På midten av 1990-tallet var bandet midlertidig oppløst. Flakne ga ut soloalbumet Shoot the Moon, mens Storli startet booking-byrå.^[9] Bandet kom sammen igjen i 1997, men opplevde liten interesse omkring utgivelsen av sitt femte studioalbum Dig. Selv om Dig ikke ble noen stor salgs-suksess^[10] viste gjenforeningen at bandet fortsatt var produktivt. I forberedelsene til plateinnspillingen hadde Flakne skrevet nærmere 30 nye låter.^[11]

På 2000-tallet opplevde bandet fornyet interesse. Samlealbumet Good Times - The Essential Stage Dolls kom i 2002 og ble en salgs-suksess. I 2004 kom et nytt studioalbum, Get a Life (2004), hvor de fortsatte med et lydbilde inspirert av klassisk amerikansk radio-rock. Også denne gang var den gamle samarbeidspartneren Marc Spiro med på prosjektet, blant annet som medkomponist og korist (long distance).^[12]

Albumet Always ble gitt ut 4. januar 2010, mer enn fem år etter det forrige albumet Get a Life, og 25 år etter bandets debutalbum. Albumet gikk rett til topps på VG-lista i uke 2.

Konsertband

Bandet har alltid prioritert å spille foran publikum. Etter en tidlig og strabasiøs turne i Nord-Norge på starten av 1980-tallet ble bandet gradvis etablert som en konsertattraksjon, og antallet reisedøgn steg betraktelig.^[6] En spesielt aktiv konsertperiode kom mot slutten av 1980-tallet og inkluderte utenlandslansering og opptreden på sentrale rockscener som Marquee Club og Hammersmith i London og Palace i Los Angeles.^[13] Utover på 2000-tallet opplevde bandet en fornyet interesse og gode besøkstall på konsertene.^[10]^[14] I 2003 feiret de 20-årsjubileum med en jubileumsturne.^[14]

Diskografi

Album

Soldier's Gun (1985)
Commandos (1986)
Stage Dolls (1988)
Stripped (1991)
Dig (1997)
Get a Life (2004)
Get a Live (2005) – konsert-CD + bonus DVD
Always (2010)

Samlealbum

Stories We Could Tell (1994)
Rock Box (1996)
Good Times - The Essential Stage Dolls (2002)

Referanser

^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018.
^ (no) «Stage Dolls» i Store norske leksikon
^ Keilhau, Lars.«Stage Dolls ikke nikkedukker…». Aftenposten Aften, 05. mars 1986 – Side: 20
^ Ukjent Forfatter. «USA kontrakt for Stage Dolls». Aftenposten Morgen, 28. mars 1987, Side: 23
^ Wallum, Stian. «Året var 1989 og trøndere rocket Billboard». Adresseavisen, 08. februar 2008 Side: 32
^ ^a ^b Enlid, Vegard. «Gode tider for gamle helter». Adressa, 03.09.2003
^ Gjerstad, Leif. «Stage Dolls Stripper». NTBtekst, 17. oktober 1991
^ Bakkemoen, Kurt.«Mer Dig fra Stage Dolls » VG, 02.09.1997, Side 45
^ ^a ^b Hoel, Ole Jakob. «Trygg på stilen ». Adresseavisen, 05.01.2010, Side 7, Del 3
^ ^a ^b Singsaas, Frode. «Dukkefest på Samfundet». Adresseavisen Morgen, 23.04.2004, Side 24
^ Bakkemoen, Kurt. «Mer Dig fra Stage Dolls.». VG, 02.09.1997, Side 45
^ Ukjent forfatter. «Dette er livet». Adressa, 25.05.2004
^ Ukjent forfatter. «Trygge på seg selv». Adressa, 05.01.2010
^ ^a ^b Bakkemoen, Kurt. «Ny Vår -og ny plate for Stage Dolls». VG, 02.09.2003, Side 41