Morfin er en av hovedbestanddelene i opium og er grunnlaget for fremstilling av heroin, kodein og andre opiumsderivater (opioider) som brukes som smertestillende, hostedempende og stoppende midler. Noen av disse stoffene misbrukes også som rusmidler (narkotika). Det er fare for blant annet pusteproblemer ved overdosering.
Historie
Morfin ble første gang isolert fra opium i 1804 av den tyske farmasøyten Friedrich Sertürner. Han kalte stoffet Morphium etter Morfevs, en gresk gud for søvn og drømmer. Med oppfinnelsen av den medisinske sprøyte i 1853 tok en i bruk det nye stoffet, ofte for å «kurere» avhengighet til opium eller alkohol.
Stoffet ble mye brukt i den amerikanske borgerkrigen, og over 400 000 soldater pådro seg «soldatsykdommen», med andre ord morfinavhengighet.
Faren for avhengighet
På grunn av faren for avhengighet ved langtidsbruk, som skyldes stoffets sterkt vanedannende egenskap, unngår man i dag bruk av stoffet hvis mulig. Likevel regnes kortvarig bruk i en klinisk akutt situasjon som akseptabelt fordi det naturlig nok ikke er like vanedannende.
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
